Jeg og Mia har vært på agilitytrening i dag, og jeg er veldig fornøyd med Mia! Hun har gått hoppehinder, lengde, tunnel, bom, møne, hjul, slalom og pølse som hun aldri har sett før! Hun løp over høyere møne enn det vi noen gang har trent med tidligere, og hoppa gjennom hjulet, selv om hun har syntes at det var litt ekkelt på det andre hjulet vi har trent med før :) Hun løper ikke gjennom hverken tunnell eller pølse på første forsøk, men kommer da gjennom etterhvert =) Bommen syns hun var veldig rar, men da vi først hadde vært over en gang gikk neste gang veldig bra! Hun følger hånda godt også syns jeg, enda hun ikke er vant til det på den måten.
Mia hadde selvsagt noen gledes-fart-utbrudd på banen hvor hun børner rundt og syns at livet (eller løping) er herlig, men kommer alltid tilbake når jeg roper. Glede på ag-banen er jo viktig - eller hva? Jeg er overbevist om at når Mia skjønner hva hun skal, så kommer de raptusene til å forsvinne helt, da kommer hun til å være konsentrert på oppgaven og tenke framover. Nemlig!
Merka at hun ble stressa mot slutten, noe rent stress pga fart og miljøet rundt der, men nok også noe frustrasjon når hun ikke visste helt hva dette gikk ut på. Det skal bli bedre etterhvert ;o) Vakreste Mian min som takler alt på strak pote!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar