På mandag for en uke siden peip Mia til da hundene var løse i en gressbakke. Jeg så ikke på henne da det skjedde, så jeg hørte det bare. Da jeg kom bort stod hun på tre ben og holdt opp høyre framben. Benet ble sjekket og bøyd og strukket i alle retninger, men jeg fikk ingen reaksjon. Men hun ville ikke gå ordentlig på benet, og syntes fryktelig synd på seg selv. Jeg begynte etterhvert å lure på om det satt lenger opp, i skulderen eller noe, siden jeg ikke fikk utslag på selve benet. Ikke lett å vite....
Etterhvert begynte hun å bli ustabil i bakbena, hun gikk vinglete og hadde problemer med å ikke skli med bakbena på gulvet her inne. Ikke veldig mye, men nok til at det ikke var normalt. Så da begynte jeg å lure på om det kanskje satt i bakparten, selv om det ikke stemte helt med at hun løfta frambenet akkurat da det hadde skjedd.
Hun har vært dårlig hele uka; sovet nesten hele tiden, stura når hun var inne og viste tydelig at ting ikke var så greit. Selv da vi var hos Ingunn og Mocca på lørdag kveld var hun mye roligere enn vanlig (Mocca har tross alt en lekekasse som Mia pleier å være fullt opptatt med hele kvelden når vi er der), satte seg i sofaen og oppsøkte meg for kos i stedet for å styre rundt som vanlig. Men hun har effekt av smertestillende da, for de kicka inn i løpet av kvelden, og klokka ett om natta var hun i full gang med å åpne skuffer og hente ut leke som var forsøkt stuet bort osv. Litt mer normal Mia der altså =)
På trening på torsdag ville hun ingenting, stod bare og så ut i lufta... Ikke helt likt Mia. Da jeg la godbiter i skåla vi jobba med hoppa hun unna og krøyp sammen hver gang, så ut som jeg hadde slått henne. Så da var det bare å legge vekk skåla. Vi endte opp med å skravle (meg) og godbitsøk i gresset (Mia).
Flere ganger har hun skreket til i løpet av uka, og jeg har aldri skjønt hvilken bevegelse som utløser skriket, altså har jeg fortsatt ikke skjønt akkurat hvor hun har vondt.
Det som hvert fall er sikkert er at smertestillende har hatt en helt klar effekt, og dermed er det også sikkert at hun har vondt...
I dag tidlig ringte jeg til kiropraktoren i Spydeberg, og fikk en time der klokka halv tolv. Det å ha time i spydeberg klokka halv tolv når man skal være på et møte på jobben klokka ett var kanskje ikke så lurt, men må det gå så må det gå! :)
I Spydeberg fant de litt av hvert og ganske mye. Kiropraktoren så henne gå og sa bare "Åj, den kroppen der er ikke god å gå med nå!".... I forparten fant hun mange låsninger og stram musklatur i og rundt brystbenet og på høyre side av nakken, ned mot skulderen. I bakparten var det meste "vridd" på merkelig vis, bekken, sitteben og diverse annet var helt skjevt.
I ryggen var hun stiv og øm omtrent over det hele....
Godt var det i hvert fall å ha dratt på behandling, har hatt så vondt av henne denne uka når ting tydelig ikke har vært helt bra.
Kjørte hjem fra Spydeberg i en fart, leverte henne hos mamma (avtalt på vei til Spydeberg fordi det kom til å ta kortere tid å levere henne der enn å kjøre hjem med henne), og i det hun kom ut av bilen og hilste på mamma så hylte hun til igjen :(
Jeg raste avgårde til møtet, som jeg egentlig ville ha rukket (faktisk!!), hadde det ikke vært for at 1. Bilen sa plutselig fra at den trengte drivstoff, og fordi jeg har stått fast uten bensin en gang før, så kjørte jeg innom stasjonen og fylte på vei til jobb og 2. Jeg måtte innmari tisse, så da jeg kom fram til barnehagen møtet skulle være i så MÅTTE jeg på do først. Så da kom jeg inn i møterommet ti over ett mens jeg beklaget så meget osv osv osv, hvorpå møtelederen smilte og sa "du trenger da ikke beklage, det er bare hyggelig at du kom!" Det var akkurat det jeg trengte å høre etter å ha jobba ganske hardt for å rekke møtet, men likevel prioriterte drivstoff og tissing på veien dit :) Et hyggelig møte ble det også, før jeg kjørte hjem for å hente Dina.
Da jeg og Dina kom til mamma hylte Mia til igjen da hun hilste. Tydelig at noe er vondt der enda ja... Hun går rundt og ser rett og slett litt laber ut. Men jeg håper nå at hylene nå kommer av at hun har vondt pga behandlingen, og at de stedene hun hadde vondt før behandlinga i dag nå er enda ømmere nettopp pga litt røff behandling, og at det blir bedre og bedre etterhvert som det går seg til. Kiropraktoren ville ha henne på kontroll om en uke pga kroppens tilstand i dag, og vi hadde allerede time der neste mandag, så vi beholder den. Da skal Dina være med dit også, og hun trenger vel det hun også som vanlig :)
Nå er det natta etter en fin dag :)
mandag 26. november 2012
Dina er frisk som en fisk!!??
Dyrlegen har akkurat ringt - de hadde fått prøvesvarene til Dina på myasteniaen. Begge verdiene er negative! Dvs at de er under 50 begge to, og tidligere har de vært på 300 på den ene og 400 på den andre.
Betyr dette at jeg har en frisk hund?
Det jeg er mest spent på er om lungene ser bedre ut på røntgenbilder, for de var jo fortetta over hele lungen på begge lungene sist vi tok bilde (slutten av sommeren/tidlig høst), og det kunne reverseres med tablettene. Dette var også grunnen til at jeg ikke gikk ned på tablettdosen på denne tiden, enda det kunne hende det var pga tablettene hun hadde vondt i magen. Nå viste det seg at det ikke var derfor hun hadde vondt i magen, og godt var det, for da kunne hun jo fortsette på tablettene. Som nå altså har resultert i at hun er negativ på myasteniaprøvene. Det som hvert fall er sikkert er at pusten hennes er mye bedre nå enn for noen måneder siden, så jeg kan jo håpe at det er fordi det i lungene har gått tilbake.
Dina har i det siste på en måte virker verre, på en annen måte virket bedre. Hun virker verre i smertene i kroppen (kne/bakpart og skuldre), skulderpartiet (muskulært) er ikke bra, og hun syns det er kjempevondt når jeg masserer henne der. I tillegg har hun jo fått påvist noe galt i ene menisken. Det kommer og går litt, men det er jo sånn sett ikke så rart at hun ikke går og hopper helt som hun burde (nei, jeg tvinger henne ikke til å hoppe, nei ;) ). På den annen side er hun mye mer våken om dagen, noe som er et relativt nytt fenomen. Før har hun sikkert blitt så sliten av alt mulig, at hun sov mye når hun var hjemme. Mulig det har vært en smertemestringsstrategi også, jeg vet ikke. Men nå er hun hvert fall mye mer våken, det virker som hun kjeder seg litt hjemme, og er rett og slett klar for mere sprell =)
På fredag var vi feks på trening, og det er den beste treninga jeg har hatt med Dina på veldig lenge, når man ser på energinivå. Hun var med og på hele treninga, hadde enormt med arbeidslyst, og ville jobbe hele tiden - det å gå i bilen var det ikke så farlig med... Men når hun først var i bilen og hadde pauser så slappa hun godt av, lå rolig og venta. Det er sånn det bør være; rolig i bilen, full fart utenfor :) Det verste var at hun ikke var sliten da vi kom hjem en gang, og det har hun alltid pleid å være før.
Oppsummert virker det altså som at hun har mer energi, men samtidig har en del vondter. Vi har jo alltid visst at hun har vondter som er der i tillegg til myasteniaen, og de må jo nå da fortsette og behandles.
Vi skal nå trappe ned på myasteniamedisinen over åtte uker, og etter det er det ikke forventet at myasteniaen noen gang vil komme tilbake, den skal visstnok liksom være "brent ut" nå.
Så nå er det bare å håpe at det var myastenia som var årsaken til at hun sluttet å gå, og at det aldri kommer tilbake! =)
Betyr dette at jeg har en frisk hund?
Det jeg er mest spent på er om lungene ser bedre ut på røntgenbilder, for de var jo fortetta over hele lungen på begge lungene sist vi tok bilde (slutten av sommeren/tidlig høst), og det kunne reverseres med tablettene. Dette var også grunnen til at jeg ikke gikk ned på tablettdosen på denne tiden, enda det kunne hende det var pga tablettene hun hadde vondt i magen. Nå viste det seg at det ikke var derfor hun hadde vondt i magen, og godt var det, for da kunne hun jo fortsette på tablettene. Som nå altså har resultert i at hun er negativ på myasteniaprøvene. Det som hvert fall er sikkert er at pusten hennes er mye bedre nå enn for noen måneder siden, så jeg kan jo håpe at det er fordi det i lungene har gått tilbake.
Dina har i det siste på en måte virker verre, på en annen måte virket bedre. Hun virker verre i smertene i kroppen (kne/bakpart og skuldre), skulderpartiet (muskulært) er ikke bra, og hun syns det er kjempevondt når jeg masserer henne der. I tillegg har hun jo fått påvist noe galt i ene menisken. Det kommer og går litt, men det er jo sånn sett ikke så rart at hun ikke går og hopper helt som hun burde (nei, jeg tvinger henne ikke til å hoppe, nei ;) ). På den annen side er hun mye mer våken om dagen, noe som er et relativt nytt fenomen. Før har hun sikkert blitt så sliten av alt mulig, at hun sov mye når hun var hjemme. Mulig det har vært en smertemestringsstrategi også, jeg vet ikke. Men nå er hun hvert fall mye mer våken, det virker som hun kjeder seg litt hjemme, og er rett og slett klar for mere sprell =)
På fredag var vi feks på trening, og det er den beste treninga jeg har hatt med Dina på veldig lenge, når man ser på energinivå. Hun var med og på hele treninga, hadde enormt med arbeidslyst, og ville jobbe hele tiden - det å gå i bilen var det ikke så farlig med... Men når hun først var i bilen og hadde pauser så slappa hun godt av, lå rolig og venta. Det er sånn det bør være; rolig i bilen, full fart utenfor :) Det verste var at hun ikke var sliten da vi kom hjem en gang, og det har hun alltid pleid å være før.
Oppsummert virker det altså som at hun har mer energi, men samtidig har en del vondter. Vi har jo alltid visst at hun har vondter som er der i tillegg til myasteniaen, og de må jo nå da fortsette og behandles.
Vi skal nå trappe ned på myasteniamedisinen over åtte uker, og etter det er det ikke forventet at myasteniaen noen gang vil komme tilbake, den skal visstnok liksom være "brent ut" nå.
Så nå er det bare å håpe at det var myastenia som var årsaken til at hun sluttet å gå, og at det aldri kommer tilbake! =)
lørdag 1. september 2012
Rallystevne og Dina :)
Kort oppsummert, det er sent :-p
Mål for dagens stevne: Mia skal trives i ringen/snu sin ide om at det ikke er noe gøy der
Plan:
1. Leke og masse gode godbiter på stevneplass før og etter vår tur i ringen
2. Av med sele en stund før vi skal inn i ringen
3. Leke rett før vi går inn i ringen (har funnet ut at dette gir den beste starten) - i dag fikk jeg gitt et par kjøttkakebiter på vei mot ringen også, noe jeg tok med meg fra HTM sist helg - hun var mer på da, om hun får dem "i steget".
4. Gå 4 skilt - om de var bra nok - si "vær så god" og gå ut av ringen med henne og belønne
5. Plan B: Om de første ikke gikk bra, bli i ringen og jobbe henne opp, gjerne med å gjøre helt andre øvelser enn skiltene tilsier (øvelser som Mia liker da altså). Når hun trives i ringen igjen; si "vær så god" og gå ut og belønne.
Vi trengte heldigvis bare å forholde oss til punkt 1-4!! Ser ut til at vi har funnet oppskriften for hvordan å få en god inngang i ringen i hvert fall. Nå er det bare å bygge opp resten av det vi skal gjøre i ringen så gradvis og vellykka at ikke starten vår kollapser igjen.
Vi skal på rallyhelga om to helger, og skal fortsette treningen der. Og så skal vi gå rally og/eller HTM i Bø i januar (dvs. fortsette å trene altså).
I Drammen i januar får vi ikke gått, for Mia er redd for Drammen hundepark :-/ (Og dermed er det å ta henne med på stevne der sikkert det desidert dummeste jeg kunne gjort mtp konkurransetreninga vår=) ) Er litt spent på Telemarkshallen også - men satser på at vi i hvert fall klarer å gå inn i ringen og belønne og gå ut igjen om ikke annet :)
Dina:
Hun er i skikkelig god form om dagen! Overhode ikke en frisk hund - men bedre enn hun har vært på leeenge!! I dag er faktisk for første gang siden hun ble så syk at jeg har tenkt at jeg ser lys i tunnelen og at det faktisk finnes en sjanse for at det kan hende at det bare går framover herfra! Hun har fått en bevegelse i bakparten som jeg ikke liker helt da - liten greie, men den er der, og jeg ønsker meg at den går vekk fort som fy. Kan vel best beskrives som "schäfersyndromet", altså L7/S1. Jeg vet ikke om det er det, men utenfra er i hvert fall symptomene lignende. En liten "knekk" i bakparten på en måte, litt vanskelig å forklare. Hun har også begynt å skrape bakbeina litt langs bakken når hun går innimellom. Parallelt med dette er hun altså i så god form som hun ikke har vært på evigheter, og hun virker utrolig blid og fornøyd! Har tatt henne med på litt andre og litt lengre turer i det siste, og det kan godt hende at skifte av miljø har gjort underverker for humøret og dermed også "pågangsmotet" hennes. På de lengre turene henger hun ikke etter på samme måten som før heller - rett og slett en friskere hund, generelt sett.
Hun maser også om å få trene når vi er ute og går, særlig når det bare er Dina og meg - og hun er så flink det vesle dyret mitt :o) Vi har fortsatt hovedfokus på heelwork, men trener litt rally innimellom også.
I dag har vi gått en liten tur i skogen bare Dina og meg da jeg kom hjem fra konkurransen med Mia - er så godt å se henne løs i skogen, og da vi kom ut av skogen og var på vei hjem, så trente vi en del :) På torsdag hadde jeg bare Dina ute på kveldsturen og slapp henne løs på fotballbanen på skolen her. Snakk om raptus! Og den varte leeeenge! Hun ville også ha med meg og leke, så vi løp og lekebukka, og Dina beit meg i henda (som seg hør og bør), og hadde i det hele tatt en god stund :)
På mandag skal vi til kiropraktor, og jeg håper hun finner ut noe av det nye i bakparten til Dina =)
Mål for dagens stevne: Mia skal trives i ringen/snu sin ide om at det ikke er noe gøy der
Plan:
1. Leke og masse gode godbiter på stevneplass før og etter vår tur i ringen
2. Av med sele en stund før vi skal inn i ringen
3. Leke rett før vi går inn i ringen (har funnet ut at dette gir den beste starten) - i dag fikk jeg gitt et par kjøttkakebiter på vei mot ringen også, noe jeg tok med meg fra HTM sist helg - hun var mer på da, om hun får dem "i steget".
4. Gå 4 skilt - om de var bra nok - si "vær så god" og gå ut av ringen med henne og belønne
5. Plan B: Om de første ikke gikk bra, bli i ringen og jobbe henne opp, gjerne med å gjøre helt andre øvelser enn skiltene tilsier (øvelser som Mia liker da altså). Når hun trives i ringen igjen; si "vær så god" og gå ut og belønne.
Vi trengte heldigvis bare å forholde oss til punkt 1-4!! Ser ut til at vi har funnet oppskriften for hvordan å få en god inngang i ringen i hvert fall. Nå er det bare å bygge opp resten av det vi skal gjøre i ringen så gradvis og vellykka at ikke starten vår kollapser igjen.
Vi skal på rallyhelga om to helger, og skal fortsette treningen der. Og så skal vi gå rally og/eller HTM i Bø i januar (dvs. fortsette å trene altså).
I Drammen i januar får vi ikke gått, for Mia er redd for Drammen hundepark :-/ (Og dermed er det å ta henne med på stevne der sikkert det desidert dummeste jeg kunne gjort mtp konkurransetreninga vår=) ) Er litt spent på Telemarkshallen også - men satser på at vi i hvert fall klarer å gå inn i ringen og belønne og gå ut igjen om ikke annet :)
Dina:
Hun er i skikkelig god form om dagen! Overhode ikke en frisk hund - men bedre enn hun har vært på leeenge!! I dag er faktisk for første gang siden hun ble så syk at jeg har tenkt at jeg ser lys i tunnelen og at det faktisk finnes en sjanse for at det kan hende at det bare går framover herfra! Hun har fått en bevegelse i bakparten som jeg ikke liker helt da - liten greie, men den er der, og jeg ønsker meg at den går vekk fort som fy. Kan vel best beskrives som "schäfersyndromet", altså L7/S1. Jeg vet ikke om det er det, men utenfra er i hvert fall symptomene lignende. En liten "knekk" i bakparten på en måte, litt vanskelig å forklare. Hun har også begynt å skrape bakbeina litt langs bakken når hun går innimellom. Parallelt med dette er hun altså i så god form som hun ikke har vært på evigheter, og hun virker utrolig blid og fornøyd! Har tatt henne med på litt andre og litt lengre turer i det siste, og det kan godt hende at skifte av miljø har gjort underverker for humøret og dermed også "pågangsmotet" hennes. På de lengre turene henger hun ikke etter på samme måten som før heller - rett og slett en friskere hund, generelt sett.
Hun maser også om å få trene når vi er ute og går, særlig når det bare er Dina og meg - og hun er så flink det vesle dyret mitt :o) Vi har fortsatt hovedfokus på heelwork, men trener litt rally innimellom også.
I dag har vi gått en liten tur i skogen bare Dina og meg da jeg kom hjem fra konkurransen med Mia - er så godt å se henne løs i skogen, og da vi kom ut av skogen og var på vei hjem, så trente vi en del :) På torsdag hadde jeg bare Dina ute på kveldsturen og slapp henne løs på fotballbanen på skolen her. Snakk om raptus! Og den varte leeeenge! Hun ville også ha med meg og leke, så vi løp og lekebukka, og Dina beit meg i henda (som seg hør og bør), og hadde i det hele tatt en god stund :)
På mandag skal vi til kiropraktor, og jeg håper hun finner ut noe av det nye i bakparten til Dina =)
fredag 24. august 2012
Merete putter ting i øya til Mia på trening...
I går var jeg og trente litt HTM med Mia. Vi skal på konkurransen på Nannestad i morgen, så jeg skulle gjøre siste finpussen. Bare veldig dumt da at jeg trener med en jakke som har to duppeditter nederst som henger inn i øynene til Mia. Dette gjør etterhvert at Mia ikke vi gå mellom bena mine lenger. Det vil si, hun gjør det, masse treningsiver, men med hodet og øynene trygt plassert midt mellom bena mine, og ikke ute der hvor de ekle tingene man får i øya er. Det skal sies at jeg ikke forstod dette med de duppedingsene før det var gått alt for lang tid, og nå lurer jeg veldig på om Mia kommer til å gå med hodet midt mellom bena mine i morgen, eller om hun faktisk kobla det til jakka, og dermed kommer til å gå i rett posisjon på konkurransen... Tenk å ha en så håpløs hundetrener... :-/
Vi fikk i hvert fall jobba mye med "hode", som ikke var noe problem, for ved rumpa mi hang det ingen duppeditter ned fra jakka, så der kunne hun være der hun skulle :) Oppdaga på tirsdag at Mia ikke kunne gå sidelengs i "hode" særlig bra. Og det var jo en ulempe siden jeg har lagt det inn i programmet, helt sikker på at hun kunne det. Men det fikk vi i hvert fall retta opp en del i går, for hun kan jo gå sidelengs i andre posisjoner, så det var i grunn bare 4 klikk for rett bakbeinsbevegelser, så skjønte hun tegninga :)
Vi har også en overgang i programmet vårt, som jeg lærte Mia på tirsdag. I løpet av noen repetisjoner gjorde hun det kun på kommando (lærte det inn med håndhjelp), og det kunne hun jammen meg fortsatt i går! Innimellom er det mer trist en andre ganger at den hunden der ikke viser alt hva den kan av øvelser inne i konkurranseringen...
Men når man først er inne på det sporet - det er faktisk deilig at mitt eneste mål for konkurransen i morgen er at Mia skal synes det er gøy i ringen. Det håper jeg virkelig at jeg får til!
Jeg har faktisk en liten jobb å gjøre med meg selv der, for om jeg plutselig begynner å tenke for mye på konkurransen, så har jeg litt vanskelig for å glemme det igjen. Jf. når jeg trener på treningsstudioet. Kommer dit med klare planer om at i dag er dagen for å bare ta det med ro, ikke strebe etter noen mål eller noe, bare være fornøyd med at jeg i det hele tatt er der. Så begynner jeg feks å sykle, og et eller annet sted underveis oppdager jeg at jeg KAN jo klare rekorden min om jeg bare setter inn nå... Og da klarer jeg ikke å la være.... Den tankegangen der er helt håpløs ift mitt prosjekt med at Mia bare skal synes det er gøy. Men jeg håper nå, med det nye programmet mitt (med mindre jeg klarte å ødelegge hele den ene posisjonen med treninga mi med ting i øya til Mia i går selvsagt...), at Mia synes det programmet er så ålreit at det faktisk lar seg kombinere :o) Det hadde vært en seier det! Men det vet jeg i grunn ikke før vi er i ringen, så det gjenstår og se.
Nå har jeg i hvert fall funnet ut i dag at Mia synes chapati er guds gave til Mia, og dermed har vi forhåpentligvis en god matbelønning i det til i morgen =)
Konkurransen kom i grunn litt brått på meg, har liksom ikke vært helt klar over at det var allerede i morgen, men det er jo bare å kjøre på. Jeg gleder meg i grunn mest til treningskonkurransen som skal være etter det offisielle, hvor vi bare kan ha det morsomt og leke i ringen :)
Jeg har en plan for oppvarming, entring av ringen, belønning etterpå og noe av hva vi skal gjøre i treningskonkurransen. Det jeg ikke har en god plan på er akkurat under nummeret vårt i den offisielle. Rett og slett fordi jeg ikke aner om det jeg skal gjøre der inne virker eller ikke på Mia ift arbeidslysten hennes. Det virker på trening, og det er det jeg vet... Ikke orker jeg å ha plan A, B, C, D og E heller, så det får bli litt som det blir... Og ut fra det må jeg legge en mer konkret plan til neste konkurranse. Jeg har i hvert fall en plan om at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. En lurvete plan, og sikkert ikke særlig lur, men jeg har i hvert fall tenkt på det... :)
I ettermiddag har Dina vært med og gått og vært ute i skogen i over en time =) Hun starta dårlig, med å sette seg ned etter 50 meter eller noe, og gjorde det samme en gang til etter kort tid. Da bare jeg henne litt, så gikk hun litt selv, så bare jeg henne litt igjen. Og etter det gikk hun selv :)
Hun har plutselig begynt med å skulle nedi bekker når hun er i skogen, det er noe hun aldri har gjort så lenge jeg har hatt henne, men denne turen var inget unntak. Hun bader jo ikke, men vasser og drikker litt vann. Noe nytt må man jo begynne med når man er 6 år :o) Og nå i kveld har hun liggi rett ut og pusta vanlig, bare avbrutt av litt chapatispising innimellom. Tror Dina syns at ettermiddagen/kvelden i dag har vært en god en!
Vi fikk i hvert fall jobba mye med "hode", som ikke var noe problem, for ved rumpa mi hang det ingen duppeditter ned fra jakka, så der kunne hun være der hun skulle :) Oppdaga på tirsdag at Mia ikke kunne gå sidelengs i "hode" særlig bra. Og det var jo en ulempe siden jeg har lagt det inn i programmet, helt sikker på at hun kunne det. Men det fikk vi i hvert fall retta opp en del i går, for hun kan jo gå sidelengs i andre posisjoner, så det var i grunn bare 4 klikk for rett bakbeinsbevegelser, så skjønte hun tegninga :)
Vi har også en overgang i programmet vårt, som jeg lærte Mia på tirsdag. I løpet av noen repetisjoner gjorde hun det kun på kommando (lærte det inn med håndhjelp), og det kunne hun jammen meg fortsatt i går! Innimellom er det mer trist en andre ganger at den hunden der ikke viser alt hva den kan av øvelser inne i konkurranseringen...
Men når man først er inne på det sporet - det er faktisk deilig at mitt eneste mål for konkurransen i morgen er at Mia skal synes det er gøy i ringen. Det håper jeg virkelig at jeg får til!
Jeg har faktisk en liten jobb å gjøre med meg selv der, for om jeg plutselig begynner å tenke for mye på konkurransen, så har jeg litt vanskelig for å glemme det igjen. Jf. når jeg trener på treningsstudioet. Kommer dit med klare planer om at i dag er dagen for å bare ta det med ro, ikke strebe etter noen mål eller noe, bare være fornøyd med at jeg i det hele tatt er der. Så begynner jeg feks å sykle, og et eller annet sted underveis oppdager jeg at jeg KAN jo klare rekorden min om jeg bare setter inn nå... Og da klarer jeg ikke å la være.... Den tankegangen der er helt håpløs ift mitt prosjekt med at Mia bare skal synes det er gøy. Men jeg håper nå, med det nye programmet mitt (med mindre jeg klarte å ødelegge hele den ene posisjonen med treninga mi med ting i øya til Mia i går selvsagt...), at Mia synes det programmet er så ålreit at det faktisk lar seg kombinere :o) Det hadde vært en seier det! Men det vet jeg i grunn ikke før vi er i ringen, så det gjenstår og se.
Nå har jeg i hvert fall funnet ut i dag at Mia synes chapati er guds gave til Mia, og dermed har vi forhåpentligvis en god matbelønning i det til i morgen =)
Konkurransen kom i grunn litt brått på meg, har liksom ikke vært helt klar over at det var allerede i morgen, men det er jo bare å kjøre på. Jeg gleder meg i grunn mest til treningskonkurransen som skal være etter det offisielle, hvor vi bare kan ha det morsomt og leke i ringen :)
Jeg har en plan for oppvarming, entring av ringen, belønning etterpå og noe av hva vi skal gjøre i treningskonkurransen. Det jeg ikke har en god plan på er akkurat under nummeret vårt i den offisielle. Rett og slett fordi jeg ikke aner om det jeg skal gjøre der inne virker eller ikke på Mia ift arbeidslysten hennes. Det virker på trening, og det er det jeg vet... Ikke orker jeg å ha plan A, B, C, D og E heller, så det får bli litt som det blir... Og ut fra det må jeg legge en mer konkret plan til neste konkurranse. Jeg har i hvert fall en plan om at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. En lurvete plan, og sikkert ikke særlig lur, men jeg har i hvert fall tenkt på det... :)
I ettermiddag har Dina vært med og gått og vært ute i skogen i over en time =) Hun starta dårlig, med å sette seg ned etter 50 meter eller noe, og gjorde det samme en gang til etter kort tid. Da bare jeg henne litt, så gikk hun litt selv, så bare jeg henne litt igjen. Og etter det gikk hun selv :)
Hun har plutselig begynt med å skulle nedi bekker når hun er i skogen, det er noe hun aldri har gjort så lenge jeg har hatt henne, men denne turen var inget unntak. Hun bader jo ikke, men vasser og drikker litt vann. Noe nytt må man jo begynne med når man er 6 år :o) Og nå i kveld har hun liggi rett ut og pusta vanlig, bare avbrutt av litt chapatispising innimellom. Tror Dina syns at ettermiddagen/kvelden i dag har vært en god en!
onsdag 1. august 2012
En god dag!
Akkurat som mandag har dagen i dag vært en dag hvor jeg ikke har rukket å kjede meg noenting. Det er så deilig! Så fint å kunne ha noe å gjøre hele dagen uten at noe av det er stress, bare hyggelige ting, som holder meg i aktivitet :)
Dagen i dag starta med håndballkamp på TV. Jeg er ikke særlig interessert i sport, men håndball er unntaket som bekrefter regelen. Riktig nok bare landskamper, alt annet er ganske så likegyldig.
Så dro jeg og Mia til Maridalen for å møte Hilde. Vi skulle gå litt i skogen, og så trene. Skravla fikk vi gjort og! (hvem skulle trodd det...) :)
Etter lufteturen starta jeg med første økt av min nye inngang til freestyleringen, som nå er med Mia mellom bena mine. Etter litt tenking har jeg kommet fram til at hun skal gå fra å stå mellom til å sirkle rundt meg. Måtte derfor trene på overgangen fra "mellom" til "gå rundt". Mia kan "gå rundt" på kommando fra min venstre side og fra stående rett foran meg. Men å gjøre det fra mellom er noe helt nytt. Hun tok tegninga ganske fort syns jeg, men må fram med håndtargeten innimellom. Har en liten jobb å gjøre der....
Jeg trente også på overgangen fra "mellom" til "inntil" (på min høyre side med hodet bakover), og bevegelsen der er jo egentlig helt lik som starten på fra "mellom" til "gå rundt". Dette gikk tregere enn når hun skulle gå rundt. En mulig årsak er at hun kan "gå rundt"kommandoen mye bedre. Men jeg tror også at noe av greia muligens er at "mellom" er en posisjon som Mia syns er mye morsommere enn "inntil". Når hun først er i "inntil", så syns hun det er fint altså, jeg tror egentlig hun er ganske glad i den posisjonen også. Men det å forlate "mellom" er veldig vanskelig... Hvorfor forlate et sted hvor man liker seg såååå godt? Så her er det i hvert fall tre ting jeg skal jobbe med separat og parallelt. 1. Synes det er gøy å forlate "mellom". 2. Høyne verdien til "inntil". 3. Lære inn "inntil"kommandoen bedre.
Nummer tre er allerede startet på på treninga i dag. Dvs, jeg har testa ut hvor godt hun kan kommandoen når jeg sier den. Hun går inn i den når hun står rett foran meg. Jeg kan da ha godbitene i lomma, i venstre hånd og i høyre hånd om høyre hånd hjelper henne litt bakover. Så da vet jeg det, og vet hva vi har å jobbe med. Skal kunne ha leke og godbiter "over alt" ift henne, og hun skal likevel velge rett posisjon. Og ikke minst må hun gjøre det samme uten synlig belønning og med avstandsbelønninger.
Fikk jobbet litt med leke lagt ut ved siden av der vi trente da vi jobbet med å gå fra "mellom" til "inntil" og det funket bra. Belønner henne da med godbiter på klikkene og sier "vær så god" når hun kan løpe til leka. Da jeg trente å gå fra "mellom" til "gå rundt" hadde jeg leka liggende på sekken som avstandsbelønning og benyttet samme system der. Det at den skal ligge på sekken er en del av planen i den noe haltende konkurransetreninga vår (men vi driver da i hvert fall på... :) )
For sikkerhetsskyld klarte jeg å tråkke på henne da vi trente "inntil", det hjelper jo veldig på lysten til å komme inn der framfor å fortsette å være i "mellom"... :-o
Fikk også trent på avlevering av dummy. Hilde satt med dummyen på midten, Mia satt igjen på den ene siden, jeg går og steller meg på andre siden og sier "apport" hvorpå Mia løper og plukker dummyen hos Hilde og skal komme og avlevere i hånda mi. Jeg hører Ann Chatrins formaninger om at hunden skal levere helt inn, du skal ikke hive deg fram og ta i mot, og gjør så godt jeg kan med å stå stille, med hånda ut til siden på høyre side (et ledd i min plan om å shape inn en innsitt med dummy etterhvert, da jeg vil hun skal gå rundt meg og avlevere). Det er jo også et håndtargetstegn. Nå vet vi jo alle etter forrige treningsblogginnlegg at håndtarget knyttet til avleveringer ikke akkurat er Mias sterkeste side. Dette fungerer likevel greit i denne settingen, fordi det var denne posisjonen (stå stille med høyre hånd ut til siden) jeg brukte da vi gikk på caniscupen i vår og vi jobba med at hundene skulle løpe forbi fristelser på veien inn til eier på innkalling. Jeg la på håndtarget på innkallinga i den settingen for at Mia skulle ha en helt konkret jobb å gjøre som avslutning på innkallinga. Og nå kan jeg altså bruke denne posisjonen i denne settingen. Det forsterker både beskjeden til Mia om at det er innkalling som gjelder og det forteller henne hvilken side av meg hun skal oppsøke. I tillegg hadde hun jo touch av hånd på caniscupinnkallinga, som hvis hun kobler på det også, så vil jo dummyen automatisk havne i den hånda. Mia hadde to ganger hvor hun slapp dummyen foran meg (kommer og står foran meg med dummyen og når jeg bare står stille og venter på avlevering på høyre side, så slipper hun den), og en gang hvor hun faktisk ikke tok dummyen i munnen. Hun løp rett inn i dummyen med munnen så hardt at den datt ut av hånda til Hilde. Men jeg ser henne jo forfra når hun kommer mot meg, og hun gapte ikke for å ta den en gang, bare løp den rett ned og rett til meg. Rare hund :-D Men resten av gangene kommer hun løpende og leverer rett i høyre hånd. En gang gikk hun til og med under håndtargethånda og gikk rundt meg og avleverte på venstre side i stedet! Om hun begynner å tilby det av seg selv innimellom framover så kan det jo hende at min shaping-plan for det momentet der ikke tar så lang tid likevel :o)
Hun tygger på dummyen når hun blir stående foran meg og vente med den i munnen, men tygger ikke når hun løper med den. Det vil si at hvis jeg legger opp treninga sånn at hun avleverer rett i høyrehånda mi med en gang, så får vi ikke noe tygging. Mange ting å passe på...
Da jeg kom hjem fikk Dina trene på fargediskrimineringa. Hun skjønte i løpet av økta at det ikke hjelper å rygge, og da har vi i grunn kommet et stykke på vei. Hun tilbyr nå mer og oppholde seg rett foran meg og vente, og det er bra. Ikke en helt rolig venting riktig nok, hun er tross alt en sheltie med mange jern i ilden! Men det er en start ift å vente nærme fargen som er feil. Jeg kan nok takke Bobs 5sekunders-regel for at rygginga avtok kraftig allerede på økt tre..! (eller er det fire?). I starten surra hun med fargene sånn som hun har gjort noe på de tidilgere øktene også. Men på slutten hadde hun et par ganger hvor hun gikk over feil bil for å komme til rett bil, så det er framgang!! Men tror det er noen økter igjen før vi kan legge på en farge til... =)
Så var vi og spiste middag hos mamma, og hundene tok oppgaven som varslingshunder på verandaen med fullt alvor....
Og så dro vi til Ingunn for å gå tur med henne og hundene :) Fin tur i fint vær med fiiiiine hunder! =) Dina var fin i kroppen på mandag og tirsdag, men dårligere i går. På morgenturen i dag var hun omtrent som i går, men turen på ettermiddagen var grei nok. Jeg var likevel ikke helt sikker på hvordan turen i kveld skulle gå. Men det er jo bare å gå tilbake igjen eller å bære henne et stykke om hun ikke orker mer, så vi testa. Jeg tror Dina storkoste seg på tur! Nytt sted, nye lukter, med tre gode hundevenner og to ålreite mennesker :) Hun holder nesten normalt tempo hele turen! (vi brukte vel en time ca) På slutten fikk hun løpe litt på et jorde selv om jeg var usikker på hvor lurt det er for kroppen. Men Dina koste seg så fælt =) Litt sliten innimellom, men brukbar form til å være henne. Er ikke så sikkert noen fremmede hadde sett at det er en syk hund, selv om jeg ser det. Trodde hun skulle være helt kaputt siste stykke i bånd etter å ha gått løs, men hun gikk i fint tempo der også hun! Nå ligger de rett ut her begge to, og Dina skal nok ha en særdeles rolig dag i morgen. Men hun hadde nok godt av turen i dag, virka som hun koste seg masse. Blir jo kjedelig å gå i 15minutters radius rundt blokka her tre ganger om dagen i lengden, godt å få oppleve noe nytt :-)
Dagen i dag starta med håndballkamp på TV. Jeg er ikke særlig interessert i sport, men håndball er unntaket som bekrefter regelen. Riktig nok bare landskamper, alt annet er ganske så likegyldig.
Så dro jeg og Mia til Maridalen for å møte Hilde. Vi skulle gå litt i skogen, og så trene. Skravla fikk vi gjort og! (hvem skulle trodd det...) :)
Etter lufteturen starta jeg med første økt av min nye inngang til freestyleringen, som nå er med Mia mellom bena mine. Etter litt tenking har jeg kommet fram til at hun skal gå fra å stå mellom til å sirkle rundt meg. Måtte derfor trene på overgangen fra "mellom" til "gå rundt". Mia kan "gå rundt" på kommando fra min venstre side og fra stående rett foran meg. Men å gjøre det fra mellom er noe helt nytt. Hun tok tegninga ganske fort syns jeg, men må fram med håndtargeten innimellom. Har en liten jobb å gjøre der....
Jeg trente også på overgangen fra "mellom" til "inntil" (på min høyre side med hodet bakover), og bevegelsen der er jo egentlig helt lik som starten på fra "mellom" til "gå rundt". Dette gikk tregere enn når hun skulle gå rundt. En mulig årsak er at hun kan "gå rundt"kommandoen mye bedre. Men jeg tror også at noe av greia muligens er at "mellom" er en posisjon som Mia syns er mye morsommere enn "inntil". Når hun først er i "inntil", så syns hun det er fint altså, jeg tror egentlig hun er ganske glad i den posisjonen også. Men det å forlate "mellom" er veldig vanskelig... Hvorfor forlate et sted hvor man liker seg såååå godt? Så her er det i hvert fall tre ting jeg skal jobbe med separat og parallelt. 1. Synes det er gøy å forlate "mellom". 2. Høyne verdien til "inntil". 3. Lære inn "inntil"kommandoen bedre.
Nummer tre er allerede startet på på treninga i dag. Dvs, jeg har testa ut hvor godt hun kan kommandoen når jeg sier den. Hun går inn i den når hun står rett foran meg. Jeg kan da ha godbitene i lomma, i venstre hånd og i høyre hånd om høyre hånd hjelper henne litt bakover. Så da vet jeg det, og vet hva vi har å jobbe med. Skal kunne ha leke og godbiter "over alt" ift henne, og hun skal likevel velge rett posisjon. Og ikke minst må hun gjøre det samme uten synlig belønning og med avstandsbelønninger.
Fikk jobbet litt med leke lagt ut ved siden av der vi trente da vi jobbet med å gå fra "mellom" til "inntil" og det funket bra. Belønner henne da med godbiter på klikkene og sier "vær så god" når hun kan løpe til leka. Da jeg trente å gå fra "mellom" til "gå rundt" hadde jeg leka liggende på sekken som avstandsbelønning og benyttet samme system der. Det at den skal ligge på sekken er en del av planen i den noe haltende konkurransetreninga vår (men vi driver da i hvert fall på... :) )
For sikkerhetsskyld klarte jeg å tråkke på henne da vi trente "inntil", det hjelper jo veldig på lysten til å komme inn der framfor å fortsette å være i "mellom"... :-o
Fikk også trent på avlevering av dummy. Hilde satt med dummyen på midten, Mia satt igjen på den ene siden, jeg går og steller meg på andre siden og sier "apport" hvorpå Mia løper og plukker dummyen hos Hilde og skal komme og avlevere i hånda mi. Jeg hører Ann Chatrins formaninger om at hunden skal levere helt inn, du skal ikke hive deg fram og ta i mot, og gjør så godt jeg kan med å stå stille, med hånda ut til siden på høyre side (et ledd i min plan om å shape inn en innsitt med dummy etterhvert, da jeg vil hun skal gå rundt meg og avlevere). Det er jo også et håndtargetstegn. Nå vet vi jo alle etter forrige treningsblogginnlegg at håndtarget knyttet til avleveringer ikke akkurat er Mias sterkeste side. Dette fungerer likevel greit i denne settingen, fordi det var denne posisjonen (stå stille med høyre hånd ut til siden) jeg brukte da vi gikk på caniscupen i vår og vi jobba med at hundene skulle løpe forbi fristelser på veien inn til eier på innkalling. Jeg la på håndtarget på innkallinga i den settingen for at Mia skulle ha en helt konkret jobb å gjøre som avslutning på innkallinga. Og nå kan jeg altså bruke denne posisjonen i denne settingen. Det forsterker både beskjeden til Mia om at det er innkalling som gjelder og det forteller henne hvilken side av meg hun skal oppsøke. I tillegg hadde hun jo touch av hånd på caniscupinnkallinga, som hvis hun kobler på det også, så vil jo dummyen automatisk havne i den hånda. Mia hadde to ganger hvor hun slapp dummyen foran meg (kommer og står foran meg med dummyen og når jeg bare står stille og venter på avlevering på høyre side, så slipper hun den), og en gang hvor hun faktisk ikke tok dummyen i munnen. Hun løp rett inn i dummyen med munnen så hardt at den datt ut av hånda til Hilde. Men jeg ser henne jo forfra når hun kommer mot meg, og hun gapte ikke for å ta den en gang, bare løp den rett ned og rett til meg. Rare hund :-D Men resten av gangene kommer hun løpende og leverer rett i høyre hånd. En gang gikk hun til og med under håndtargethånda og gikk rundt meg og avleverte på venstre side i stedet! Om hun begynner å tilby det av seg selv innimellom framover så kan det jo hende at min shaping-plan for det momentet der ikke tar så lang tid likevel :o)
Hun tygger på dummyen når hun blir stående foran meg og vente med den i munnen, men tygger ikke når hun løper med den. Det vil si at hvis jeg legger opp treninga sånn at hun avleverer rett i høyrehånda mi med en gang, så får vi ikke noe tygging. Mange ting å passe på...
Da jeg kom hjem fikk Dina trene på fargediskrimineringa. Hun skjønte i løpet av økta at det ikke hjelper å rygge, og da har vi i grunn kommet et stykke på vei. Hun tilbyr nå mer og oppholde seg rett foran meg og vente, og det er bra. Ikke en helt rolig venting riktig nok, hun er tross alt en sheltie med mange jern i ilden! Men det er en start ift å vente nærme fargen som er feil. Jeg kan nok takke Bobs 5sekunders-regel for at rygginga avtok kraftig allerede på økt tre..! (eller er det fire?). I starten surra hun med fargene sånn som hun har gjort noe på de tidilgere øktene også. Men på slutten hadde hun et par ganger hvor hun gikk over feil bil for å komme til rett bil, så det er framgang!! Men tror det er noen økter igjen før vi kan legge på en farge til... =)
Så var vi og spiste middag hos mamma, og hundene tok oppgaven som varslingshunder på verandaen med fullt alvor....
Og så dro vi til Ingunn for å gå tur med henne og hundene :) Fin tur i fint vær med fiiiiine hunder! =) Dina var fin i kroppen på mandag og tirsdag, men dårligere i går. På morgenturen i dag var hun omtrent som i går, men turen på ettermiddagen var grei nok. Jeg var likevel ikke helt sikker på hvordan turen i kveld skulle gå. Men det er jo bare å gå tilbake igjen eller å bære henne et stykke om hun ikke orker mer, så vi testa. Jeg tror Dina storkoste seg på tur! Nytt sted, nye lukter, med tre gode hundevenner og to ålreite mennesker :) Hun holder nesten normalt tempo hele turen! (vi brukte vel en time ca) På slutten fikk hun løpe litt på et jorde selv om jeg var usikker på hvor lurt det er for kroppen. Men Dina koste seg så fælt =) Litt sliten innimellom, men brukbar form til å være henne. Er ikke så sikkert noen fremmede hadde sett at det er en syk hund, selv om jeg ser det. Trodde hun skulle være helt kaputt siste stykke i bånd etter å ha gått løs, men hun gikk i fint tempo der også hun! Nå ligger de rett ut her begge to, og Dina skal nok ha en særdeles rolig dag i morgen. Men hun hadde nok godt av turen i dag, virka som hun koste seg masse. Blir jo kjedelig å gå i 15minutters radius rundt blokka her tre ganger om dagen i lengden, godt å få oppleve noe nytt :-)
fredag 27. juli 2012
Har trent hund!
Først: Dina har fått en ny lyd. Den brukes bare når Mia ligger i døråpningen inn til soverommet så Dina ikke kommer forbi. Og lyden er ikke til Mia for at hun skal flytte seg. Den er til meg sånn at jeg kan komme og ordne opp i problemet (som vil si at jeg bærer Dina over Mia sånn at Dina også kan være på soverommet. Må jo for all del ikke forstyrre Mia ved å be henne reise seg opp så Dina kan gå forbi...). Mia har egentlig ikke pleid å ligge så mye akkurat der før, så denne lyden hos Dina er noe hun har utviklet i det siste. Jammen bra jeg er så godt oppdratt. Ville jo vært en skam om Dina hadde måttet ligge på stua når hun vil være på soverommet... :)
I dag har jeg vært på trening. Og vi har begynt på ruta "på ordentlig". Har jo begynt (eller prøvd å begynne...?) et par ganger før. Til i dag hadde jeg bestemt meg for å ikke tenke, bare høre planen til den personen som skulle sette oss i gang, og gjøre som jeg fikk beskjed om. Hadde to økter med henne, med noen runder i hver økt. I starten løp hun rundt ruta i stooor bue. Men ingenting å si på farten ut... He he :) Så gikk hun to ganger hvor hun løp rett på utsiden av ruta, men kom inn i den bakfra. Da bytta vi side å sende fra, og nå løp hun rett ut første gang vi sendte derfra. Jippi!! Så var Mia sliten (eller bare varm, hun plages utrolig fort av varme...), så da vi skulle sende på nytt hadde hun ikke noe driv i kroppen lenger. Da jeg slapp henne for at hun skulle løpe ut så bare stod hun der ;) Fikk med litt mer hjelp til en til som var grei, og gav meg der.
Jeg likte egentlig metoden, som bestod av påvirkning, men likevel lå det ingenting i ruta når hunden løp ut dit, som det jo som regel gjør om man ikke bare skal shape de inn der, eventuelt bruke "baklengsshaping" som jeg kaller det, men som ikke egentlig er et ord. Det er disse to jeg halvveis har påbegynt før, men fordi jeg er ganske utålmodig, så har jeg gitt opp fort når Mia ikke har skjønt det med en gang. Jeg er helt sikker på at Mia egentlig kunne lært ruta med begge disse måtene å gjøre det på. For min del henger det mest igjen fra Gaya med negative følelser rundt denne øvelsen, noe som gjør at jeg egentlig har gitt opp før jeg har begynt med Mia (noe som selvsagt ikke er rettferdig for Mia...). Gaya ville ikke gå fra meg. Virkelig overhode ikke. Hun kunne til nød lokkes ut om det satt en person der ute og frista med belønning, men selv da var hun slettes ikke sikker på om det veide opp for å bli stående hos meg. Og når det var belønning for henne bare å få oppholde seg i nærheten av meg, så var det ganske mye belønning å bli værende og ingenting som var verdt å forlate meg for. Utenom å bade i store vann, men det er sjeldent det er store vann tilgjengelig på treningssteder, og i det hele tatt et litt stort prosjekt å få det til med vannbelønninger...
