mandag 30. april 2012

Svar på Dinas mystiske sykdom?

Vi har fått prøvesvar fra dyrlegen i dag!

Nummer 1. Vi testa Dina for Borelia i januar. Den kommer tilbake med svar på to verdier, hvorav den ene er innenfor normalen, den andre er i grenseland. Får derfor beskjed om å ta en ny prøve om noen måneder, for om den andre da også har gått ned til å være innenfor normalen, så har den jo vært synkende, og da kunne man kanskje si at hun mest sannsynlig har hatt borelia, og at verdiene nå var på vei ned. Et svar som var helt innenfor hva man kunne forvente på mine hunder; ingenting klart... Alternativ to var at dette var Dinas normale verdier, og at hun dermed ikke hadde borelia. 
På testen vi tok igjen nå, så får hun samme svar som sist; normal på den ene verdien, i grenseland på den andre. Mest sannsynlig er dette derfor hennes normale verdier på de to prøvene. 

Nummer 2. Vi testet henne denne gangen også for Mysthenia Gravis (muskelsykdom). Dere kan jo gjette tre ganger hver på om resultatet var entydig... På denne prøven er det også to verdier som blir målt. Begge to lå i grenseland. Prøvene ligger ganske langt fra å være negative, men de bikker heller ikke over i de verdiene som gir et klart "ja, hun har mysthenia". 
Den "positive" nyheten er at veterinæren hadde hatt to liknende tilfeller de siste årene, hvor begge to starta på akkurat samme verdi som Dina har nå. Veterinæren hadde satt i gang behandling som om det var mysthenia (tablettbehandling), og begge to hadde blitt friske. Tablettene virker ikke om det ikke er mysthenia hun har, og derfor er det jo i grunn bare å kjøre på og se om hun blir bedre eller ikke. Veterinæren er optimistisk, og det er i grunn jeg og. Dyrlegen sier at med hennes sykehistorie (og det er jo omtrent ingenting annet hun nå ikke er sjekket for....) og symptomer, og nå også disse prøveverdiene som i hvert fall ikke er negative, så er det ganske sannsynlig at hun har mysthenia. 

Jeg må jo si at jeg håper det er mysthenia hun har.... Jeg ønsker meg ingen syk hund, ikke minst for Dinas del, men spørsmålet har jo ikke det siste året vært OM hun er syk, DET har jeg vært helt sikker på, spørsmålet har vært hvordan syk hun er.... Det å få et endelig svar på det (ikke det at det er helt endelig med de prøvesvarene Dina driver og serverer men....), og at det kan behandles med tabletter, det hadde vært helt fantastisk!!!

Veien videre? Hun skal ha to tabletter tre ganger om dagen. Hun skal inn til veterinæren for å ta nye blodprøver hver 3. måned for å følge med på om verdiene endrer seg. De to andre hundene som starta på samme verdier som Dina hadde begge to helt negative verdier på blodprøvetaking nummer fire etter påstartet behandling. Det er altså snakk om behandling over ett år..... Laaangt tidsperspektiv, men det er greit så lenge hun blir bedre. Og hun kan ha et liv sånn som hun lever nå; moderate turer, trening og kos :)

Lille, vakre, Dina'n min =)

tirsdag 24. april 2012

Å hjelpe en NAVansatt gjennom et NAVmøte

Å være syk innebærer mye nytt. Feks dialogmøte hos NAV.

Jeg hadde gjort den feilen å åpne Barnehagens post fra NAV for noen uker siden. All post som er adressert til barnehagen er det alltid jeg som åpner. Det er jeg som er den lederen som er i barnehagen, og posten skal jo åpnes... (Har testa å ikke åpne posten, å la det ligge til min leder kommer. Da skjer en av to ting: 1. Han åpner posten, og da hender det at vi får beskjeder for sent, fordi han ikke er innom så ofte. 2. Min leder spør hvorfor i alle verden jeg ikke har åpna barnehagens post, jeg må da forstå at det ikke kan ligge en sånn bunke på kontoret.) Så når det er adressert til barnehagen, så åpner jeg posten. Står det "v/ leder" eller ledrens navn, så åpner jeg selvsagt ikke.

Brevet fra NAV var adressert til barnehagen, intet mer, intet mindre. Så jeg åpnet brevet, der stod det at jeg var innkalt til dialogmøte 24. april klokka 10, det var bare å møte i resepsjonen. Ta med bevis på igangsatt behandling, oppfølgingsplan skal være sent fra arbeidsgiver senest en uke før møtet. Jeg møter opp i tide og har med meg det jeg skal, og jeg visste at arbeidsgiver hadde sendt planen for lenge siden. Aner derfor fred og ingen fare.

Da NAVa (NAV-dama) kom og hentet meg sier hun "hvor er arbeidsgiveren din?". Jeg: "Jeg tror han er på ledermøte i bydelen jeg jobber i...??". NAVa: "Får ringa og høre om han er her snart da". Jeg: "Hvis det er tilfellet at han skulle vært her nå, så vet ikke han om det, så han kommer ikke". NAVa: "Da går jo alt i grus. Det går ikke an å ha møte uten arbeidsgiver".
Jaha - tenke raskt - NAVa har bestemt seg for at møtet kommer til å bli mislykka allerede før vi har kommet inn på møterommet. Jeg derimot har ikke tenkt til å gå derfra med en dårlig følelse, og jeg skjønner at det er opp til meg å få til det.... :)

Vel inne på kontoret fortsetter NAVa å fortelle om hvorfor det ikke er vits i å ha møtet, og foreslår at jeg bare går igjen, hun trenger ikke bruke tid på dette. Hun er også rimelig irritert på at jeg har åpnet et brev som er adressert til barnehagen. En én-avdelings-barnehage hvor jeg har som jobb å ha kontroll over barn, ansatte, kontorarbeid, møter, kurs, veiledning, avtale med samarbeidspartnere OG å åpne post (jf. avsnittet lenger opp....). Jeg legger meg helt flat på at det er min skyld at sjefen ikke er på møtet - for jeg har jo ikke skjønt at brevet fra NAV var til sjefen min, eller at han skulle vært med på møtet. Og hvorfor ikke det? 1. Brevet var ikke adressert til leder. 2. Det står ikke i brevet at leder skal være med. Rett og slett!
Dette tror ikke NAVa på. Så vi finner fram hvert vårt eksemplar av det utsendte brevet, og leser oss sammen gjennom avsnitt for avsnitt. Jommen meg står det ikke EN ENESTE GANG at andre enn meg skal være med. De har riktignok nevnt at lege kan kalles inn til å være med, men at det har de ikke sett nødvendig i denne saken. NAVa slutter til slutt å mase om dette med sjefen, da jeg fortsetter å legge meg flat  for at det er min skyld at jeg ikke har gitt han brevet(Ikke skap dårlig stemning ved å stå på ditt når det ikke er nødvendig..).
Jeg kan trøste NAVa med at misforståelsen skjedde fordi jeg aldri har vært så syk før, så jeg har aldri vært på dialogmøte med NAV. Og jeg SKAL huske å ta med sjefen om det blir noe en annen gang...

I sin miserabelhet bak skrivebordet spør jeg NAVa hva møtet skulle handle om (konkretisering og å snakke om "sak" er viktig). "Om din situasjon og tilrettelegging på jobben". Jeg: "Jammen det kan jo vi to snakke om uten sjefen min også, når jeg først er her". NAVa: "Arbeidsgiver kan ikke si noe om tilrettelegging på jobben når de ikke er her". Jeg: "Jeg kan si noe om det jeg..?". NAVa: "Vi to kan ikke bestemme hva din arbeidsgiver kan gjøre av tilrettelegging". Jeg: "Min arbeidsgiver er veldig grei med sånt, de hører på meg hvis jeg foreslår noe vi kommer fram til her. Særlig om det står i referatet at det og det kan anbefales". NAVa: "Det blir ikke noe referat fra dette her. Referater gidder jeg bare å skrive om arbeidsgiveren din hadde vært med. Det blir bare et internt notat for dette".
Snakk om positiv dame.

Jeg bestemmer meg for å snu det vi er inne i (å snu negative spiraler er viktig), og begynner ut av det blå og snakke om at jeg har begynt å trene, og at det også ble anbefalt fra behandler. Da tar NAVa fram tidenes dårligste kopi av en brosjyre om treningstilbud. Jeg tar i mot smilende, lener meg fram og er kjempeengasjert (positiv forsterkning er viktig). NAVa kommer i siget og forteller masse om opplegget. Hun blir til og med så ivrig at hun går ut for å hente to dårlige kopier til om andre treningstilbud (hvordan noen som helst skal få vite noe om disse tilbudene ved å se på de kopiene aner jeg ikke, da det ikke går an å se hva som står der...). Men jeg fikk med meg at trening er løsning på nesten alle problemer i verden.

Jeg går så over til å snakke om dagens tilrettelegging på jobben og framtidsutsikter osv. NAVa følger opp med noen spørsmål, og jeg svarer villig (positiv forsterkning er fortsatt viktig), og stiller henne noen spørsmål som hun kan svare på (mestringsfølelse er viktig). På slutten av møtet sier NAVa "Da fikk vi jo gjort noe på dette møtet likevel da!" (høres ganske overraska ut). Ja tenke seg til.

Det er ikke så vanskelig å få gjort jobben sin når man har kunder som har lest "Don't shoot the dog!" og andre bøker om læringsteori, er gode på å skille sak og person, har jobba mye med å snakke med mennesker og få dem til å se nye sider og komme med nye ideer, og ikke minst hadde bestemt seg for på forhånd at møtet skulle bli bra.

Jeg hadde problemer med å holde meg da jeg tok NAVa høytidelig i hånda og takka for hjelpen før jeg forlot kontoret. Jeg tror ikke NAVa vet hva som traff henne rundt klokka ti i dag, men jeg håper det har ringvirkninger!


lørdag 21. april 2012

helg

I dag har jeg vært i skogen i fire timer med hverdagslydighetskurset. Vi hadde sol, regn, snø og overskyet om hverandre - men en fin og hyggelig tur ble det :)

I morgen er det siste dag på triksekurset, og andre gangen på rally2-kurset. Meldt en del regn i morgen, men håper på at det ender sånn som sist søndag, med bedre vær enn det er meldt =)

Det har vært mye kjør med hundekurs de siste ukene, nå har jeg fram til og med torsdag, og så roer det seg betraktelig ned for en periode. Det er godt jeg elsker å ha kurs, det gjør det jo veldig lett å komme seg på jobb ;)

Jeg begynner på jaktkurs med Mia 7. mai, og det er deilig å kunne dra på kurs uten å passe på alt av forberedelser osv, kun kose seg med egen hund! Samtidig må man jo gjøre lekser når man går på kurs, det slipper man å tenke på med egen hund når man holder kursene selv - da bare gir man lekser :-P

Jeg har bestilt veterinærtime for å ta blodprøve av Dina på onsdag - ny test for borelia også skal vi teste for Mystenia Gravis. Veldig spent på både om verdiene for boreliose har gått ned (for da er det sannsynlig at hun har hatt det), eller om hun får påvist noe på MG. Ikke godt å vite på den hunden.... Om det er boreliose hun har hatt, så er det ikke noe behandling for det ifølge veterinæren (som jeg mistenkte), og man kan jo få alle mulige symptomer av den sykdommen, og det kan gå i bølger. Sånn sett er hun jo innenfor der da. Men jeg skulle gjerne hatt noe helt håndfast og konkret - som kunne behandles.... Det er så jævlig å se når hun har det dårlig. Hun kommer seg jo igjen "av seg selv", men det er jo et spørsmål da, hvor lenge hun skal ha vondt mens jeg går og venter på at hun skal bli frisk igjen... Når er nok nok? Hvor mange dager skal hun lide, når det er sånn at jeg vet (i hvert fall har det vært sånn til nå) at hun blir bedre igjen, hun må bare lide seg gjennom dette først. Fryktelig vanskelig. Også vet jeg jo med dette allerede nå, at hvis det er dette som gjør at hun må avlives, så vil jeg alltid kunne tenke at "hadde du venta bare til i morgen, så hadde hun kanskje vært bedre igjen, og da hadde du ikke trengt å avlive". Kan ikke tenke så mye på at dette kan skje. Må konsentrere meg om her og nå - og akkurat nå går dett greit.

