Romjulstrening

I dag har vi vært på den årlige romjulstreninga. På forhånd hadde jeg faktisk skrevet lapp med hva jeg skulle øve på med begge hundene, fem ting hver. Mitt forsøk på å være en smule strukturert på trening :o)

Vi begynte med nummer en på lista - agilityslalom - med begge hundene. Jobba med fire pinner og at de skulle gå selvstendig fra starten av. Dina søker nå inn første port alene, som var det jeg skulle oppnå. Vi avslutta da jeg kunne sette skåla etter andre port, og hun gikk inn første og fikk vær så god og gikk ut andre for å ta godbiten.

Mia har skåla etter siste port, og målet mitt er jo egentlig at hun skal gå alt alene, og vi starta også med det. Men før jeg visste ordet av det tok jeg meg selv i å drive og følge henne fram. FY til Merete, og skjerpe seg til neste slalomtrening.

Dinas neste var innsitt venstre side, og det går veldig bra om jeg viser med armen. Hjelperen skal selvsagt bort snart....

Og så fikk vi tilbud om å være med på en rally-bane som noen andre hadde satt opp, og da gikk resten av mitt program i vasken :o)

Det var øvelser fra klasse 1-E med i den banen, og jeg starta friskt med Dina =) Vi starta skikkelig bra, og Dina gjorde det hun fikk beskjed om! Vi kom oss helt til skilt 16 eller noe, da Dina begynte å snuse veldig på bakken. Vet ikke om det lukta veldig godt akkurat der, eller om det faktisk hadde blitt litt mye for henne. 15 øvelser hun egentlig ikke kan veldig godt strakt etter hverandre kan jo bli mye for noen og enhver.... Jeg MÅTTE jo bare teste om det gikk.... ;o) Hun kom på igjen etter et par skilt, og vi avslutta godt syns jeg. Må jo ta litt i betraktning at hun blir kasta ut i en bane hun ikke er veldig stødig i...

Mia sin runde gikk overraskende bra - måtte bare ut og løpe i snøen først, så litt energi var ute :o)

Fornøyd med begge to! Og nå kan jeg jo bruke den lappen på neste trening også! :o)

Treninger og jul!

Siden sist har jeg vært på siste kurskveld til kurset jeg gikk med Mia, kurset jeg gikk med Dina og kurset jeg holdt selv. Veldig fornøyd med alle tre :) Dina har blitt flinkere og flinkere utover i kurset, bare begrenset av mine muligheter for trening, og det samme gjelder Mia på kurset hennes... Har tross alt vært på kurs fire kvelder i uka, og skal gå tur og gjøre LITT andre ting enn hund på dagtid....

Vi har hvert fall noen øvelser vi skal bygge videre på på begge hundene. Dina er jo ikke redd for "være her" en gang - som Mia jo er.... Jeg må være alene på tur med Dina for å få trent "være her" ordentlig med henne, så det må prioriteres framover. Om Mia er med og jeg sier "være her" til Dina dør Mia på seg og må oppå meg og smiske osv, og ødelegger Dinas "være her" ganske bra med alt styret sitt, så Mia kan ikke være med. For så vidt greit for henne å slippe den "farlige" kommandoen også....

På grunn av Mias noe manglende evne til å takle ord som er skumle (eller som Mia syns er skumle), måtte jeg bytte grenseord på Dina også, så det ikke er det samme som Mia sitt. Jeg syns jeg er ganske flink til å sjonglere mellom de ulike kommandoene til rett hund!!

Jeg har også oppdaget at jeg bør ha en "være her" på Mia, men den må jeg da kalle noe annet, skal kalle det for "hos meg" (rappa fra Hildur :o)). Den må læres inn på en annen måte enn vanligvis, fordi Mia er redd for hele settingen som kan ha noe som helst med være her og gjøre.... Snakk om å klare å ødelegge en øvelse helt. Skal ikke gjøre det igjen :) Kom riktig nok litt uforberedt - jeg har gjennom alle årene på kurs aldri sett noen hund være så redd for hverken setting eller kommandoord..... Når det først skulle skje var det jo greit at det var min egen hund =) Skal i hvert fall teste å lære det inn gående, og bare sette navn på, som en type shaping og aktivisering. Veldig usikker på om jeg skal ha med eller uten avslutning i starten. Mia takler jo stopp-ordet veldig godt når hun kan en øvelse godt og jeg helst bare trenger å si det med vanlig stemme. Veien blir til mens man går på "hos meg" for Mia =)