Så trente jeg og Mia på nesetarget. Hele formålet var at hun skulle dytte nesa på targeten, IKKE bite over. Øvelsen ble morsommere da jeg skjønte at jeg burde kaste godbitene så hun fikk løpe etter dem som belønning i stedet for å bare servere dem :) Vi trente også på trikset vårt til trikseutfordringsgruppa, som er å legge labben sin på kneet mitt når hun sitter foran meg. Og ikke minst å IKKE legge labben der med mindre hun har fått signalet. Det er det siste punktet som er utfordringen for oss (dvs. for meg selvsagt, som en litt utålmodig trener). Men økta i dag var bedre enn i går ift at hun må vente. Hun tilbyr litt andre ting da, som å reise seg opp, legge seg ned, løfte den andre labben, og å løfte rett labb uten at signalet har kommet, og da hjelper det jo ikke. Men som sagt; bedre enn i går :o)
Da jeg trente på det i går kveld trente jeg samtidig Dina på å ligge i sofaen og vente mens jeg og Mia trener. Må ta meg selv i nakken på det punktet der etter at Sissel sa i Sverige at det burde jeg VIRKELIG gjøre! Og det burde jeg jo. Så nå er det i hvert fall påbegynt =) Og Dina overraska stort både med å vente lenger mellom godbitene enn jeg hadde trodd hun kunne, og og ikke lage lyd. Mulig hun hadde et anfall av å leke en annen rase enn sheltie :-D
Jeg fikk også trent bittelitt apport med dummy på Mia. Først bare holde fast til jeg tar den igjen, og det gikk fint! Så noen håndtarget uten dummy, og så testa jeg å koble dette sammen. Her har vi i grunn et morsomt problem (som nok kommer av at hun ikke har nok flyt på håndtarget, eller, den er i hvert fall ikke sterk nok). For når jeg gir henne dummien, så er min tanke bak det at hun IKKE skal trenge å holde den noe lenge, hun skal bare motta den og "levere" den rett i håndtarget. Men når hun får dummien i munnen, så har hun overhode ikke håndtarget i hodet lenger (enda vi nettopp har repetert det mange ganger), så da blir hun bare stående med den i munnen litt sånn "ja - og så da?" - og da holder hun den lenger enn det hun egentlig gjør når vi trener på å holde. Så det kan brukes til å trene på å holde lenger. Avlevering til håndtarget fungerer det derimot ikke så godt til :-D På slutten i dag stod hun med dummien i munnen og jeg vifta og vifta med håndtargethånda så hun muligens skulle skjønne at det hadde noe med den å gjøre. Etter litt om og men fikk hun to fine avleveringer i hånda, men jeg tror ikke hun skjønner så mye av det :) Tror jeg skal gå tilbake til at person sitter på veien inn med dummien, er det som har funket best hittil. Og så teste å få på innsitt med dummy, med et litt håpløst shapingprosjekt, i stedet for å trene alle leddene i kjeden for seg for så å sette det sammen (det hadde sikkert vært det lureste, men det var denne tålmodigheten min da...) :)
Det som er gøy med å begynne å trene igjen nå, etter chickencamp, er at jeg har mye større tro på at alt skal gå :-D At det ikke er noe som heter å gi opp eller å ikke komme til målet, du bare endrer din egen atferd fram til du får dyret i mål. Så sånn er det! =)
Og når vi først snakker om campen (og triksutfordringsgruppa), så har Dina fått to økter med fargediskriminering i dag. Vi har kommet litt videre fra i går, men tror ikke hun har den helt store forståelsen enda. Ekstremt vanskelig å vente henne ut når hun tilbyr andre ting, feks å rygge, som hun tilbyr med en gang hun ikke får belønning for å være nær feil bil (jobber med biler i ulike farger). Jeg har bestemt meg for å følge Bobs "oppskrift" helt, og jeg merker at det faktisk er vanskeligere med et dyr du har et forhold til enn et fremmed dyr. Fordi jeg så gjerne vil belønne at hun gjør rett ift bilen (holder seg unna), men samtidig skal jeg ikke belønne at hun rygger, for da kommer hun bare til å rygge hver gang hun ser bilene - og det blir det veldig lite fargediskriminering av. Jeg er ikke like flink til å være streng med Dina som med høna... Glad ikke Bob ser meg, han hadde vel fått fnatt om han oppdaget at jeg ikke trente riktig fordi jeg hadde tatt med for mye følelser inn i treninga, he he :o) Men jeg er i hvert fall klar over hva som er utfordringen her :)
Nå skal snart marsipanbollene inn i ovnen. Brødene har en time igjen å heve, så skal de stekes også. Satser på godt resultatet på begge deler :o)
Også er det fredag i dag - og det betyr danseprogram på TV - Oh lykke! =)
I dag har jeg vært på trening. Og vi har begynt på ruta "på ordentlig". Har jo begynt (eller prøvd å begynne...?) et par ganger før. Til i dag hadde jeg bestemt meg for å ikke tenke, bare høre planen til den personen som skulle sette oss i gang, og gjøre som jeg fikk beskjed om. Hadde to økter med henne, med noen runder i hver økt. I starten løp hun rundt ruta i stooor bue. Men ingenting å si på farten ut... He he :) Så gikk hun to ganger hvor hun løp rett på utsiden av ruta, men kom inn i den bakfra. Da bytta vi side å sende fra, og nå løp hun rett ut første gang vi sendte derfra. Jippi!! Så var Mia sliten (eller bare varm, hun plages utrolig fort av varme...), så da vi skulle sende på nytt hadde hun ikke noe driv i kroppen lenger. Da jeg slapp henne for at hun skulle løpe ut så bare stod hun der ;) Fikk med litt mer hjelp til en til som var grei, og gav meg der.
Jeg likte egentlig metoden, som bestod av påvirkning, men likevel lå det ingenting i ruta når hunden løp ut dit, som det jo som regel gjør om man ikke bare skal shape de inn der, eventuelt bruke "baklengsshaping" som jeg kaller det, men som ikke egentlig er et ord. Det er disse to jeg halvveis har påbegynt før, men fordi jeg er ganske utålmodig, så har jeg gitt opp fort når Mia ikke har skjønt det med en gang. Jeg er helt sikker på at Mia egentlig kunne lært ruta med begge disse måtene å gjøre det på. For min del henger det mest igjen fra Gaya med negative følelser rundt denne øvelsen, noe som gjør at jeg egentlig har gitt opp før jeg har begynt med Mia (noe som selvsagt ikke er rettferdig for Mia...). Gaya ville ikke gå fra meg. Virkelig overhode ikke. Hun kunne til nød lokkes ut om det satt en person der ute og frista med belønning, men selv da var hun slettes ikke sikker på om det veide opp for å bli stående hos meg. Og når det var belønning for henne bare å få oppholde seg i nærheten av meg, så var det ganske mye belønning å bli værende og ingenting som var verdt å forlate meg for. Utenom å bade i store vann, men det er sjeldent det er store vann tilgjengelig på treningssteder, og i det hele tatt et litt stort prosjekt å få det til med vannbelønninger...
Så trente jeg og Mia på nesetarget. Hele formålet var at hun skulle dytte nesa på targeten, IKKE bite over. Øvelsen ble morsommere da jeg skjønte at jeg burde kaste godbitene så hun fikk løpe etter dem som belønning i stedet for å bare servere dem :) Vi trente også på trikset vårt til trikseutfordringsgruppa, som er å legge labben sin på kneet mitt når hun sitter foran meg. Og ikke minst å IKKE legge labben der med mindre hun har fått signalet. Det er det siste punktet som er utfordringen for oss (dvs. for meg selvsagt, som en litt utålmodig trener). Men økta i dag var bedre enn i går ift at hun må vente. Hun tilbyr litt andre ting da, som å reise seg opp, legge seg ned, løfte den andre labben, og å løfte rett labb uten at signalet har kommet, og da hjelper det jo ikke. Men som sagt; bedre enn i går :o)
Da jeg trente på det i går kveld trente jeg samtidig Dina på å ligge i sofaen og vente mens jeg og Mia trener. Må ta meg selv i nakken på det punktet der etter at Sissel sa i Sverige at det burde jeg VIRKELIG gjøre! Og det burde jeg jo. Så nå er det i hvert fall påbegynt =) Og Dina overraska stort både med å vente lenger mellom godbitene enn jeg hadde trodd hun kunne, og og ikke lage lyd. Mulig hun hadde et anfall av å leke en annen rase enn sheltie :-D
Jeg fikk også trent bittelitt apport med dummy på Mia. Først bare holde fast til jeg tar den igjen, og det gikk fint! Så noen håndtarget uten dummy, og så testa jeg å koble dette sammen. Her har vi i grunn et morsomt problem (som nok kommer av at hun ikke har nok flyt på håndtarget, eller, den er i hvert fall ikke sterk nok). For når jeg gir henne dummien, så er min tanke bak det at hun IKKE skal trenge å holde den noe lenge, hun skal bare motta den og "levere" den rett i håndtarget. Men når hun får dummien i munnen, så har hun overhode ikke håndtarget i hodet lenger (enda vi nettopp har repetert det mange ganger), så da blir hun bare stående med den i munnen litt sånn "ja - og så da?" - og da holder hun den lenger enn det hun egentlig gjør når vi trener på å holde. Så det kan brukes til å trene på å holde lenger. Avlevering til håndtarget fungerer det derimot ikke så godt til :-D På slutten i dag stod hun med dummien i munnen og jeg vifta og vifta med håndtargethånda så hun muligens skulle skjønne at det hadde noe med den å gjøre. Etter litt om og men fikk hun to fine avleveringer i hånda, men jeg tror ikke hun skjønner så mye av det :) Tror jeg skal gå tilbake til at person sitter på veien inn med dummien, er det som har funket best hittil. Og så teste å få på innsitt med dummy, med et litt håpløst shapingprosjekt, i stedet for å trene alle leddene i kjeden for seg for så å sette det sammen (det hadde sikkert vært det lureste, men det var denne tålmodigheten min da...) :)
Det som er gøy med å begynne å trene igjen nå, etter chickencamp, er at jeg har mye større tro på at alt skal gå :-D At det ikke er noe som heter å gi opp eller å ikke komme til målet, du bare endrer din egen atferd fram til du får dyret i mål. Så sånn er det! =)
Og når vi først snakker om campen (og triksutfordringsgruppa), så har Dina fått to økter med fargediskriminering i dag. Vi har kommet litt videre fra i går, men tror ikke hun har den helt store forståelsen enda. Ekstremt vanskelig å vente henne ut når hun tilbyr andre ting, feks å rygge, som hun tilbyr med en gang hun ikke får belønning for å være nær feil bil (jobber med biler i ulike farger). Jeg har bestemt meg for å følge Bobs "oppskrift" helt, og jeg merker at det faktisk er vanskeligere med et dyr du har et forhold til enn et fremmed dyr. Fordi jeg så gjerne vil belønne at hun gjør rett ift bilen (holder seg unna), men samtidig skal jeg ikke belønne at hun rygger, for da kommer hun bare til å rygge hver gang hun ser bilene - og det blir det veldig lite fargediskriminering av. Jeg er ikke like flink til å være streng med Dina som med høna... Glad ikke Bob ser meg, han hadde vel fått fnatt om han oppdaget at jeg ikke trente riktig fordi jeg hadde tatt med for mye følelser inn i treninga, he he :o) Men jeg er i hvert fall klar over hva som er utfordringen her :)
Nå skal snart marsipanbollene inn i ovnen. Brødene har en time igjen å heve, så skal de stekes også. Satser på godt resultatet på begge deler :o)
Også er det fredag i dag - og det betyr danseprogram på TV - Oh lykke! =)
onsdag 25. juli 2012
25. juli!
I dag våknet jeg halv ni, men fordi jeg har ferie la jeg meg igjen, og bare på trass sov jeg videre til klokka 11.00. Gikk tur med hundene - en kort en fordi Dina fortsatt ikke var særlig bra. På den minimalistiske kveldsturen i går kveld gikk hun ganske greit, men hang litt etter da vi snudde og skulle gå tilbake igjen. Hun hang en del etter på morgenturen i dag også, så den ble kort.
Så dro jeg og Dina til dyrlegen. Dina gikk frivillig både inn i veterinærlokalet og da vi ble ropt opp gikk hun frivillig inn til veterinæren, enda hun såvisst ikke satte noe pris på blodprøven vi tok der sist vi var der. Da veterinæren ropte oss opp og jeg reiser meg og runder hjørnet slik at veterinæren ser Dina utbryter hun "Hei lille frøken! Hvordan er det med deg?" Og idet jeg går inn i rommet hvor hun holder opp døra for oss spør hun meg "Hvordan går det?". Som i at hun ikke spurte bare fordi det er jobben hennes og hun måtte ha spurt uansett, men fordi hun faktisk lurte på det. Alltid hyggelig med sånne besøk hos dyrlegen! =) Da vi kom inn på rommet slapp jeg Dina løs, og jeg hadde egentlig trodd at hun skulle prøve å komme seg ut derfra igjen etter sånn hun mislikte det sist, men Dina hun tok runden i rommet og undersøkte at alt stod bra til, snuste under stoler, på søppelbøtta, på skuffene, og i enden av rommet fant hun en jammen meg en dør som stod på klem. Jeg var opptatt med å prate med veterinæren, så jeg satt med siden til og så ikke hva Dina drev med akkurat da, helt til veterinæren sier "jasså du, skal ut utforske mer av lokalet, du!" Da hadde Dina allerede presset hodet sitt ut døra og stod og snuste ut i lufta på alt det spennende som var i det andre rommet :) Ikke særlig redd for situasjonen med andre ord :-D
Før Dina skulle opp på bordet spurte veterinæren hva det var som skjedde sist, for hun huska at det var et eller annet, men ikke helt hva. Jeg forklarte at hun hadde rykka så til i beinet hver gang hun hadde tatt nåla borti, så blodet spruta, og Dina hadde vridd seg rundt og hylt som en stukken gris. Og det enda hun hadde fått lokalbedøvelse der nåla skulle inn, og SÅ stor er da virkelig ikke den nåla at det egentlig er noe problem... Dyrlegen lo litt og sa "stemmer det, jeg huska at det var et eller annet, men at det som skjedde ikke var noe farlig" (les: "farlig" hund/situasjon). Så satte vi i gang, og Dina syntes det var litt ille å bli barbert, mye verre å bli vaska der, enda verre at dyrlegen tok på bedøvelsespad. Da hadde Dina rykka til seg beinet så mange ganger at veterinæren gikk og henta en assistent så det var en person til der til å holde benet hennes når hun skulle ta inn nåla, så vi slapp det som skjedde sist med nåla nå også :)
Men det hadde hun ikke trengt, for når veterinæren skulle tappa blod så stod Dina helt rolig, rykka litt til en gang, men ikke i nærheten av hva hun hadde gjort da vi vaska før vi skulle stikke. Og etter det ene rykket, så stod hun helt stille hele tiden, og pesa ikke eller noen ting. "Er det å ta en blodprøve noe å styre sånn med da?", tenkte Dina.... ;o) Da hun var ferdig på bordet slapp jeg henne ned, og Dina tusla rundt og undersøkte rommet litt mer. Ingen hastverk med å komme ut igjen =)
Herligheten kosta 2300 og et eller annet, og nå er det bare å vente på prøvesvarene. Vi tok en prøve til av stoffskiftet hennes, da hun har gått opp i vekt siden vi var der sist. Jeg driver jo egentlig og slanker Dina, men det er jammen ikke gjort i en håndvending når hun ikke kan gå nesten noe tur... Og til alle dere som tenker at det bare er å gi mindre mat; hun får halvparten av den fôrmengden hun skal ha, og jeg syns ikke jeg kan gå ned mer nå, NOE må hun jo spise... Jeg tror rett og slett at forbrenningen omtrent er nede for telling, med den lille matmengden og ikke noe bevegelse nesten overhode... Jammen ikke lett å vite hva man skal gjøre. Nå får hun mer grønsaker oppi da, som magefyll + + Nesten så det hadde vært greit om det hadde vært noe med stoffskifte som hadde vært årsaken. Da hadde vi hatt en grunn OG vi kunne "enkelt" gjort noe med det.