Dina kan gå turer med grei nok lengde på. Vi går ikke i veldig krevende terreng eller veldig langt, og i hvert fall ikke de to i samme slengen. Jeg ser at hun blir sliten særlig i oppoverbakker, hun går saktere, mye i passgang, hun peser noe, også pleier hun og stoppe å snuse på busker når hun trenger pause. Da snuser hun på en og en gren - opp og ned på en grein, for så å flytte seg to cm og så opp og ned på neste grein. Tror Dina fant ut et sted på sykdomsveien at hun trengte pauser før jeg klarte å se det på henne, og hun har da valgt denne taktikken. Nå når jeg er oppmerksom på at hun blir sliten, så ser jeg jo at hun viser sliten-tegna sammen med denne snusinga. Hun stopper aldri opp og snuser så nøye at det tar så lang tid ellers. Hun harker også noe, en lyd som kommer fra halsen, i tillegg til at hun har en annen lyd som jeg syns virker kommer fra lungene/brystet, men røntgen viser ingenting. Ingen bombe, det, med den hunden :)
Dina kan være med på treninger. Hun bør ikke hoppe for mye, og vi må ha vel tilpassede godbiter, hvis ikke setter hun de i halsen, og det hender de harkes opp igjen uten at hun egentlig har satt de fast også (virker som en refleks fra halsen bare sender de opp igjen som et rekyl). Innimellom hopper hun likevel (hun er et hoppedyr, og av og til kan et hopp ikke stoppes, rett og slett :)) Av og til lager også de veltilpassede godbitene noe trøbbel i halsen, og da må vi ta en liten pause, ordne opp i godbit/hals-problemet, før vi kan gå rett i trening igjen, det er snakk om 3 sekunders pause, og går greit.
Dina kan være kosegris hjemme. Og det er hun jammen god på også! Etter at vi fikk mer orden på muskelvondten i ryggen, så har hun blitt mye mer kosete, hun vil gjerne sitte på fanget, og oppsøker mye oppmerksomhet fra meg. Jeg går selvsagt rett på, for jeg syns bare det er helt fantastisk at hun vil og orker at jeg tar mye på henne, som hun ikke likte så godt at jeg gjorde før da hun hadde vondt. Hun liker å søke etter godbiter inne, og det går helt bra ift halsen - den blir verre med stress, og hjemme har hun ikke det samme stresset som gjør at halsen går så mye i stå. Tyggebein kan hun også få, men hun får ikke griseører lenger, etter en episode jeg hadde her når halsen hennes krølla seg til da hun lå og tygde. Jeg skulle hjelpe Dina å få griseøret ut av halsen (hørtes ut som hun holdt på å bli kvalt), men dyret jobber jo bare enda mer iherdig med å få svelget det unna når hun ser jeg kommer i mot - MITT griseøre! Dumme dyr - når man har den innstillingen til å få hjelp til å ikke dø av kveling, så blir det ikke mer griseører (hun lager en våt "klump" av dem som hun forsøker å svelge - ikke lurt). For øvrig så har MG halsproblemer som symptom, så blir veldig spennende å se om det er noe i den prøven altså!
Dina har det bra! Dina er en glad hund nå, hun fungerer fint i hverdagen. Hun vil gå tur, hun vil trene, hun vil kose med meg og Karl Magnus, hun vil være sammen med Mia, hun blir kjempeglad for å se vennene sine Nico, Ingunn, Mocca, Vera, Abby, mamma, pappa og alle barna i spesialklassen hun jobber i innimellom, hun vil spise mat (masse mat....), hun vil gjerne klippes eller klippes klør på om det gjør at Mia slipper (verdens beste lillesøster), og jeg er ganske sikker på at hun vil bo her hos meg, og at vi gjør det beste ut av situasjonen :o)

Verdens beste Dina!

søndag 8. april 2012

Freestyleintrokurs kurs med Dina!

I dag har jeg og Dina vært på freestyleintrokurs, i samme ånd som rallyintrokurset (se forrige innlegg). Innlegget blir mest om snurre-treninga vår :o)

Vi startet treningen på kurset med håndtarget, først med hånda stille, så med å flytte på hånda og hunden følger etter, så skulle vi føre hånda rundt i en "snurre" så hunden gikk rundt sin egen akse. Merete er litt sær og gjør ting på egenhånd... Men vi fikk da til ting for det!

