mandag 20. desember 2010

På jaktkurs med puddel!

Dette er et innlegg jeg har skrevet til puddelposten, deler det her med dere, uredigert:

Hunder bør få bruke seg fysisk. Hunder bør få mental trening. Hunder bør få utøve naturlig atferd. Som tenkt så gjort!

Gleden var enormt stor da jeg så i puddelposten at det var satt i gang et jaktkurs for pudler med innleid instruktør fra retrieverklubben. Jeg kontaktet Mette som ønsket å få til flere slike jaktkurs og fikk lov til å bli med på de to siste gangene av kurset som allerede var i gang.

Første kurskveld jeg var med på startet vi med å apportere dummier på land, noe som gikk veldig fint. Så skulle en og en hund apportere i vann. Da vi venta på tur stod Mia og fulgte med på hva som skjedde og både peip og bjeffa – det ble jo aldri hennes tur!!! Jeg har aldri sett henne være så ivrig på trening noen gang, det virka som at noe bare klikka på plass i hodet hennes da kroppen hennes skjønte hva oppgaven var. ”Dette kan jeg jo!” virka det som kroppen hennes reagerte med. Mia er en hund som aldri har bada ute så lenge jeg har hatt henne, men hun gikk uti vannet for å apportere gitt! Også i et nytt vann løp hun uti for å hente inn dummiene, oppgaven med å bringe inn ”endene” ble altså tatt svært alvorlig :o)

Neste kurskveld startet vi med at hundene skulle apportere inn dummier fra et felt. Det ble lagt/kastet ut 6 dummier, også skulle hundene plukke inn en og en. Hundene skal da fortløpende finne dummiene (endene) så fort som mulig og levere til eier. Det er jo da en fordel hver gang hunden løper ut igjen, om hunden husker noe av hvor de resterende dummiene er. Da Mia ble sendt på første gang håpet jeg at hun i hvert fall skulle klare å finne en. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Hun løp ut til den første, stoppet, snudde seg mot meg, løp videre til nummer to, stoppet, snudde seg mot meg, løp videre til nummer tre osv. Hun apporterte ingenting før hun hadde markert for meg hvor alle lå, så begynte hun å plukke dem inn. Det er visstnok ikke helt sånn det skal se ut når det er ferdig, men jeg var mektig imponert, jeg – snakk om å ha full kontroll på området!

Vi jobbet også med tapt apport, noe Mia også syntes var fantastisk gøy. Kombinasjonen løpe i skogen OG være på jobb tror jeg passet henne ypperlig J Jeg kastet en dummy ut i lyngen da jeg og Mia gikk sammen på stien, så snudde vi og gikk langt tilbake igjen, før jeg koblet henne løs og sendte henne tilbake for å hente den. Mia fulgte stien tilbake konsekvent hver gang, da hun var på høyde med hvor jeg hadde kastet ut dummien hoppet hun rett ut på dummien, plukket den og kom tilbake med den. Flinke hunden! Hun lette aldri etter dummien i området jeg hadde kastet den, akkurat som på feltet hadde hun full kontroll på hvor den lå, gikk bare direkte på den og hentet den, jeg så faktisk aldri at hun søkte etter dummien på tapt apport.

Helt til slutt var vi nede ved vannet og trente igjen, og Mia hylte og bjeffa når hun så at de andre holdt på. De skal jo ikke ha lyd når de jobber, så det skal vi jobbe med, men foreløpig er jeg bare vanvittig glad for at hun syns det er SÅ gøy å holde på med jaktaktiviteter. Det er noe nytt for meg at de skal se hvor gjenstandene i feltet og den tapte apporten detter ned hen. Jeg er vant til at feltet legges ut før hunden tas ut av bilen (jf. bruks), og at du på tapt apport bare mister en gjenstand uten at hunden får det med seg for så å sende hunden tilbake for å lete den opp. Men alle hundesporter har sin egen måte å gjøre det på, og på jakt ser jo ofte hunden hvor fuglen detter ned.

Dette var en kjempefin treningsform, og ikke minst var det veldig gøy å se hvor mye som ”bare lå” i Mia. Dette kunne hun! Jakttrening er et helt nytt område for meg, og selv om jeg aldri skal gå på jakt, så er jakttrening noe en jakthund har godt av og liker å holde på med, det er jeg overbevist om. Mia har nå også sagt tydelig fra om at hun faktisk syns at dette var morsommere enn alt det andre vi driver og trener på! Jeg har derfor meldt oss på to jaktkurs til i juli, vi må jo fortsette å finne mer ut av denne, for oss, nye hundesporten.

Jeg oppfordrer dere alle til å la puddelen deres bruke seg mye og mangfoldig både psykisk og fysisk. Det er vanvittig mye en kan gjøre med hund som kan gjøre en puddel lykkelig og sliten etter økter med trening. For min hund viste det seg å være jakttrening for pudler/retrievere som overgår alt annet vi tidligere har trent på, selv om hun liker det og.

Min puddel ser ikke alltid ut som en puddel grunnet min bestemmelse om å bruke tiden jeg har sammen med hunden på helt andre ting enn pelsstell. Jeg har fått forespørsler om det er portugisisk vannhund, riesenschnauzervalp, blanding og labradoodle. Men INNI hunden, der er det en puddel – med sine jaktegenskaper i behold!