Vi fikk med resept til både mer Myastenia medisin, som hun nå skal øke til 4 tabletter om dagen (fra 3), og til smertestillende.
Jeg tror det var veldig lurt å gjøre minst mulig med henne i går når hun hadde så vondt for å gå på morgenen og ettermiddagen. Hun virker jo grei når vi er inne stort sett, jeg kan nesten aldri se på henne inne hvordan hun kommer til å være ute på tur den dagen, det finner vi ut når vi begynner å gå... Til midt-turen i dag virket hun en del bedre, men da hadde jeg bare tid til en liten tur fordi jeg skulle bort uten hundene. Så jeg bestemte meg for å teste en litt lengre runde da jeg kom hjem igjen, og heller bare snu om det ikke gikk. Og jammen meg gikk hun i friskt tempo, og foran meg (!!), nesten hele turen! Det er jammen ikke verst ift hvordan hun var i går. Tror det er godt med en dag fullstendig hvile ift aktivitet når hun viser at hun går så dårlig som i går - det gav i hvert fall en knallgod avslutning på dagen i dag! SÅ godt å se =) Ser at hun nå i kveld hopper med lettere kropp opp i senga, og da hun gleda seg til maten i stad, så hoppa hun fra stillestående og opp sånn at kroppen hennes var over benkeplata på kjøkkenet.... Tror jeg greit kan konkludere med at akkurat nå så kjennes kroppen hennes veldig bra! I morgen vet vi derimot ingenting om, får ta en dag av gangen.
I kveld har jeg vært hos Anja og Birol og spist og kost meg! Henta Anja på jobben, og så hjem til middag. Forrett: linsesuppe- nam! Middag: pitabrød fylt med grønsaksgrytesak (vet jammen meg ikke helt hva det heter) - nam igjen! Jeg overspiste bare litt. Så laget Birol smoothie - nam! Og deretter spiste vi en skillingsbolle - nam nam! Kan trygt si at jeg er god og mett etter kvelden! Og jeg fikk bursdagsgave som blant annet inneholdt et spill, så da fikk vi spilt det også, og jeg kom på en hederlig andreplass!
Flott avslutning på dagen på alle måter! I morgen skal jeg spise lunsj hos Silje. Mat og venner på en gang - jeg har det godt jeg! :)
Og om noen lurer på hvorfor det ikke skrives noe om hundetrening om dagen, så er det fordi det er ingen trening som foregår her overhode....
Så dro jeg og Dina til dyrlegen. Dina gikk frivillig både inn i veterinærlokalet og da vi ble ropt opp gikk hun frivillig inn til veterinæren, enda hun såvisst ikke satte noe pris på blodprøven vi tok der sist vi var der. Da veterinæren ropte oss opp og jeg reiser meg og runder hjørnet slik at veterinæren ser Dina utbryter hun "Hei lille frøken! Hvordan er det med deg?" Og idet jeg går inn i rommet hvor hun holder opp døra for oss spør hun meg "Hvordan går det?". Som i at hun ikke spurte bare fordi det er jobben hennes og hun måtte ha spurt uansett, men fordi hun faktisk lurte på det. Alltid hyggelig med sånne besøk hos dyrlegen! =) Da vi kom inn på rommet slapp jeg Dina løs, og jeg hadde egentlig trodd at hun skulle prøve å komme seg ut derfra igjen etter sånn hun mislikte det sist, men Dina hun tok runden i rommet og undersøkte at alt stod bra til, snuste under stoler, på søppelbøtta, på skuffene, og i enden av rommet fant hun en jammen meg en dør som stod på klem. Jeg var opptatt med å prate med veterinæren, så jeg satt med siden til og så ikke hva Dina drev med akkurat da, helt til veterinæren sier "jasså du, skal ut utforske mer av lokalet, du!" Da hadde Dina allerede presset hodet sitt ut døra og stod og snuste ut i lufta på alt det spennende som var i det andre rommet :) Ikke særlig redd for situasjonen med andre ord :-D
Før Dina skulle opp på bordet spurte veterinæren hva det var som skjedde sist, for hun huska at det var et eller annet, men ikke helt hva. Jeg forklarte at hun hadde rykka så til i beinet hver gang hun hadde tatt nåla borti, så blodet spruta, og Dina hadde vridd seg rundt og hylt som en stukken gris. Og det enda hun hadde fått lokalbedøvelse der nåla skulle inn, og SÅ stor er da virkelig ikke den nåla at det egentlig er noe problem... Dyrlegen lo litt og sa "stemmer det, jeg huska at det var et eller annet, men at det som skjedde ikke var noe farlig" (les: "farlig" hund/situasjon). Så satte vi i gang, og Dina syntes det var litt ille å bli barbert, mye verre å bli vaska der, enda verre at dyrlegen tok på bedøvelsespad. Da hadde Dina rykka til seg beinet så mange ganger at veterinæren gikk og henta en assistent så det var en person til der til å holde benet hennes når hun skulle ta inn nåla, så vi slapp det som skjedde sist med nåla nå også :)
Men det hadde hun ikke trengt, for når veterinæren skulle tappa blod så stod Dina helt rolig, rykka litt til en gang, men ikke i nærheten av hva hun hadde gjort da vi vaska før vi skulle stikke. Og etter det ene rykket, så stod hun helt stille hele tiden, og pesa ikke eller noen ting. "Er det å ta en blodprøve noe å styre sånn med da?", tenkte Dina.... ;o) Da hun var ferdig på bordet slapp jeg henne ned, og Dina tusla rundt og undersøkte rommet litt mer. Ingen hastverk med å komme ut igjen =)
Herligheten kosta 2300 og et eller annet, og nå er det bare å vente på prøvesvarene. Vi tok en prøve til av stoffskiftet hennes, da hun har gått opp i vekt siden vi var der sist. Jeg driver jo egentlig og slanker Dina, men det er jammen ikke gjort i en håndvending når hun ikke kan gå nesten noe tur... Og til alle dere som tenker at det bare er å gi mindre mat; hun får halvparten av den fôrmengden hun skal ha, og jeg syns ikke jeg kan gå ned mer nå, NOE må hun jo spise... Jeg tror rett og slett at forbrenningen omtrent er nede for telling, med den lille matmengden og ikke noe bevegelse nesten overhode... Jammen ikke lett å vite hva man skal gjøre. Nå får hun mer grønsaker oppi da, som magefyll + + Nesten så det hadde vært greit om det hadde vært noe med stoffskifte som hadde vært årsaken. Da hadde vi hatt en grunn OG vi kunne "enkelt" gjort noe med det.
Vi fikk med resept til både mer Myastenia medisin, som hun nå skal øke til 4 tabletter om dagen (fra 3), og til smertestillende.
Jeg tror det var veldig lurt å gjøre minst mulig med henne i går når hun hadde så vondt for å gå på morgenen og ettermiddagen. Hun virker jo grei når vi er inne stort sett, jeg kan nesten aldri se på henne inne hvordan hun kommer til å være ute på tur den dagen, det finner vi ut når vi begynner å gå... Til midt-turen i dag virket hun en del bedre, men da hadde jeg bare tid til en liten tur fordi jeg skulle bort uten hundene. Så jeg bestemte meg for å teste en litt lengre runde da jeg kom hjem igjen, og heller bare snu om det ikke gikk. Og jammen meg gikk hun i friskt tempo, og foran meg (!!), nesten hele turen! Det er jammen ikke verst ift hvordan hun var i går. Tror det er godt med en dag fullstendig hvile ift aktivitet når hun viser at hun går så dårlig som i går - det gav i hvert fall en knallgod avslutning på dagen i dag! SÅ godt å se =) Ser at hun nå i kveld hopper med lettere kropp opp i senga, og da hun gleda seg til maten i stad, så hoppa hun fra stillestående og opp sånn at kroppen hennes var over benkeplata på kjøkkenet.... Tror jeg greit kan konkludere med at akkurat nå så kjennes kroppen hennes veldig bra! I morgen vet vi derimot ingenting om, får ta en dag av gangen.
I kveld har jeg vært hos Anja og Birol og spist og kost meg! Henta Anja på jobben, og så hjem til middag. Forrett: linsesuppe- nam! Middag: pitabrød fylt med grønsaksgrytesak (vet jammen meg ikke helt hva det heter) - nam igjen! Jeg overspiste bare litt. Så laget Birol smoothie - nam! Og deretter spiste vi en skillingsbolle - nam nam! Kan trygt si at jeg er god og mett etter kvelden! Og jeg fikk bursdagsgave som blant annet inneholdt et spill, så da fikk vi spilt det også, og jeg kom på en hederlig andreplass!
Flott avslutning på dagen på alle måter! I morgen skal jeg spise lunsj hos Silje. Mat og venner på en gang - jeg har det godt jeg! :)
Og om noen lurer på hvorfor det ikke skrives noe om hundetrening om dagen, så er det fordi det er ingen trening som foregår her overhode....
søndag 15. juli 2012
Trening
Noen mennesker syns at trening er gøy. Altså aktiviteten i seg selv. Jeg syns at dans er gøy. Typ dansekurs, swingkurs feks. På swingkurs er det noe begrenset treningseffekt (selv om jeg kan bli svett nok der og...). Så jeg drar på treningsstudio i stedet.
Noen sier de får en sånn deilig følelse av å trene. Det er snakk om endorfiner, man får lykkefølelse osv. Jeg har aldri kjent noe til det. Jeg kjenner meg ikke glad av å skulle på trening, jeg er ikke gladere mens jeg trener, og jeg er ikke gladere etterpå. Ikke lettere heller, hverken til sinns eller på noen annen måte ;)
Noen mennesker sier at treninga hjelper dem om de er frustrerte, sinte eller fortvila - de drar på trening og så er disse følelsene borte når de kommer fra trening. Har jeg aldri merket noe til :) Om jeg ikke har det så bra virker derimot treningen godt til et formål: hovedsakelig at jeg tenker på treninga mens jeg trener, og dermed tenker jeg mindre på andre ting. Å ha noe å gjøre er nyttig, trening eller annet. Så da har jeg det som jeg har det før trening, drar på trening og tenker litt mindre akkurat når jeg trener, og etter trening har jeg det like kjipt som før trening.
Noen sier at de om de trener når de har det bra, så får de det ENDA bedre av trening. Har jeg heller ikke merket noe til. Har det bra før jeg drar på trening - tenker på trening når jeg trener - og har det likt som før treninga etter trening.
Og likevel trener jeg. Jeg kan til og med ha lyst til å dra på trening. Som feks i dag - to uker siden sist trening, og jeg kjente det veldig på forhånd at det var på tide nå. Forrige uke var jeg i Sverige, uka før det syns jeg at jeg hadde så mye å gjøre at jeg rett og slett ikke prioriterte å komme meg på trening også.
Det finnes noen grunner:
1. Det er bra for leddene. Har vært på et foredrag om det med jobben, og jeg skjønte i løpet av det foredraget at jeg bare MÅ bevege meg mer. Begynte nesten å synes synd på leddene mine der jeg satt =)
2. Sterkere kropp. Mer fit for motstand, fysiske skader osv.
3. Spesifikt helsemessig for meg: trenger å trene både for å få styrke og bevegelighet i rygg, skuldre, nakke.
4. Vekt. Har jo lært på hunder at det er mindre belastning på alt mulig rart jo mindre man trenger å bære på. Så da gjelder det jo mennesker også. Alle som kjenner meg vet jo at jeg er ufattelig lite hysterisk på dette punktet - man skal leve og man skal spise :) Men sånn bortsett fra det =)
5. Økonomi og prinsipp. Har en del klær som er trange, men helt fine, så det hadde vært fint om jeg kom inn i de igjen :) Kom til et punkt hvor jeg tenkte at jeg jammen meg ikke gadd å kjøpe fler større og større klær - når skapet var fullt av klær som har passa helt fint tidligere :) Ift økonomi så er jeg ikke så sikker på at de pengene jeg sparer på å ikke kjøpe nye klær egentlig balanserer det jeg nå betaler til treningssentret i måneden. Men med de fire øvrige punktene så får det heller bare være. Og prinsippet om at jeg skal kunne bruke de klærne jeg allerede har gjelder jo uansett :)
Jeg er ganske flink til å pushe meg selv på trening. Men av en eller annen grunn trenger jeg studioet. Trenger noen som forteller meg hva jeg skal gjøre, hvor mye, gjøre det fortere/tyngre osv.
I dag tok jeg i litt vel mye til tider. Var på styrketrening i stad - første "ordentlige" på noen år :o) Jeg går hardt ut, og syns jeg klarer meg ganske bra. Men så blir jeg kvalm og får litt panikk ift å ikke puste fritt. Jeg skjelver sånn at jeg ikke får opp lokket på drikkeflaska, og holder på å besvime. Da er det bare å holde seg fast i veggen, puste dypt, få opp den hersens korken og drikke litt. Samle seg og gå på igjen =) Jeg har måttet løpe ut av treningslokalet når jeg har trent styrke et par ganger før, fordi jeg har vært kvalm og svimmel. Og jeg har holdt på å dette av spinningsykkelen ganske mange ganger fordi det går rundt i hodet (klar fordel med spinningsykler - du har noe stødig å holde deg fast i, i motsetning til frivekter som ikke er noen fordel å klamre seg fast i når man nesten ikke kan se klart lenger). Jeg lever i trua på at det blir resultater til slutt - ingen kan si at jeg ikke tar i... :o)
Noen sier de får en sånn deilig følelse av å trene. Det er snakk om endorfiner, man får lykkefølelse osv. Jeg har aldri kjent noe til det. Jeg kjenner meg ikke glad av å skulle på trening, jeg er ikke gladere mens jeg trener, og jeg er ikke gladere etterpå. Ikke lettere heller, hverken til sinns eller på noen annen måte ;)
Noen mennesker sier at treninga hjelper dem om de er frustrerte, sinte eller fortvila - de drar på trening og så er disse følelsene borte når de kommer fra trening. Har jeg aldri merket noe til :) Om jeg ikke har det så bra virker derimot treningen godt til et formål: hovedsakelig at jeg tenker på treninga mens jeg trener, og dermed tenker jeg mindre på andre ting. Å ha noe å gjøre er nyttig, trening eller annet. Så da har jeg det som jeg har det før trening, drar på trening og tenker litt mindre akkurat når jeg trener, og etter trening har jeg det like kjipt som før trening.
Noen sier at de om de trener når de har det bra, så får de det ENDA bedre av trening. Har jeg heller ikke merket noe til. Har det bra før jeg drar på trening - tenker på trening når jeg trener - og har det likt som før treninga etter trening.
Og likevel trener jeg. Jeg kan til og med ha lyst til å dra på trening. Som feks i dag - to uker siden sist trening, og jeg kjente det veldig på forhånd at det var på tide nå. Forrige uke var jeg i Sverige, uka før det syns jeg at jeg hadde så mye å gjøre at jeg rett og slett ikke prioriterte å komme meg på trening også.