Vi tok et par repetisjoner på stille håndtarget (for det kan Dina fra før). Så skulle vi egentlig gå over til å trene på at hunden følger hånda for å kunne bruke det i en snurr. Men jeg vil ha hånda mi mest mulig stille om jeg skal bruke den til sånne sirkeløvelser, fordi jeg vil at hunden skal starte bevegelsen selv, ikke starte å gå fordi jeg drar den i gang med hånda (jf. sånn jeg maser om på mine kurs når hundene skal lære å sirkle rundt fører - hundene skal gå til håndtargeten(som er plassert ulike steder), de skal ikke dras i gang av en "lokkehånd" - og det er bare fordi jeg ikke gidder å bruke tid på å fjerne bevegelsen som setter hunden i gang i etterkant, det er bedre om hunden bare starter av seg selv fra starten av, også om man bruker targethånd for å få de rundt). Så da gikk jeg rett over på å sette ut hånda ulike steder i en "snurr" (i rett retning hele tiden, så hun bare fikk masse erfaringer på å snurre mot rett side). Vi har kun shapa "danse", som er til Dinas venstre side, så vi jobba nå med "snurre", som er til Dinas høyre side. Forskjellen nå var jo da at jeg ikke frishapa, jeg jobba med targethånd for å få henne til å bevege seg i rett retning.

Så lenge jeg ikke gikk for fort fram, så gikk dette ganske bra! Hun har etter frishapinga til venstre hatt helt oppheng på å bare skulle gå den veien, så sånn sett gikk det veldig fint :) Litt problemer med å starte snurren av seg selv om targethånda ble satt på midten av sirkelen, hun trengte litt hjelp av en nærme targethånd i starten av sirkelen for å komme i gang. Da vi hadde gjort dette en god del, ispedd noen pauser av diverse slag, så tenkte jeg at tiden var kommet for å teste å frishape det fram. For nå hadde hun jo en god del erfaringer på å snurre mot høyre ferskt i minnet.

Må le av den hunden ass. Jeg satte meg klar med godbiter og klikker, Dina tilbyr "danse", rygge, bukke, bite eier i hånda, gå rundt, sirkle, bjeffe, sitt og dekk i et forrykende tempo. Men det var "danse" som gikk igjen mest. Altså helt opphengt på å gå feil vei ("feil" ift hva vi skulle øve på nå). Starter med å klikke henne for å ha hodet i ro (alternativet hennes var å slenge hodet mot venstre før jeg rakk å tenke meg om). Steg 1 på "snurre" er altså "ha hodet i ro". God logikk. Så begynte jeg å klikke henne for bevegelse i kroppen som ikke dreide seg om å gå til venstre. Stort sett satte hun seg eller rygga. Steg 2 for å lære "snurre" er altså å belønne "sitte" eller "rygge". Så tenkte jeg at jeg skulle klikke for at Dina ser mot høyre. Det gjorde hun aldri, men hun så en del mot venstre... Fordi hun ikke får respons på det, så snur hun seg tilbake til meg. Jeg klikker for det. Steg 3 av "snurre" mot høyre er altså "ombestemm deg igjen etter du har begynt å snurre mot venstre". Regner med at alle nå ser hvor nærme jeg er å få en hund som snurrer mot høyre?? :) Vi er altså forbi belønning for "hode i ro" og "sitt" og rygg" og i ferd med å avslutte "snu deg mot venstre og kom samme vei tilbake igjen til utgangspunktet".
Men SÅ kommer shapingens gleder inn :o) For nå har Dina begynt å lure på om det kan være det at hodet snur seg litt til høyre når hun ombestemmer seg fra "danse" som kan være greia. Innimellom tester hun å begynne på "danse" før hun snur seg, men mer og mer så tester hun å stå stille og bare bevege hodet ørlite grann mot sin høyre. Jippi!!! Fikk fram litt mer og mer hodebevegelse til høyre, og på slutten også noen steg (litt tilfeldig tror jeg men). Så kjørte jeg noen runder med håndtarget igjen, og nå starta hun mye bedre selv!