Mitt behov for "være her" (som jeg egentlig tenkte med Mia, da jeg først hadde ødelagt øvelsen, at jeg ikke skulle gidde å ha på henne, siden hun funker greit uten), kom til uttrykk da vi var ute og gikk og skulle passere en annen hund. Det pleier å gå helt fint, bare tar hundene på motsatt side av meg ift det vi skal passere, også kommer vi oss forbi. De skal være på den siden de får beskjed om for at jeg skal ha kontroll på de/vite hvor de befinner seg hen i passeringa. Denne passeringa gikk helt greit helt til omtrent da vi var på høyde med den andre hunden, hvor Mia plutselig blir redd for gresset som er langsmed der hun går, og hopper ut på andre siden av meg, hvorpå jeg ikke har fullt så god kontroll lenger, med en hund på hver side, halvveis innsurra i Mias bånd i farta.... Mia hoppa på ingen måte ut mot den andre hunden da, hun hoppa VEKK fra gresset. (Ja, jeg vet det er litt merkelig med en hund som er redd for gresset... Eller, dvs luktene i gresset. De kan bli fryktelig ekle, og man må komme seg vekk derfra så fort som mulig...!!!). I hvert fall så fant jeg da ut om at hun har en "være her" i de situasjonene, så vil hun kunne flytte seg vekk fra alt det skumle gresset vi måtte møte på vår vei, men ikke lenger ut på den andre siden av meg enn at hun fortsatt er innenfor sonen, og kan dermed ikke komme så langt ut at det blir noe møte med den andre hunden. Altså 1. kunne flykte fra gresset, 2. ikke hilse på møtende hund, og 3. jeg fortsatt ha kontroll - alt i ett = "være her" ("hos meg" for spesielt spake individer ;o))

Bortsett fra triksing og mixing med ulike kommandoord hos de to dyra, så trener vi selvsagt masse aktivisering også! =) Dina blir bedre og bedre på å hoppe rett opp og ned i lufta på prøve og feile, og bare hun får noen mer erfaringer nå så skal jeg sette navn på det. "Kenguru" er ordet :o) Det er til freestyle selvsagt. Vi trener også "danse" (snurre mot venstre) og slalom mellom ben og 8-tall og fot på høyre side til freestyle. Slalom mellom ben trenger hun jo til rallyen også =)

Mia klarte jeg å tråkke på da vi trente rygge ved siden av for et par uker siden, og etter det skal hun IKKE gå inntil meg når vi rygger. Jeg begynte å trene med å bare få henne tettere meg da jeg skulle rette det opp, og det begynte å komme seg inntil vegger, men litt utpå gulvet, så tør hun ikke. Derfor har jeg lagt den helt på hylla, og trener nå bare mellom bordet og sofaen inne også skal jeg flytte meg ved siden av der etterhvert. Hun trenger å trene rett rygging selvstendig bakover til den andre ryggeøvelsen i rally uansett, så da blir det to fluer i en smekk :)