Det finnes noen grunner:
1. Det er bra for leddene. Har vært på et foredrag om det med jobben, og jeg skjønte i løpet av det foredraget at jeg bare MÅ bevege meg mer. Begynte nesten å synes synd på leddene mine der jeg satt =)
2. Sterkere kropp. Mer fit for motstand, fysiske skader osv.
3. Spesifikt helsemessig for meg: trenger å trene både for å få styrke og bevegelighet i rygg, skuldre, nakke.
4. Vekt. Har jo lært på hunder at det er mindre belastning på alt mulig rart jo mindre man trenger å bære på. Så da gjelder det jo mennesker også. Alle som kjenner meg vet jo at jeg er ufattelig lite hysterisk på dette punktet - man skal leve og man skal spise :) Men sånn bortsett fra det =)
5. Økonomi og prinsipp. Har en del klær som er trange, men helt fine, så det hadde vært fint om jeg kom inn i de igjen :) Kom til et punkt hvor jeg tenkte at jeg jammen meg ikke gadd å kjøpe fler større og større klær - når skapet var fullt av klær som har passa helt fint tidligere :) Ift økonomi så er jeg ikke så sikker på at de pengene jeg sparer på å ikke kjøpe nye klær egentlig balanserer det jeg nå betaler til treningssentret i måneden. Men med de fire øvrige punktene så får det heller bare være. Og prinsippet om at jeg skal kunne bruke de klærne jeg allerede har gjelder jo uansett :)
Jeg er ganske flink til å pushe meg selv på trening. Men av en eller annen grunn trenger jeg studioet. Trenger noen som forteller meg hva jeg skal gjøre, hvor mye, gjøre det fortere/tyngre osv.
I dag tok jeg i litt vel mye til tider. Var på styrketrening i stad - første "ordentlige" på noen år :o) Jeg går hardt ut, og syns jeg klarer meg ganske bra. Men så blir jeg kvalm og får litt panikk ift å ikke puste fritt. Jeg skjelver sånn at jeg ikke får opp lokket på drikkeflaska, og holder på å besvime. Da er det bare å holde seg fast i veggen, puste dypt, få opp den hersens korken og drikke litt. Samle seg og gå på igjen =) Jeg har måttet løpe ut av treningslokalet når jeg har trent styrke et par ganger før, fordi jeg har vært kvalm og svimmel. Og jeg har holdt på å dette av spinningsykkelen ganske mange ganger fordi det går rundt i hodet (klar fordel med spinningsykler - du har noe stødig å holde deg fast i, i motsetning til frivekter som ikke er noen fordel å klamre seg fast i når man nesten ikke kan se klart lenger). Jeg lever i trua på at det blir resultater til slutt - ingen kan si at jeg ikke tar i... :o)
mandag 2. juli 2012
Navnene våre!
Dina betyr "den kloke"/"den som dømmer"
Mia betyr "sterk" og "vakker"
Merete betyr "perle"
Ingen tvil om at hundene har de beste betydningene av navna her i huset :o)
Mia betyr "sterk" og "vakker"
Merete betyr "perle"
Ingen tvil om at hundene har de beste betydningene av navna her i huset :o)
lørdag 30. juni 2012
Treningstørke, men fin trening i dag!
De siste ukene har det nesten vært helt stopp i treningen av egne hunder. Merkelig egentlig, men føler jeg ikke har hatt tid og/eller motivasjon til det. Mia har holdt seg bemerkelsesverdig rolig, så det er tydelig at hun ikke alltid har vært i form. Jevnlige behandlinger er cluet...
Det har vært mye behandlinger for hundene i det siste. De trenger det, de blir så mye bedre etter at de har vært der, men det er dyrt. Jeg regner ikke sammen hvor mye det har blitt i mai og juni for å si det sånn, bare lukke øya og late som at det ikke finnes.. :)
Jeg og Mia har trent noe til jaktkurset vi har gått på, også har vi trent litt på å leke med leke - legge leka på bakken - ta av sela - gå på plass (-eventuelt gjøre noen øvelser i rally eller HTM ) - rett i belønning (leka vi har lagt fra oss). En del av konkurransetreninga - for tiden bygger vi opp at det å ta av seg sela fører til morsomheter...(dvs; jobben etter man har tatt av seg sela fører til morsomheter) :o) Har nemlig mistanke om at Mia har skjønt at når sela tas av i rally, da er det konkurranse innenfor et ringbånd, og det er jo ikke det morsomste som finnes... Har jo ikke pleid å trene med "naken" hund, men nå gjør vi det. Alt man skal tenke på når man ikke har en hund som går konkurranser "av seg selv".. ;o)
Ellers har vi trent på Z'en i lydighet i dag - eller, trent og trent, vi har gjort den. Jeg testa først hvordan hun var på stå, sitt og dekk under marsj - og da hun til og med la seg raskt i dekk i dag tenkte jeg at det var en ypperlig øvelse å trene utholdenhet på, at hun må gjøre flere ting før belønning. Og det gikk kjempebra! Lurer egentlig på om Mia bare gjorde alt riktig og med rett intensitet og fine momenter hele tiden bare fordi det var noe helt nytt, så hun egentlig var litt sjokkskada og lurte på hva som skjedde... :-D
Jeg og Dina trener på HTMposisjoner. Vi har vært på trening "ute blant folk" i dag. Hun har blitt riktig så flink til "right"(på tvers foran meg med hodet mot høyre); finner posisjonen selv med rumpa, går vinkler, takler rytmeendring fra gående til å stoppe opp, og i dag begynte vi på at hun skal rygge i posisjonen også. Hun er så flink! Hun setter seg innimellom når hun skal rygge, det sitter nok igjen fra da hun skulle lære rygge i "på plass" - gud bedre som jeg slet med at hun satte seg hele tiden da!, men hun finner nå ut av seg selv at det er det som er feil om jeg venter henne ut, og tilbyr rygging igjen. Det er ganske stor forskjell fra "på plass"rygginga, for der ble hun bare bom sittende, alternativ to som kunne dukke opp etter lang tid var å gå opp på to ben... Så hun var flink i dag =) Jeg testa å bruke "rygge"kommandoen, som hun lærte og brukte for første gang for to treninger siden ute blant folk (hvert fall en måned siden) - og jammen meg huska hun ikke hva "rygge" betydde!
Vi trente også på å rygge når hun går i "mellom", og Dina som før har syntes at "mellom" var litt skummelt, og i hvert fall IKKE skulle rygge eller gå i sirkel eller noe når vi jobba med "mellom" (hun hadde mer enn nok med å gå rett fram), hun har når vi har trent på tur de siste månedene oppdaget at "mellom" faktisk er veldig gøy, og i dag både rygget hun helt perfekt (holder seg HELT i posisjon uansett), og kunne også rygge i sirkel.
Da vi kom til å rygge i "nærme" gikk det mye dårligere enn i de to andre, hun ble veldig skjev, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor det var så stor forskjell. Helt til jeg kom på at det er en posisjon hvor hun har sin venstre side mot meg, og vi har jo ikke trent bakpartskontroll den veien... Så det er rett og slett ikke like lett for henne å ha kontroll på rumpa si ift posisjonen ift meg den veien. Ganske naturlig når eier ikke har lært deg det du skal kunne... For hun rygga på kommando, ikke noe problemer der, men når det ble skjevt så visste hun ikke hvordan hun kunne bruke kroppen for å rette den inn i posisjon igjen. Trene på bakpartskontroll den veien altså... (Note to Merete) =)
Hun blir litt sliten av å være med på trening, men slitenheten varer ikke så lenge, og hun går fint på turene etterpå når vi er hjemme senere på dagen. Hun er i hvert fall kjempeivrig på trening, vil være med, jobber som en helt, og bryr seg ikke om skiftet mellom gress/asfalt som vi også testa ut i dag. Det er også mulig at Dina ville vært litt mindre sliten om hun ikke hadde vært så voldsomt engasjert... Verdens fineste engasjerte hund, men jeg vet jo av erfaring at man blir mer sliten av å løpe fram og tilbake tre ganger enn av én, og det egentlig bare er en gang man trenger - Dina har ikke skjønt dette med energisparing på trening, så da er det min jobb å passe på at det ikke tar helt av =)
Etter treninga i dag var det hjem for å rydde litt til gjestene skulle komme. Vi startet kvelden med å gå i terapi, alle ble heldigvis komplette mennesker, men Ingrid ble nok mest komplett for hun vant spillet :) Så gjorde vi kvelden sur for naboene med singstar :-D I morgen er det først besøk av ei venninne (glede seg veldig!), og så skal jeg til pappa med hundene for å se krim =)
Det har vært mye behandlinger for hundene i det siste. De trenger det, de blir så mye bedre etter at de har vært der, men det er dyrt. Jeg regner ikke sammen hvor mye det har blitt i mai og juni for å si det sånn, bare lukke øya og late som at det ikke finnes.. :)
Jeg og Mia har trent noe til jaktkurset vi har gått på, også har vi trent litt på å leke med leke - legge leka på bakken - ta av sela - gå på plass (-eventuelt gjøre noen øvelser i rally eller HTM ) - rett i belønning (leka vi har lagt fra oss). En del av konkurransetreninga - for tiden bygger vi opp at det å ta av seg sela fører til morsomheter...(dvs; jobben etter man har tatt av seg sela fører til morsomheter) :o) Har nemlig mistanke om at Mia har skjønt at når sela tas av i rally, da er det konkurranse innenfor et ringbånd, og det er jo ikke det morsomste som finnes... Har jo ikke pleid å trene med "naken" hund, men nå gjør vi det. Alt man skal tenke på når man ikke har en hund som går konkurranser "av seg selv".. ;o)
Ellers har vi trent på Z'en i lydighet i dag - eller, trent og trent, vi har gjort den. Jeg testa først hvordan hun var på stå, sitt og dekk under marsj - og da hun til og med la seg raskt i dekk i dag tenkte jeg at det var en ypperlig øvelse å trene utholdenhet på, at hun må gjøre flere ting før belønning. Og det gikk kjempebra! Lurer egentlig på om Mia bare gjorde alt riktig og med rett intensitet og fine momenter hele tiden bare fordi det var noe helt nytt, så hun egentlig var litt sjokkskada og lurte på hva som skjedde... :-D
Jeg og Dina trener på HTMposisjoner. Vi har vært på trening "ute blant folk" i dag. Hun har blitt riktig så flink til "right"(på tvers foran meg med hodet mot høyre); finner posisjonen selv med rumpa, går vinkler, takler rytmeendring fra gående til å stoppe opp, og i dag begynte vi på at hun skal rygge i posisjonen også. Hun er så flink! Hun setter seg innimellom når hun skal rygge, det sitter nok igjen fra da hun skulle lære rygge i "på plass" - gud bedre som jeg slet med at hun satte seg hele tiden da!, men hun finner nå ut av seg selv at det er det som er feil om jeg venter henne ut, og tilbyr rygging igjen. Det er ganske stor forskjell fra "på plass"rygginga, for der ble hun bare bom sittende, alternativ to som kunne dukke opp etter lang tid var å gå opp på to ben... Så hun var flink i dag =) Jeg testa å bruke "rygge"kommandoen, som hun lærte og brukte for første gang for to treninger siden ute blant folk (hvert fall en måned siden) - og jammen meg huska hun ikke hva "rygge" betydde!
Vi trente også på å rygge når hun går i "mellom", og Dina som før har syntes at "mellom" var litt skummelt, og i hvert fall IKKE skulle rygge eller gå i sirkel eller noe når vi jobba med "mellom" (hun hadde mer enn nok med å gå rett fram), hun har når vi har trent på tur de siste månedene oppdaget at "mellom" faktisk er veldig gøy, og i dag både rygget hun helt perfekt (holder seg HELT i posisjon uansett), og kunne også rygge i sirkel.
Da vi kom til å rygge i "nærme" gikk det mye dårligere enn i de to andre, hun ble veldig skjev, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor det var så stor forskjell. Helt til jeg kom på at det er en posisjon hvor hun har sin venstre side mot meg, og vi har jo ikke trent bakpartskontroll den veien... Så det er rett og slett ikke like lett for henne å ha kontroll på rumpa si ift posisjonen ift meg den veien. Ganske naturlig når eier ikke har lært deg det du skal kunne... For hun rygga på kommando, ikke noe problemer der, men når det ble skjevt så visste hun ikke hvordan hun kunne bruke kroppen for å rette den inn i posisjon igjen. Trene på bakpartskontroll den veien altså... (Note to Merete) =)
Hun blir litt sliten av å være med på trening, men slitenheten varer ikke så lenge, og hun går fint på turene etterpå når vi er hjemme senere på dagen. Hun er i hvert fall kjempeivrig på trening, vil være med, jobber som en helt, og bryr seg ikke om skiftet mellom gress/asfalt som vi også testa ut i dag. Det er også mulig at Dina ville vært litt mindre sliten om hun ikke hadde vært så voldsomt engasjert... Verdens fineste engasjerte hund, men jeg vet jo av erfaring at man blir mer sliten av å løpe fram og tilbake tre ganger enn av én, og det egentlig bare er en gang man trenger - Dina har ikke skjønt dette med energisparing på trening, så da er det min jobb å passe på at det ikke tar helt av =)
Etter treninga i dag var det hjem for å rydde litt til gjestene skulle komme. Vi startet kvelden med å gå i terapi, alle ble heldigvis komplette mennesker, men Ingrid ble nok mest komplett for hun vant spillet :) Så gjorde vi kvelden sur for naboene med singstar :-D I morgen er det først besøk av ei venninne (glede seg veldig!), og så skal jeg til pappa med hundene for å se krim =)
mandag 18. juni 2012
Oppdatering Dina :)
Nå er det en stund siden jeg har skrevet, så tenkte å oppdatere litt om ståa på Dina.
Dinas form har stabilisert seg - dvs at hun i hvert fall ikke blir kjempedårlig lenger (hvert fall lenge siden sist). Det er så godt! Hun tåler en-to halvlange turer om dagen, noen dager er hun kvikkere enn andre dager. Lurte jo en stund på om det var riktig å la henne gå som hun gjorde - men når jeg ser henne nå så er jeg i hvert fall ikke i tvil om at hun vil leve, sånn som det er nå! Hun er veldig godt oppe i humør, og har i grunn god allmenntilstand. Det er funnet en låsning ved høyre skulder som kommer tilbake igjen, så skal nå teste en anbefalt kiropraktor for å få hjelp til akkurat det, ser at hun går urent med forbena, og det kommer sikkert fra den skulderen.
Hun vil gjerne trene, og vi trener litt Heelworkposisjoner. Har hatt en økt ute med henne alene i kveld, og hun ELSKER det! Fine Dina :) Hun har til og med vært så frisk at hun har vært med på en trening "ute blant folk".
Magen hennes stabiliserte seg fint på 2 tabletter om dagen, så vi har økt så hun nå får tre om dagen, og det har gått smertefritt. Skal vente litt til for sikkerhetsskyld, og så begynner vi med fire. Jeg syns formen hennes generelt har vært bedre de to siste ukene, hun har begynt å hoppe 1 meter opp i lufta fra stillestående igjen... Og det har kommet etter at vi økte til tre tabletter, men jeg vet ikke om det er tilfeldig. Hun får smertestillende innimellom, av og til bare fordi jeg er litt hysterisk for at hun skal ha vondt og jeg ikke vet om det... Er ikke så sikker på at det har kjempeeffekt på formen hennes sånn egentlig.
Hun har det i hvert fall mye bedre nå, blir fulgt opp med behandlinger i muskler og ledd for at kroppen hennes skal ha det best mulig, og det går rett vei! =)
Dinas form har stabilisert seg - dvs at hun i hvert fall ikke blir kjempedårlig lenger (hvert fall lenge siden sist). Det er så godt! Hun tåler en-to halvlange turer om dagen, noen dager er hun kvikkere enn andre dager. Lurte jo en stund på om det var riktig å la henne gå som hun gjorde - men når jeg ser henne nå så er jeg i hvert fall ikke i tvil om at hun vil leve, sånn som det er nå! Hun er veldig godt oppe i humør, og har i grunn god allmenntilstand. Det er funnet en låsning ved høyre skulder som kommer tilbake igjen, så skal nå teste en anbefalt kiropraktor for å få hjelp til akkurat det, ser at hun går urent med forbena, og det kommer sikkert fra den skulderen.