Så godt at to metoder kan hjelpe hverandre så fint :o) Også bare elsker jeg shapingprosessen. Når jeg har god tid og kan klikke for det som virker som helt feil ting å klikke for, men så blir resultatet rett likevel. Som da jeg skulle trene tantes husky til å gå pent i bånd, og jeg i starten klikka for at han trakk (men litt mindre enn han kunne gjøre), så for at han trakk forsiktig, så for at han gikk i stram line men uten å legge all vekta på, så for at han begynte å få med seg når jeg endra tempo, så for å gå foran meg med litt slak line, og helt til han på slutten gikk rundt meg på tur, og ba om lov når han ville bort på et gress eller for å få tisse på en busk som var utenfor båndets lengde - og som nå som jeg oppdager på Dina at hun er så opphengt i "danse" at jeg må klikke for ting som slettes ikke ser ut til å bli "snurre". Når jeg driver med sånt som det, da føler jeg at man har bevist at man har stor tro på metoden - at det KOMMER til å virke. Og jeg elsker det! Å jobbe sånn, og å se hvordan det virker. Jeg jobber ikke sånn så mye, for jeg føler at jeg må ha mye tid for å få prosjektet ordentlig ferdig. Men det er gøy!!!

Dinas "snurre" er jo langt fra ferdig, og jeg kommer til å fortsette å jobbe med begge metodene tror jeg. Kanskje mest fordi jeg så underveis at håndtarget ut fra meg (som det ble i dag) kan egentlig være et fint signal til Dina om at hun skal gjøre "snurre". På "danse" som hun bare kan fra frishaping, så har jeg naturlig nok ikke et håndtegn på det. Men det KAN være lurt å ha et håndtegn på noen av øvelsene i freestyle, om hunden ikke skulle høre hva du sier pga musikken, eller den blir forstyrra av noe utenfor. Men de må jo kunne det på bare kommando også!

Resten av tiden trente vi på baklengsslalom - og Dina overrasker med å kunne det bedre enn jeg husker å ha lært henne det. Alltid fint det. Hun snur seg fint etter å ha rygga ut også, og vi begynte å fjerne at hun får belønning for hvert ben, hun måtte gå to ben innimellom før hun fikk belønning og jeg varierte hvor hun starta, slik at belønninga kom på ulikt sted. Hun har av og til litt problemer med å starte rygginga. Å si at det er et problem er kanskje litt dårlig gjort mot Dina, det er bare at jeg vil at hun skal starte med en gang, og ikke sette seg ned og tenke over det litt først.... Så jeg kan ha noen økter hvor fokuset bare er raske starter. Også må jeg være forsiktig med å ikke dra strikken for langt når det gjelder hvor langt hun må gå før belønning, hun hadde tendens til å bli litt frustrert av det, og jeg tror det kommer av at hun kanskje egentlig ikke kan det så godt som hun presterte i dag (jf. mine tanker om at jeg kanskje egentlig ikke har lært henne å være på det nivået vi drev på i dag.... Det var bare det at hun gjorde det så himla bra helt av seg selv helt fra starten av! :o))

Etter at vi hadde fått igang bakbena med å gå baklengsslalom, så satte vi i gang med å rygge rundt meg. Flinke Dina! Har en del igjen før den er perfekt, men hun er jammen god!! Tror jeg skal være flink framover til å starte henne fra ulike posisjoner rundt meg, at jeg ikke starter med henne på venstre side hver gang. Om Dina etterhvert skjønner at hun skal gjøre samme bevegelse uansett hvor "på kroppen min" hun er, så tror jeg den blir lett å slå sammen til en sammenhengende bevegelse.

Flinke Dinaen min som kan mer enn jeg tror!

Helt på slutten en kommentar om Mias trening til canis-cup: På trening i går lå hun helt stille med kropp og ben, bare hodet beveget seg for å slikke litt snute og ta øra bakover da forstyrrelsen (Lajla) kom og slang rundt på leka hennes, frista med stemmen og dro leka "hoppete" på bakken. Verdens beste Mia! Jeg har vurdert om jeg ikke skulle starte Mia på neste cup-dag, for jeg syns det hadde vært forbanna synd om forstyrrelsene der skulle ødelegge hennes egentlig svært gode og stabile fellesdekk. Jeg har jo glemt å trene dekk med forstyrrelser nærme Mia, og i starten av denne treninga (som vi begynte med for halvannen uke siden), så reiste hun seg opp på absolutt alle forstyrrelser, uansett hvor små og snille jeg syns jeg lagde dem, så spratt Mia opp HVER gang. Skikkelig god trening. Men så plutselig bestemte hun seg for å takle forstyrrelsene (ikke vet jeg hvordan eller hvorfor hun bestemte seg for dette), og etter det har det gått vanvittig bra, den ene kraftige forstyrrelsen etter den andre. Så nå satser jeg på at den gode trenden fortsetter, og at vi klarer brasene på konkurransen på torsdag :o)

lørdag 7. april 2012

Rallyintro med Dina!

Jeg har kommet på hva det tredje kurset Dina skulle på var - to dager i påsken, en med rally, en med freestyle.
I går var vi på rallylydighetskursdagen. Jeg koste meg!! Og det gjorde nok Dina også.

Hadde meldt oss på et introkurs i rally. Hovedsakelig fordi jeg egentlig ikke har grunntrent Dina så mye... Hun har "lidd" litt under å være hund nr 2 (hund nr 2 kan nemlig alt nr 1 kan, enda man brukte mye tid på jobbe det inn med nr 1, og ikke har brukt nesten noe tid på det med nr 2. Et merkelig fenomen det der...). Men det biter jo selvsagt en selv i rumpa, som alt annet :o) Dina har gått rally med å kunne sitt, dekk og å følge etter håndtarget. Stakkars hunden har jeg egentlig ikke trent ordentlig i fvf, ikke kunne hun holter osv. Men det meste går når de kan sitt, dekk, håndtarget og egentlig bare går på venstre side av seg selv. Jeg har levd godt på den i klasse 1 og 2... Men i det siste har jeg begynt å trene mer ordentlig på disse grunntingene. Det KAN jo være greit å ikke måtte bøye seg ned (langt ned til en sheltie) og bruke håndtarget og styr og årn bare for at hun skal sette seg noenlunde rett på en holt. Litt enklere om hun bare satte seg av seg selv liksom :o) Og ikke minst hadde en forståelse av hva vi holdt på med, he he :)

I forbindelse med dette, så tenkte jeg at vi får begynne på bunn, og meldte oss på et introkurs, regna med vi skulle jobbe med noen grunnøvelser. Vi startet med å trene på omvendt lokking, og vi jobbet også med en ny variant for meg, slenge godbiter i skål som de bare skal overse, for å få belønningen jeg har i andre hånda. Jeg trodde vi skulle slite med den, men Dina testa ikke å gå i skåla for å ta de en eneste gang. Det gikk så bra at jeg tror vi gjorde noe feil ;) Skal teste med ny skål som lager mer lyd neste gang. Fikk også tips om en lignende øvelse med godbiter på gulvet som hunden skulle gå over. Den skal vi også få gjort en dag.

Så trente vi "ikke bry deg om kjeglene"-øvelse. Dina har de siste konkurransene godt bort og snust på eller tråkka på flere skilt, fordi hun tror det er targeter. Dette var ikke et problem før vi begynte med mer targettrening for å si det sånn =) Så jeg har jobba litt med å få det bort igjen, hovedsakelig med å være tydelig på hva vi skal, altså gi kommandoene i tide, og holde god nok avstand til skiltet, slik at det ikke blir SÅ naturlig å tråkke på det i forbifarten. Det har virka greit nok det, men noe henger igjen. I tillegg har vi trent fremmadsending til kjegle, og da er det ikke rart man blir en litt forvirra sjel når kjeglene plutselig IKKE skal gås bort til likevel. Vi fikk jobba masse med det i går, å klikke så hyppig at hun ikke skal rekke å gjøre feil, først med meg nærmest kjeglene, deretter med Dina nærmest kjeglene. Tror hun i løpet av veldig mange runder hadde fire ganger hvor hun gikk bort og testa om det var å gå bort til kjegla som var jobben. Da begynte vi på nytt, fikk belønna henne før der hun gjorde feil sist, Dina var opptatt med å spise godbit mens vi passerte kjegla, og voila! så hadde hun noen erfaringer på å passere kjegle uten å snuse på den. Deretter var det bare å passere igjen, og det gikk som smurt.
Som et siste ledd la jeg inn litt sladretrening på kjeglene, og det fikk også veldig god effekt. Hun hadde noen runder på slutten hvor hun ser på kjegla og er på vei mot den, men snur og velger å komme til meg istedet for å gå bort til den.
Så første del var egentlig litt mer "ignorer kjegla, se på meg"-trening. Siste delen går på når hunden ser kjegla likevel, hva skal den gjøre da. Fungerte fint.
Det var så deilig å være på kurs med Dina igjen. Lenge siden! Det var også faktisk deilig at det ikke var ag-trening, men at vi to gjorde noe "tett samarbeidsaktig" sammen. Koser meg med verdens beste Dina når vi har god ro og fokuserer bra og klarer å få til riktig så mye! En god økt!