Både Dina og Mia konkurrerte på rallystevnet 13. desember. Dina debuterte i klasse 1, fikk 185 poeng og første kvalik til klasse 2!! Hun var dritkul å gå med, DEN knallkontakten. Bedre enn hun har hatt på noen trening.... =) Mia debuterte i klasse 3, og Mia hadde det som vanlig HELT TOPP inne i ringen. Vi klarte oss veldig fint de 7 første skiltene. På skilt nummer åtte var det STOPP - 180 grader venstre - STOPP. Mia satt på plass, jeg vendte meg rundt mot venstre, Mia reiste seg opp og alt så lovende ut, helt til hun skulle inn på plass igjen. For DET hadde hun ikke tenkt til. Hadde jo bare SÅÅÅÅÅ mye energi!!!!! Mia løp og løp og løp - og koste seg VELDIG =) Hun var innenfor ringbåndet hele tiden da, hun stikker jo ikke av, skal bare LØPE. Og det var min feil. Hun må alltid tas ut og få løpe løs i nærheten av stevnestedet ganske tett opptil når hun skal gå for å få ut energien før hun skal inn i ringen. Jeg var med å arrangere dette stevnet, og satt og jobba i klassen før hun skulle gå, dermed ble hun bare henta rett fra bilen og inn for å gå.... Hun hadde vært løs i området der da vi kom, og jeg håpa det skulle være nok, men det var jo noen timer siden da, så da hadde energien bygd seg opp igjen... Det er bare to ting som kan ødelegge for meg og Mia når vi går rally-stevner: 1. At vi ikke har trent nok på øvelsene/at de ikke er sikre nok og 2. At Mia har for mye energi når vi går inn i ringen. Og begge deler kan jeg regulere... Hun bryr seg ikke mye om miljø, ikke om andre hunder, og gjør så godt hun kan så lenge energien ikke bobler over (hun gjør for så vidt så godt hun kan da også ;o)).

Neste stevne skal jeg ikke være arrangør, så satser for fullt på at vi hvert fall skal komme gjennom banen da =)

Til middag om dagen får hundene sylte, kjøttkaker, fiskeboller, potetstappe, fløtesaus, mandler, pastasaus med soltørka tomater osv osv. Ingen av de har antydninger en gang til å være løse i magen - stålmager har de! Dina gleder seg av og til så mye til middagen sin at hun hyler i vente-smerte og øynene nesten går ut av hue på a. Utrolig gledelig å sette ned skåla hennes da, når jeg vet hun gleder seg vanvittig mye til å få sette tenna i det :o) Hver gang Dina har fått god middag kommer hun og takker meg for maten når hun har spist opp. Hvis hun bare får kjedelig fôr er det ikke så nøye med den takkinga ;D

I går hadde vi et lite selskap her, og det var første gang jeg har hatt så mange på besøk siden Dina kom hit. Første som kom var Hilde, og siden jeg og Hilde har litt ulikt syn på dette med hopping dytta Hilde Dina ned da hun hoppa opp i gangen. Ikke noe ufint, og ganske forsiktig, men Dina syntes at Hilde var en dust, og løp og gjemte seg, og kom innimellom ut for å sjekke og knurra på henne to ganger ("bare så du vet det så liker jeg deg fortsatt ikke!!! :o)) Da måtte det godbiter til, hvorpå Dina raskt ble ovenpå og ville bare ha de største godbitene av Hilde og egla seg fram til å få akkurat de hun ville ha :)

Resten av gjengen som kom i tur og orden fikk da ikke lov til å dytte ned Dina når hun hoppa =) Alle de andre var da også langt kulere enn Hilde i løpet av hele kvelden :o) Hun fant fanget til Marcus fort, og stod både på hodet i sofaen for han og gned løpetidsrumpa si mot genseren hans, hi hi. Da Merete kom, som hun bare har sett et par ganger, ble hun KJEMPEglad, og viste tydelig at hun var glad for å se henne. Morsomt å se syns jeg - har ikke sett henne sånn på noen andre enn de i familien (hun er sånn på pappa, mamma og stefaren min). Hun kjente også igjen Kjersti, som var en av instruktørene på kurset jeg og Dina har gått nå.

Jeg gleder meg til i morgen, som starter med frokost hos pappa klokka ti, deretter pakkeåpning, hvor hundene selvsagt får sine egne å åpne. Så skal vi til mamma og spise middag, for deretter ny pakkeåpning og enda flere gaver for hundene å åpne!

Dina kommer seg med pakkeåpninga, vi har øvd en del ganger i desember, og hun har begynt å skjønne teken, sånn at hun skal klare å åpne gaver selv på julaften, kanskje med litt hjelp om de er vanskelig pakka inn.

Jeg ser nå når jeg skriver at det kanskje ikke er så mange som TRENER hundene sine på å pakke opp gaver sånn at de skal få mestringsfølelse på julaften. Kremt. Men Mia er jo en racer i å åpne gaver, og Dina kan jo ikke føle seg utenfor!

Nå er det jul igjen, ja nå er det jul igjen!!!!