Hun vil gjerne trene, og vi trener litt Heelworkposisjoner. Har hatt en økt ute med henne alene i kveld, og hun ELSKER det! Fine Dina :) Hun har til og med vært så frisk at hun har vært med på en trening "ute blant folk".
Magen hennes stabiliserte seg fint på 2 tabletter om dagen, så vi har økt så hun nå får tre om dagen, og det har gått smertefritt. Skal vente litt til for sikkerhetsskyld, og så begynner vi med fire. Jeg syns formen hennes generelt har vært bedre de to siste ukene, hun har begynt å hoppe 1 meter opp i lufta fra stillestående igjen... Og det har kommet etter at vi økte til tre tabletter, men jeg vet ikke om det er tilfeldig. Hun får smertestillende innimellom, av og til bare fordi jeg er litt hysterisk for at hun skal ha vondt og jeg ikke vet om det... Er ikke så sikker på at det har kjempeeffekt på formen hennes sånn egentlig.
Hun har det i hvert fall mye bedre nå, blir fulgt opp med behandlinger i muskler og ledd for at kroppen hennes skal ha det best mulig, og det går rett vei! =)
mandag 4. juni 2012
Mia er flink hund på kurs!
Har hatt en flott kveld på jaktkurset med Mia i dag! Mia har svømt for å hente dummy for første gang i dag - flinke hunden! Nå må vi bare øve på å snu svømmende, for det så ikke like elegant ut :) Hun var flink på sitt på fløyte også, hadde bare en gang hvor hun reiste seg opp da jeg løfta armen, ellers ble hun sittende og gjorde som hun skulle =) På walk up'en var hun mye flinkere til å følge foten enn jeg hadde trodd, og til å være så glad i dummiene så satte hun seg greit ned da vi stoppa, og hun ble sittende på alle kast utenom på to (på den ene hev hun seg ut, på den andre bare letta hun på rumpa). Også hadde hun en fin markering i walk up'en da hun skulle få gå ut og hente sin første. Helt på slutten skulle en annen ekvipasje hente inn en dummy, men de visste ikke helt hvor den var. Instruktøren spurte om jeg hadde markert den (visste hvor den var), og jeg kunne si "nei, men Mia vet det" (så på henne at hun hadde fulgt med, selv om jeg ikke hadde det...), så jeg sendte henne bare i ca rett retning, og Mia fant den med en gang og kom inn med den :o) Stolt Merete! At vi ikke var særlig gode på avleveringer på de siste markeringene da vi skulle kjøre en og en snakker vi ikke så høyt om - hun søker dem da i hvert fall opp og kommer med de nesten inn :o) Vi fikk også kjempegod trening på å dempe vann-forventninger da de "flinke" hundene skulle ut på lang svømmetur. Mia vil så gjerne uti hun også, men det fikk hun ikke lov til fordi hun svømmer ikke så langt (hun hadde jo nettopp tatt noen av sine første svømmetak bare litt før på kvelden), og det var uansett et poeng å lagre de gode vannerfaringene hun hadde fått. Så vi trente på å stå på land og se på og vente - og det gikk også bra! Mia er rett og slett bare bra, hun! =)
mandag 28. mai 2012
Andre pinsedag!
I helga har jeg vært i en kirke og lært at det er kirkens bursdag i pinsen, så da regner jeg med at det stemmer. Ny kunnskap er alltid fint. Var for øvrig i en gudstjeneste hvor jeg ikke hadde hørt en eneste av sangene før. Ikke det at jeg er så bevandret i kirken, men det pleier liksom å være minst en sang som jeg hvert fall har hørt før, men ikke nå. Det var dåp, og jeg må si jeg har litt problemer med å stå med et barn på to måneder foran meg og være enig i at det barnet er syndig. Vet at det er en del av "pakka" i den troen, at det er på en måte syndig fordi det er menneske. Men når det ligger et lite vesen der og stirrer storøyd rundt seg og gaper, raper og sikler og fekter med de små armene - klarer ikke helt å forestille meg at det er så mye synd der, altså...
Nok om den formen for synd :) Det som er synd, er at jeg har to hunder her nå som ikke er i form. Mia har hatt små tendenser til å ha samme symptomene som Gaya hadde i bakbeina, hun "knekker" liksom litt i bakparten, og i stad hadde hun et par ganger hvor hun liksom ikke fikk med seg beina helt, så hun skrapte oversiden av bakpotene mot bakken. Også oppdaga jeg da jeg klipte klør i stad at de er slitt på en helt spesiell måte på venstre bakbein, har aldri sett at alle neglene på en pote er slitt på akkurat denne samme måten før. Ser både på rygg og bakbein når hun går at bevegelsene ikke er helt som de skal.
Dina har plutselig begynt å måtte tisse mye oftere. Da jeg kom for å hente hundene hos mamma i går kveld, hadde hun allerede vært ute fire gagner den dagen for å tisse utenfor på gresset. Hun maser om å få gå ut mer enn før hjemme og, og jeg tenkte jeg ikke skulle si noe til mamma om det, for å se om hun merka det samme, eller om jeg ser syner når det dukker opp nye symptomer. Men nei da, hun maser om å få gå ut og tisse mer enn vanlig. Jeg var ute og lufta Dina rundt klokka fire i stad. Kvart på fem sa hun fra at hun måtte ut, så vi gikk ut alle tre. Dina var storfornøyd med å komme ut, og vi gikk en runde uten at Dina gjorde noen ting. Kvart over fem sa hun fra igjen. Denne gangen gikk vi rett ut på gresset utenfor og da tissa hun. Vet ikke om hun blir så opptatt med lukter og snusing, gåing og gresspising at hun glemmer å tisse når vi går runder i stedet for å bare gå ut på gresset, jeg. Men jeg har lurt på om hun også har begynt å ligne litt på Gaya, for av og til virker det ikke som at det er noen grunn til at hun maser om å få gå ut; hun vet ikke hvorfor hun maser om å få gå ut, og når vi kommer ut så vet hun ikke hvorfor hun er ute... Minner meg om da Gaya begynte å bli senil - bare glad og fornøyd, men aner ikke helt hva hun driver med...
Jeg har dømt på rallystevne i dag, og det var deilig "å være tilbake igjen"!! Har savna stevnemiljøet veldig! Det er så gøy med så hyggelige mennesker å si hei til og snakke med, ingen sure miner, ikke noe "tull", bare glade mennesker som er glade i å konkurrere og vil medkonkurrentene sine vel. La oss bevare det sånn! :o)
Nok om den formen for synd :) Det som er synd, er at jeg har to hunder her nå som ikke er i form. Mia har hatt små tendenser til å ha samme symptomene som Gaya hadde i bakbeina, hun "knekker" liksom litt i bakparten, og i stad hadde hun et par ganger hvor hun liksom ikke fikk med seg beina helt, så hun skrapte oversiden av bakpotene mot bakken. Også oppdaga jeg da jeg klipte klør i stad at de er slitt på en helt spesiell måte på venstre bakbein, har aldri sett at alle neglene på en pote er slitt på akkurat denne samme måten før. Ser både på rygg og bakbein når hun går at bevegelsene ikke er helt som de skal.
Dina har plutselig begynt å måtte tisse mye oftere. Da jeg kom for å hente hundene hos mamma i går kveld, hadde hun allerede vært ute fire gagner den dagen for å tisse utenfor på gresset. Hun maser om å få gå ut mer enn før hjemme og, og jeg tenkte jeg ikke skulle si noe til mamma om det, for å se om hun merka det samme, eller om jeg ser syner når det dukker opp nye symptomer. Men nei da, hun maser om å få gå ut og tisse mer enn vanlig. Jeg var ute og lufta Dina rundt klokka fire i stad. Kvart på fem sa hun fra at hun måtte ut, så vi gikk ut alle tre. Dina var storfornøyd med å komme ut, og vi gikk en runde uten at Dina gjorde noen ting. Kvart over fem sa hun fra igjen. Denne gangen gikk vi rett ut på gresset utenfor og da tissa hun. Vet ikke om hun blir så opptatt med lukter og snusing, gåing og gresspising at hun glemmer å tisse når vi går runder i stedet for å bare gå ut på gresset, jeg. Men jeg har lurt på om hun også har begynt å ligne litt på Gaya, for av og til virker det ikke som at det er noen grunn til at hun maser om å få gå ut; hun vet ikke hvorfor hun maser om å få gå ut, og når vi kommer ut så vet hun ikke hvorfor hun er ute... Minner meg om da Gaya begynte å bli senil - bare glad og fornøyd, men aner ikke helt hva hun driver med...
Jeg har dømt på rallystevne i dag, og det var deilig "å være tilbake igjen"!! Har savna stevnemiljøet veldig! Det er så gøy med så hyggelige mennesker å si hei til og snakke med, ingen sure miner, ikke noe "tull", bare glade mennesker som er glade i å konkurrere og vil medkonkurrentene sine vel. La oss bevare det sånn! :o)
onsdag 23. mai 2012
Mia
Mia er en storpuddel som jeg hatt siden hun var ca 4 år, hun er født 17. juni 2004. Hun elsker å være i aktivitet, og er en særdeles aktiv hund. Hun liker både å være med på turer og å trene, uansett hva det måtte være. Hun går Gaya en høy gang når det gjelder hva hun trenger av aktivitet for å være helt fornøyd, noe som ikke var helt ventet med tanke på de to rasene. Jeg elsker at hun er så glad i alt jeg måtte finne på, hun er en takknemlig hund å være sammen med :)
Vi har gått flere kurs sammen, og trener en god del. Vi har også konkurrert i rallylydighet, heelwork to music og lydighet. Med Mia har jeg en jobb å gjøre med konkurransetrening, da vi ikke presterer like godt i ringen som på trening. Mia går inn og gjør sitt beste, men vi må jobbe mer med å kunne gå lenger uten belønning uten at Mia blir frustrert av det. Mia sliter noe med stivhet og vondter i rygg og nakke som er under stadig behandling. Heldigvis har hun mye godt humør! Det beste Mia vet er pipeleker og å følge med på alt som er av ekorn, pinnsvin, katter og fugler ute (og det er mange!) :)
Konkurransenivå
Rally-lydighet: Klasse 3, sølvmerket.
Heelwork to music: Klasse 1, sølvmerket. Var med på landslaget og gikk på Nordisk i 2011 :o)
Lydighet: Klasse 1. Bronsemerket. Sølvmerket? (Er relativt sikker på at vi har sølvmerket...)
Treningsnivå
Felt: Liker dette ekstremt godt! Finner og apporterer inn.
Rundering: Har gått ett nybegynnerkurs - Mia likte det godt! Skal på et kurs til høsten 2012.
Spor: Mia har ikke stor interesse for spor i seg selv.
Freestyle: Trener noe freestyle, kunne startet i konkurranse.
Hopp: Var klar for konkurransedebut da vi måtte slutte pga Mias nakkeproblemer.
Agility: Mia er utrygg på vippa, derfor ikke startklar i agility. Kan ikke trene lenger pga nakkeproblemene.
Jakt: Bestått kvalifiseringsprøve (uoffisiell). Vi er på nybegynnernivå. Hun er god på markering og felt når dummiene ligger vanskelig nok. Hun liker også å trene med fløyte (sitt og innkalling), men er ikke så god på dirigering.
Hverdagslydighet: Mia er en så enkel og grei hund at hun i grunn ikke er så god på hverdagslydighet... =) Har aldri sett det helt store behovet for å legge ned mye treningstid her...
Vi har gått flere kurs sammen, og trener en god del. Vi har også konkurrert i rallylydighet, heelwork to music og lydighet. Med Mia har jeg en jobb å gjøre med konkurransetrening, da vi ikke presterer like godt i ringen som på trening. Mia går inn og gjør sitt beste, men vi må jobbe mer med å kunne gå lenger uten belønning uten at Mia blir frustrert av det. Mia sliter noe med stivhet og vondter i rygg og nakke som er under stadig behandling. Heldigvis har hun mye godt humør! Det beste Mia vet er pipeleker og å følge med på alt som er av ekorn, pinnsvin, katter og fugler ute (og det er mange!) :)
Helt vanlig sovestilling; bakbena i rare posisjoner og forlabben over snuta... :)
Konkurransenivå
Rally-lydighet: Klasse 3, sølvmerket.
Heelwork to music: Klasse 1, sølvmerket. Var med på landslaget og gikk på Nordisk i 2011 :o)
Lydighet: Klasse 1. Bronsemerket. Sølvmerket? (Er relativt sikker på at vi har sølvmerket...)
Mia og meg på Heelworkdebuten
Foto: Anja Schüller
Treningsnivå
Felt: Liker dette ekstremt godt! Finner og apporterer inn.
Rundering: Har gått ett nybegynnerkurs - Mia likte det godt! Skal på et kurs til høsten 2012.
Spor: Mia har ikke stor interesse for spor i seg selv.
Freestyle: Trener noe freestyle, kunne startet i konkurranse.
Hopp: Var klar for konkurransedebut da vi måtte slutte pga Mias nakkeproblemer.
Agility: Mia er utrygg på vippa, derfor ikke startklar i agility. Kan ikke trene lenger pga nakkeproblemene.
Jakt: Bestått kvalifiseringsprøve (uoffisiell). Vi er på nybegynnernivå. Hun er god på markering og felt når dummiene ligger vanskelig nok. Hun liker også å trene med fløyte (sitt og innkalling), men er ikke så god på dirigering.
Hverdagslydighet: Mia er en så enkel og grei hund at hun i grunn ikke er så god på hverdagslydighet... =) Har aldri sett det helt store behovet for å legge ned mye treningstid her...
Mia på vei tilbake med dummien etter vellykket markering :)
Foto:Malin Høyer-Andreassen
torsdag 17. mai 2012
Dina
Dina kom til meg da hun var 3,5 år, hun er en shetland sheepdog og er født 14.02.2006. Dina er en glad og engasjert hund. Hun er bjeffende gjeterhund på sin hals, og går ikke av veien for å bjeffe litt eller utøve gjeterhundnykker. Gjeterhundgemyttet passer meg veldig godt, så det er bare glede i å ha en hund som vil mye og fort :o) Dina elsker å få være med, og syns at omtrent all slags trening er like gøy. Herlig med arbeidsglade hunder! Dina vet å innynde seg hos mennesker i omgangskretsen, og hopper, smiler og gir nusser når hun treffer en hund er glad i =)
Jeg og Dina har gått flere kurs sammen, høyest av dem alle står nok klikkertrenerutdannelsen og freestyle- og rallyintro, som jeg gikk med bare Dina for å få kvalitetstid med bare henne. Det er viktig å prioritere alenetid med hver og en hund når man har flere! Hun er veldig morsom å jobbe med. Hun er en hund som går akkurat så bra som hun er på daværende tidspunkt både på trening og i konkurranser. Kan hun øvelsen, så gjør hun den, så ift konkurransetrening på Dina dreier det seg mest om å være godt nok forberedt før man stiller i konkurranse, da går det bra. Her har jeg derimot ganske mye å lære... Hun har slitt med kroppen sin siden april 2011, og får nå tabletter for Myastenia Gravis i tillegg til annen behandling av muskler og ledd. Dina skal ikke trene aktivt eller konkurrere før hun er mye bedre i kroppen sin. Nå er hun kosegris og turhund og får forsiktig trening på tur. Hobbyene til Dina er å forsvare ting hun finner inne og tar med opp i sofaen og å spise. Også er hun veldig glad i barn, kjente som fremmede =)
Konkurransenivå
Rallylydighet: Opprykk til klasse 3, sølvmerket. Liker ikke berøringsøvelsen pga varhet for voksne mennesker.
Blodspor: Startet en gang. Fikk 0 fordi hun brukte alt for lang tid. Brukte for lang tid fordi hun ikke syns det var så greit at dommeren var med og gikk bak oss i sporet... Men hun er veldig dyktig til å gå selve sporet!