Så hadde vi to små kombinasjoner med rallyskilt. I konkurransepsykologikursets ånd, bestemte jeg meg på forhånd for hva jeg skulle gjøre med Dina underveis i banen, og ha fokus på det.
Dina ble veldig fokusert på de som stod og var publikum, og dempa veldig. Jeg merka det med en gang jeg kom innafor gjerdet, og begynte da å bruke sladretrening på det. Det skulle jeg ikke gjort. Når det gjelder mennesker (som Dina egentlig ikke bryr seg så mye om når de ikke tar kontakt med henne), så tror jeg slardetreninga egentlig bare forteller henne at de er noe å passe seg for... Men da vi kom i gang og gikk banen, så gikk det greit, jeg gjorde det jeg skulle ift å gi kommandoer på rett sted osv, men hun dempa en del. Tid for tilbakemelding fra instruktør, så rett ut å gå samme banen en gang til. Instruktøren var enig i at hun dempa veldig, og jeg fikk egentlig bare beskjed om å rose høyere, snakke mer med henne, da hun kommer opp av det. Så da gjorde jeg det - og det gikk mye bedre, hun løfta seg veldig! =) Et stort pluss var at all treninga på på plass og holter begynner å virke, hun går nærmere, og ikke minst så setter hun seg av seg selv på holtene (minus en gang, hvor jeg hjalp henne med håndtarget for at hun ikke skulle bli alt for skjev). Vi har også trent mye på "sitt opp" i det siste (har plutselig oppdaga at hun ikke kunne det, og ikke kunne hun lokkes opp i det heller. Jammen ikke greit å holde styr på to hunder og hva de ulike kan... Tror to holder med andre ord), og jammen gjorde hun ikke "sitt opp" flere ganger både utenfor og inni kombinasjonene på kursstedet. Det er første gang jeg har fått testet om det går an å bruke kommandoen, vi har tidligere bare jobba med å få inn bevegelsen. Flink hund!

Så bygde de om banen så vi skulle gjøre det samme en gang til, men med ny kombinasjon. Klok av skade tenkte jeg at "nå bare går jeg inn, tar henne inn på plass og begynner å gå, vi bryr oss overhode ikke med de menneskene som står og ser på". Flinke meg tenker over hva jeg skal GJØRE, og er riktig fornøyd med meg selv. Men så virker det ikke - hun demper de som står og ser på nå også, før vi har startet. Ikke så ille som første gangen, men det var ikke sånn jeg syns det skulle se ut (altså ikke sånn jeg hadde sett for meg i mitt hode, når jeg var flink å gå rett på, vise vei og ikke bry meg om de rundt). Raskt over til plan B (flinke meg igjen!) - sett henne ned på plass og belønn "på plass", IKKE at hun tåler menneskene rundt. Da var vi klare til start innen rimelig tid, og vi gikk på fra start, fortsatt med mye ros og høyt snakking. Og det virker det!

For øvrig ble jeg litt nervøs av å skulle gjøre noe i den ringen mens de andre så på, så jeg fikk trening i å skyve bort tanker og å konsentrere meg om jobben min (som er å ta vare på hunden selvsagt).

Det var et godt kurs for meg og Dina; vi fikk kvalitetstid sammen, vi fikk trent på at vi ikke trenger å gå bort til alle kjeglene vi ser, jeg ble nervøs og fikk trent på å trenge bort de tankene, jeg fikk erfaring med hva jeg kan gjøre om Dina demper veldig de som står rundt (ikke bry oss om det, og konsentrere oss om å jobbe med og belønne øvelsene, ikke noe annet), og jeg fikk noen nye ideer til selvbeherskelsesøvelser.

Fin-fin dag i går!!