tirsdag 24. april 2012

Å hjelpe en NAVansatt gjennom et NAVmøte

Å være syk innebærer mye nytt. Feks dialogmøte hos NAV.

Jeg hadde gjort den feilen å åpne Barnehagens post fra NAV for noen uker siden. All post som er adressert til barnehagen er det alltid jeg som åpner. Det er jeg som er den lederen som er i barnehagen, og posten skal jo åpnes... (Har testa å ikke åpne posten, å la det ligge til min leder kommer. Da skjer en av to ting: 1. Han åpner posten, og da hender det at vi får beskjeder for sent, fordi han ikke er innom så ofte. 2. Min leder spør hvorfor i alle verden jeg ikke har åpna barnehagens post, jeg må da forstå at det ikke kan ligge en sånn bunke på kontoret.) Så når det er adressert til barnehagen, så åpner jeg posten. Står det "v/ leder" eller ledrens navn, så åpner jeg selvsagt ikke.

Brevet fra NAV var adressert til barnehagen, intet mer, intet mindre. Så jeg åpnet brevet, der stod det at jeg var innkalt til dialogmøte 24. april klokka 10, det var bare å møte i resepsjonen. Ta med bevis på igangsatt behandling, oppfølgingsplan skal være sent fra arbeidsgiver senest en uke før møtet. Jeg møter opp i tide og har med meg det jeg skal, og jeg visste at arbeidsgiver hadde sendt planen for lenge siden. Aner derfor fred og ingen fare.

Da NAVa (NAV-dama) kom og hentet meg sier hun "hvor er arbeidsgiveren din?". Jeg: "Jeg tror han er på ledermøte i bydelen jeg jobber i...??". NAVa: "Får ringa og høre om han er her snart da". Jeg: "Hvis det er tilfellet at han skulle vært her nå, så vet ikke han om det, så han kommer ikke". NAVa: "Da går jo alt i grus. Det går ikke an å ha møte uten arbeidsgiver".
Jaha - tenke raskt - NAVa har bestemt seg for at møtet kommer til å bli mislykka allerede før vi har kommet inn på møterommet. Jeg derimot har ikke tenkt til å gå derfra med en dårlig følelse, og jeg skjønner at det er opp til meg å få til det.... :)

Vel inne på kontoret fortsetter NAVa å fortelle om hvorfor det ikke er vits i å ha møtet, og foreslår at jeg bare går igjen, hun trenger ikke bruke tid på dette. Hun er også rimelig irritert på at jeg har åpnet et brev som er adressert til barnehagen. En én-avdelings-barnehage hvor jeg har som jobb å ha kontroll over barn, ansatte, kontorarbeid, møter, kurs, veiledning, avtale med samarbeidspartnere OG å åpne post (jf. avsnittet lenger opp....). Jeg legger meg helt flat på at det er min skyld at sjefen ikke er på møtet - for jeg har jo ikke skjønt at brevet fra NAV var til sjefen min, eller at han skulle vært med på møtet. Og hvorfor ikke det? 1. Brevet var ikke adressert til leder. 2. Det står ikke i brevet at leder skal være med. Rett og slett!
Dette tror ikke NAVa på. Så vi finner fram hvert vårt eksemplar av det utsendte brevet, og leser oss sammen gjennom avsnitt for avsnitt. Jommen meg står det ikke EN ENESTE GANG at andre enn meg skal være med. De har riktignok nevnt at lege kan kalles inn til å være med, men at det har de ikke sett nødvendig i denne saken. NAVa slutter til slutt å mase om dette med sjefen, da jeg fortsetter å legge meg flat  for at det er min skyld at jeg ikke har gitt han brevet(Ikke skap dårlig stemning ved å stå på ditt når det ikke er nødvendig..).
Jeg kan trøste NAVa med at misforståelsen skjedde fordi jeg aldri har vært så syk før, så jeg har aldri vært på dialogmøte med NAV. Og jeg SKAL huske å ta med sjefen om det blir noe en annen gang...

I sin miserabelhet bak skrivebordet spør jeg NAVa hva møtet skulle handle om (konkretisering og å snakke om "sak" er viktig). "Om din situasjon og tilrettelegging på jobben". Jeg: "Jammen det kan jo vi to snakke om uten sjefen min også, når jeg først er her". NAVa: "Arbeidsgiver kan ikke si noe om tilrettelegging på jobben når de ikke er her". Jeg: "Jeg kan si noe om det jeg..?". NAVa: "Vi to kan ikke bestemme hva din arbeidsgiver kan gjøre av tilrettelegging". Jeg: "Min arbeidsgiver er veldig grei med sånt, de hører på meg hvis jeg foreslår noe vi kommer fram til her. Særlig om det står i referatet at det og det kan anbefales". NAVa: "Det blir ikke noe referat fra dette her. Referater gidder jeg bare å skrive om arbeidsgiveren din hadde vært med. Det blir bare et internt notat for dette".
Snakk om positiv dame.

Jeg bestemmer meg for å snu det vi er inne i (å snu negative spiraler er viktig), og begynner ut av det blå og snakke om at jeg har begynt å trene, og at det også ble anbefalt fra behandler. Da tar NAVa fram tidenes dårligste kopi av en brosjyre om treningstilbud. Jeg tar i mot smilende, lener meg fram og er kjempeengasjert (positiv forsterkning er viktig). NAVa kommer i siget og forteller masse om opplegget. Hun blir til og med så ivrig at hun går ut for å hente to dårlige kopier til om andre treningstilbud (hvordan noen som helst skal få vite noe om disse tilbudene ved å se på de kopiene aner jeg ikke, da det ikke går an å se hva som står der...). Men jeg fikk med meg at trening er løsning på nesten alle problemer i verden.

Jeg går så over til å snakke om dagens tilrettelegging på jobben og framtidsutsikter osv. NAVa følger opp med noen spørsmål, og jeg svarer villig (positiv forsterkning er fortsatt viktig), og stiller henne noen spørsmål som hun kan svare på (mestringsfølelse er viktig). På slutten av møtet sier NAVa "Da fikk vi jo gjort noe på dette møtet likevel da!" (høres ganske overraska ut). Ja tenke seg til.

Det er ikke så vanskelig å få gjort jobben sin når man har kunder som har lest "Don't shoot the dog!" og andre bøker om læringsteori, er gode på å skille sak og person, har jobba mye med å snakke med mennesker og få dem til å se nye sider og komme med nye ideer, og ikke minst hadde bestemt seg for på forhånd at møtet skulle bli bra.

Jeg hadde problemer med å holde meg da jeg tok NAVa høytidelig i hånda og takka for hjelpen før jeg forlot kontoret. Jeg tror ikke NAVa vet hva som traff henne rundt klokka ti i dag, men jeg håper det har ringvirkninger!


2 kommentarer: