helg

I dag har jeg vært i skogen i fire timer med hverdagslydighetskurset. Vi hadde sol, regn, snø og overskyet om hverandre - men en fin og hyggelig tur ble det :)

I morgen er det siste dag på triksekurset, og andre gangen på rally2-kurset. Meldt en del regn i morgen, men håper på at det ender sånn som sist søndag, med bedre vær enn det er meldt =)

Det har vært mye kjør med hundekurs de siste ukene, nå har jeg fram til og med torsdag, og så roer det seg betraktelig ned for en periode. Det er godt jeg elsker å ha kurs, det gjør det jo veldig lett å komme seg på jobb ;)

Jeg begynner på jaktkurs med Mia 7. mai, og det er deilig å kunne dra på kurs uten å passe på alt av forberedelser osv, kun kose seg med egen hund! Samtidig må man jo gjøre lekser når man går på kurs, det slipper man å tenke på med egen hund når man holder kursene selv - da bare gir man lekser :-P

Jeg har bestilt veterinærtime for å ta blodprøve av Dina på onsdag - ny test for borelia også skal vi teste for Mystenia Gravis. Veldig spent på både om verdiene for boreliose har gått ned (for da er det sannsynlig at hun har hatt det), eller om hun får påvist noe på MG. Ikke godt å vite på den hunden.... Om det er boreliose hun har hatt, så er det ikke noe behandling for det ifølge veterinæren (som jeg mistenkte), og man kan jo få alle mulige symptomer av den sykdommen, og det kan gå i bølger. Sånn sett er hun jo innenfor der da. Men jeg skulle gjerne hatt noe helt håndfast og konkret - som kunne behandles.... Det er så jævlig å se når hun har det dårlig. Hun kommer seg jo igjen "av seg selv", men det er jo et spørsmål da, hvor lenge hun skal ha vondt mens jeg går og venter på at hun skal bli frisk igjen... Når er nok nok? Hvor mange dager skal hun lide, når det er sånn at jeg vet (i hvert fall har det vært sånn til nå) at hun blir bedre igjen, hun må bare lide seg gjennom dette først. Fryktelig vanskelig. Også vet jeg jo med dette allerede nå, at hvis det er dette som gjør at hun må avlives, så vil jeg alltid kunne tenke at "hadde du venta bare til i morgen, så hadde hun kanskje vært bedre igjen, og da hadde du ikke trengt å avlive". Kan ikke tenke så mye på at dette kan skje. Må konsentrere meg om her og nå - og akkurat nå går dett greit.

Dina kan gå turer med grei nok lengde på. Vi går ikke i veldig krevende terreng eller veldig langt, og i hvert fall ikke de to i samme slengen. Jeg ser at hun blir sliten særlig i oppoverbakker, hun går saktere, mye i passgang, hun peser noe, også pleier hun og stoppe å snuse på busker når hun trenger pause. Da snuser hun på en og en gren - opp og ned på en grein, for så å flytte seg to cm og så opp og ned på neste grein. Tror Dina fant ut et sted på sykdomsveien at hun trengte pauser før jeg klarte å se det på henne, og hun har da valgt denne taktikken. Nå når jeg er oppmerksom på at hun blir sliten, så ser jeg jo at hun viser sliten-tegna sammen med denne snusinga. Hun stopper aldri opp og snuser så nøye at det tar så lang tid ellers. Hun harker også noe, en lyd som kommer fra halsen, i tillegg til at hun har en annen lyd som jeg syns virker kommer fra lungene/brystet, men røntgen viser ingenting. Ingen bombe, det, med den hunden :)
Dina kan være med på treninger. Hun bør ikke hoppe for mye, og vi må ha vel tilpassede godbiter, hvis ikke setter hun de i halsen, og det hender de harkes opp igjen uten at hun egentlig har satt de fast også (virker som en refleks fra halsen bare sender de opp igjen som et rekyl). Innimellom hopper hun likevel (hun er et hoppedyr, og av og til kan et hopp ikke stoppes, rett og slett :)) Av og til lager også de veltilpassede godbitene noe trøbbel i halsen, og da må vi ta en liten pause, ordne opp i godbit/hals-problemet, før vi kan gå rett i trening igjen, det er snakk om 3 sekunders pause, og går greit.
Dina kan være kosegris hjemme. Og det er hun jammen god på også! Etter at vi fikk mer orden på muskelvondten i ryggen, så har hun blitt mye mer kosete, hun vil gjerne sitte på fanget, og oppsøker mye oppmerksomhet fra meg. Jeg går selvsagt rett på, for jeg syns bare det er helt fantastisk at hun vil og orker at jeg tar mye på henne, som hun ikke likte så godt at jeg gjorde før da hun hadde vondt. Hun liker å søke etter godbiter inne, og det går helt bra ift halsen - den blir verre med stress, og hjemme har hun ikke det samme stresset som gjør at halsen går så mye i stå. Tyggebein kan hun også få, men hun får ikke griseører lenger, etter en episode jeg hadde her når halsen hennes krølla seg til da hun lå og tygde. Jeg skulle hjelpe Dina å få griseøret ut av halsen (hørtes ut som hun holdt på å bli kvalt), men dyret jobber jo bare enda mer iherdig med å få svelget det unna når hun ser jeg kommer i mot - MITT griseøre! Dumme dyr - når man har den innstillingen til å få hjelp til å ikke dø av kveling, så blir det ikke mer griseører (hun lager en våt "klump" av dem som hun forsøker å svelge - ikke lurt). For øvrig så har MG halsproblemer som symptom, så blir veldig spennende å se om det er noe i den prøven altså!
Dina har det bra! Dina er en glad hund nå, hun fungerer fint i hverdagen. Hun vil gå tur, hun vil trene, hun vil kose med meg og Karl Magnus, hun vil være sammen med Mia, hun blir kjempeglad for å se vennene sine Nico, Ingunn, Mocca, Vera, Abby, mamma, pappa og alle barna i spesialklassen hun jobber i innimellom, hun vil spise mat (masse mat....), hun vil gjerne klippes eller klippes klør på om det gjør at Mia slipper (verdens beste lillesøster), og jeg er ganske sikker på at hun vil bo her hos meg, og at vi gjør det beste ut av situasjonen :o)

Verdens beste Dina!