Lydighet: Nesten bronsemerket :) Klarte seg vanvittig bra med tanke på at hun syntes karakterblokka til dommeren var skummel fra hun kom inn i ringen. Gjorde alle øvelsene bortsett fra enkeltdekk to minutter som var siste øvelsen.
Treningsnivå
Heelwork to music: Konkurranseklar ift posisjoner, men har ikke program klart.
Freestyle: Konkurranseklar med noe mer jobb :)
Felt: Finner gjenstander innimellom, gidder ikke hente dem inn... Så dette driver vi ikke med :)
Spor: Flink hund, med en ganske dårlig eier!
Hopp/agility: Måtte slutte å trene pga Dinas sviktende helse. Nybegynnernivå. Hun tok alle hindrene, men vi hadde mye jobb igjen særlig på føringsbiten.
Hverdagslydighet: Dina er en ukomplisert hund, så hverdagslydighet er ikke prioritert, bortsett fra passeringstrening, da hun syns at fremmede hunder som kommer mot henne på tur er ekkelt.
Foto: Sissel Larsen
Dina hoppedyr midt i et hopp!
Rallylydighet: Opprykk til klasse 3, sølvmerket. Liker ikke berøringsøvelsen pga varhet for voksne mennesker.
Blodspor: Startet en gang. Fikk 0 fordi hun brukte alt for lang tid. Brukte for lang tid fordi hun ikke syns det var så greit at dommeren var med og gikk bak oss i sporet... Men hun er veldig dyktig til å gå selve sporet!
Lydighet: Nesten bronsemerket :) Klarte seg vanvittig bra med tanke på at hun syntes karakterblokka til dommeren var skummel fra hun kom inn i ringen. Gjorde alle øvelsene bortsett fra enkeltdekk to minutter som var siste øvelsen.
Rallylydighet :) Her er vi i øvelsen "kall inn foran i fart"!
Heelwork to music: Konkurranseklar ift posisjoner, men har ikke program klart.
Freestyle: Konkurranseklar med noe mer jobb :)
Felt: Finner gjenstander innimellom, gidder ikke hente dem inn... Så dette driver vi ikke med :)
Spor: Flink hund, med en ganske dårlig eier!
Hopp/agility: Måtte slutte å trene pga Dinas sviktende helse. Nybegynnernivå. Hun tok alle hindrene, men vi hadde mye jobb igjen særlig på føringsbiten.
Hverdagslydighet: Dina er en ukomplisert hund, så hverdagslydighet er ikke prioritert, bortsett fra passeringstrening, da hun syns at fremmede hunder som kommer mot henne på tur er ekkelt.
Trening på tur: Dina gjør "tarzan" (klatrer i trær)!
tirsdag 15. mai 2012
Trening av syke og eldre hunder!
To syke hunder i heimen er ingen grunn til å ikke trene! Legge det på hundens nivå, så har de masse glede av det!
Gaya lærte sin siste nye kommando noen uker før hun døde - og hun STRÅLTE da vi hadde begynt innlæringa og hun skjønte at hun skulle få lære noe nytt! Hun gjorde bevegelsen med så mye fart, intensitet og entusiasme at rehabiliteringstearpeuten måtte trekke tilbake sine ord om at den øvelsen var en god oppbyggingsøvelse for Gaya. Det ville vært det om hun hadde gjort den i et normalt tempo, men Gaya var så glad for å trene og lære nye ting, at det gikk litt fort i svingen (bokstavelig talt - øvelsen anbefalt av terapeuten hennes var å sirkle rundt meg mot klokka). Hun var også for flink på innkalling til at det kunne brukes mye den siste tiden hun levde - hun snudde for fort og kom løpende for fort :o) Terapeuten ville først ikke la henne gå løs, for hun skulle bare være løs et par minutter av gangen i starten, og terapeuten hadde noen erfaringer med at det alltid ble mye mer enn to minutter, fordi hunder har en tendens til å ikke komme på eiers innkalling.... Gaya kunne tusle rolig rundt når hun var løs i skogen, hun. Ropte jeg på henne derimot, så snudde hun på tiøringen I LUFTA, og løp alt hun orket tilbake. Dette ødela mer enn å bare tusle rundt løs, så jeg fikk til slutt beskjed om å IKKE kalle henne inn om jeg kunne unngå det når hun skulle være løs. Man har alle sine problemer :)
Poenget er i hvert fall at hunder elsker stort sett å være i aktivitet og å få trene uansett alder! I den forbindelse kan jeg komme med en oppfordring til alle som har eldre hunder; ikke slutt å trene med dem bare fordi de er gamle! Det at man har fått en "ny og fremadstormende" hund gjør neppe at den gamle hunden ønsker eller trenger mindre trening i seg selv? Ofte er de pensjonerte hundene ikke gamle en gang, bare "eldre" (enn de andre).. Å pensjonere fra konkurranser eller "hardtrening" er ikke det jeg snakker om her, jeg bare håper at hundene, og særlig de som har vært vant til å trene mye, får opprettholdt det å få trene gjennom hele livet, selv om mengdene og hva som trenes må reduseres og/eller endres på.
Her i huset får Dina trene heelwork to music. Jeg har funnet ut at posisjonene i heelwork er perfekte å trene på med Dinas kropp. Når vi trener lp-momenter eller triks osv, og hun står foran meg for å jobbe, så hopper hun en del (hun blir bokstavelig talt hoppende glad når jeg klikker eller sier "vær så god" :)), mens når hun står i posisjonene, så er hun mye roligere. Vi kan trene posisjonene stående eller gående, med tull og tøys, eller med alvor - akkurat passe for Dina nå. Og hun elsker å trene! Hun har begynt å logre veldig i posisjonene mellom bena mine også, og det har jeg jobba for, hun syntes det var litt ekkelt å stå der før, nå er det bare gøy=) Vi får mest sannsynlig ikke brukt det i konkurranse noen gang, er ikke sikker på at Dina blir så frisk. Men jeg klarer ikke å legge fra meg HTMtankene, så da får de utløp på Dina.
Mia er mye friskere i hverdagen, og vi trener uansett, hun skal ligge helt slått ut og daff for at vi ikke skal trene (noe hun ikke har gjort hittil). Har testa en gang å være hjemme fra en kurskveld fordi hun var dårlig på formiddagen - aldri mer! Jeg trodde vi skulle ha en litt rolig kveld, med dårlig hund osv. Hun klatra i bokhylla, på sofaryggen og på meg, og gjorde generelt mye vesen av seg selv den kvelden. Tydelig frisk nok til å trene, og alt for frisk til å være hjemme framfor ute og i aktivitet... :) Så Mia blir trent "som vanlig", og det skal gå i mest rally framover sånn "på egenhånd", men vi trener også til jaktkurset vi går på nå =)
Håper DINE hunder har fått noe trening denne uka - uansett alder!
Gaya lærte sin siste nye kommando noen uker før hun døde - og hun STRÅLTE da vi hadde begynt innlæringa og hun skjønte at hun skulle få lære noe nytt! Hun gjorde bevegelsen med så mye fart, intensitet og entusiasme at rehabiliteringstearpeuten måtte trekke tilbake sine ord om at den øvelsen var en god oppbyggingsøvelse for Gaya. Det ville vært det om hun hadde gjort den i et normalt tempo, men Gaya var så glad for å trene og lære nye ting, at det gikk litt fort i svingen (bokstavelig talt - øvelsen anbefalt av terapeuten hennes var å sirkle rundt meg mot klokka). Hun var også for flink på innkalling til at det kunne brukes mye den siste tiden hun levde - hun snudde for fort og kom løpende for fort :o) Terapeuten ville først ikke la henne gå løs, for hun skulle bare være løs et par minutter av gangen i starten, og terapeuten hadde noen erfaringer med at det alltid ble mye mer enn to minutter, fordi hunder har en tendens til å ikke komme på eiers innkalling.... Gaya kunne tusle rolig rundt når hun var løs i skogen, hun. Ropte jeg på henne derimot, så snudde hun på tiøringen I LUFTA, og løp alt hun orket tilbake. Dette ødela mer enn å bare tusle rundt løs, så jeg fikk til slutt beskjed om å IKKE kalle henne inn om jeg kunne unngå det når hun skulle være løs. Man har alle sine problemer :)
Poenget er i hvert fall at hunder elsker stort sett å være i aktivitet og å få trene uansett alder! I den forbindelse kan jeg komme med en oppfordring til alle som har eldre hunder; ikke slutt å trene med dem bare fordi de er gamle! Det at man har fått en "ny og fremadstormende" hund gjør neppe at den gamle hunden ønsker eller trenger mindre trening i seg selv? Ofte er de pensjonerte hundene ikke gamle en gang, bare "eldre" (enn de andre).. Å pensjonere fra konkurranser eller "hardtrening" er ikke det jeg snakker om her, jeg bare håper at hundene, og særlig de som har vært vant til å trene mye, får opprettholdt det å få trene gjennom hele livet, selv om mengdene og hva som trenes må reduseres og/eller endres på.
Her i huset får Dina trene heelwork to music. Jeg har funnet ut at posisjonene i heelwork er perfekte å trene på med Dinas kropp. Når vi trener lp-momenter eller triks osv, og hun står foran meg for å jobbe, så hopper hun en del (hun blir bokstavelig talt hoppende glad når jeg klikker eller sier "vær så god" :)), mens når hun står i posisjonene, så er hun mye roligere. Vi kan trene posisjonene stående eller gående, med tull og tøys, eller med alvor - akkurat passe for Dina nå. Og hun elsker å trene! Hun har begynt å logre veldig i posisjonene mellom bena mine også, og det har jeg jobba for, hun syntes det var litt ekkelt å stå der før, nå er det bare gøy=) Vi får mest sannsynlig ikke brukt det i konkurranse noen gang, er ikke sikker på at Dina blir så frisk. Men jeg klarer ikke å legge fra meg HTMtankene, så da får de utløp på Dina.
Mia er mye friskere i hverdagen, og vi trener uansett, hun skal ligge helt slått ut og daff for at vi ikke skal trene (noe hun ikke har gjort hittil). Har testa en gang å være hjemme fra en kurskveld fordi hun var dårlig på formiddagen - aldri mer! Jeg trodde vi skulle ha en litt rolig kveld, med dårlig hund osv. Hun klatra i bokhylla, på sofaryggen og på meg, og gjorde generelt mye vesen av seg selv den kvelden. Tydelig frisk nok til å trene, og alt for frisk til å være hjemme framfor ute og i aktivitet... :) Så Mia blir trent "som vanlig", og det skal gå i mest rally framover sånn "på egenhånd", men vi trener også til jaktkurset vi går på nå =)
Håper DINE hunder har fått noe trening denne uka - uansett alder!
mandag 30. april 2012
Svar på Dinas mystiske sykdom?
Vi har fått prøvesvar fra dyrlegen i dag!
Nummer 1. Vi testa Dina for Borelia i januar. Den kommer tilbake med svar på to verdier, hvorav den ene er innenfor normalen, den andre er i grenseland. Får derfor beskjed om å ta en ny prøve om noen måneder, for om den andre da også har gått ned til å være innenfor normalen, så har den jo vært synkende, og da kunne man kanskje si at hun mest sannsynlig har hatt borelia, og at verdiene nå var på vei ned. Et svar som var helt innenfor hva man kunne forvente på mine hunder; ingenting klart... Alternativ to var at dette var Dinas normale verdier, og at hun dermed ikke hadde borelia.
På testen vi tok igjen nå, så får hun samme svar som sist; normal på den ene verdien, i grenseland på den andre. Mest sannsynlig er dette derfor hennes normale verdier på de to prøvene.
Nummer 2. Vi testet henne denne gangen også for Mysthenia Gravis (muskelsykdom). Dere kan jo gjette tre ganger hver på om resultatet var entydig... På denne prøven er det også to verdier som blir målt. Begge to lå i grenseland. Prøvene ligger ganske langt fra å være negative, men de bikker heller ikke over i de verdiene som gir et klart "ja, hun har mysthenia".
Den "positive" nyheten er at veterinæren hadde hatt to liknende tilfeller de siste årene, hvor begge to starta på akkurat samme verdi som Dina har nå. Veterinæren hadde satt i gang behandling som om det var mysthenia (tablettbehandling), og begge to hadde blitt friske. Tablettene virker ikke om det ikke er mysthenia hun har, og derfor er det jo i grunn bare å kjøre på og se om hun blir bedre eller ikke. Veterinæren er optimistisk, og det er i grunn jeg og. Dyrlegen sier at med hennes sykehistorie (og det er jo omtrent ingenting annet hun nå ikke er sjekket for....) og symptomer, og nå også disse prøveverdiene som i hvert fall ikke er negative, så er det ganske sannsynlig at hun har mysthenia.
Jeg må jo si at jeg håper det er mysthenia hun har.... Jeg ønsker meg ingen syk hund, ikke minst for Dinas del, men spørsmålet har jo ikke det siste året vært OM hun er syk, DET har jeg vært helt sikker på, spørsmålet har vært hvordan syk hun er.... Det å få et endelig svar på det (ikke det at det er helt endelig med de prøvesvarene Dina driver og serverer men....), og at det kan behandles med tabletter, det hadde vært helt fantastisk!!!
Veien videre? Hun skal ha to tabletter tre ganger om dagen. Hun skal inn til veterinæren for å ta nye blodprøver hver 3. måned for å følge med på om verdiene endrer seg. De to andre hundene som starta på samme verdier som Dina hadde begge to helt negative verdier på blodprøvetaking nummer fire etter påstartet behandling. Det er altså snakk om behandling over ett år..... Laaangt tidsperspektiv, men det er greit så lenge hun blir bedre. Og hun kan ha et liv sånn som hun lever nå; moderate turer, trening og kos :)
Lille, vakre, Dina'n min =)
tirsdag 24. april 2012
Å hjelpe en NAVansatt gjennom et NAVmøte
Å være syk innebærer mye nytt. Feks dialogmøte hos NAV.
Jeg hadde gjort den feilen å åpne Barnehagens post fra NAV for noen uker siden. All post som er adressert til barnehagen er det alltid jeg som åpner. Det er jeg som er den lederen som er i barnehagen, og posten skal jo åpnes... (Har testa å ikke åpne posten, å la det ligge til min leder kommer. Da skjer en av to ting: 1. Han åpner posten, og da hender det at vi får beskjeder for sent, fordi han ikke er innom så ofte. 2. Min leder spør hvorfor i alle verden jeg ikke har åpna barnehagens post, jeg må da forstå at det ikke kan ligge en sånn bunke på kontoret.) Så når det er adressert til barnehagen, så åpner jeg posten. Står det "v/ leder" eller ledrens navn, så åpner jeg selvsagt ikke.
Brevet fra NAV var adressert til barnehagen, intet mer, intet mindre. Så jeg åpnet brevet, der stod det at jeg var innkalt til dialogmøte 24. april klokka 10, det var bare å møte i resepsjonen. Ta med bevis på igangsatt behandling, oppfølgingsplan skal være sent fra arbeidsgiver senest en uke før møtet. Jeg møter opp i tide og har med meg det jeg skal, og jeg visste at arbeidsgiver hadde sendt planen for lenge siden. Aner derfor fred og ingen fare.
Da NAVa (NAV-dama) kom og hentet meg sier hun "hvor er arbeidsgiveren din?". Jeg: "Jeg tror han er på ledermøte i bydelen jeg jobber i...??". NAVa: "Får ringa og høre om han er her snart da". Jeg: "Hvis det er tilfellet at han skulle vært her nå, så vet ikke han om det, så han kommer ikke". NAVa: "Da går jo alt i grus. Det går ikke an å ha møte uten arbeidsgiver".
Jaha - tenke raskt - NAVa har bestemt seg for at møtet kommer til å bli mislykka allerede før vi har kommet inn på møterommet. Jeg derimot har ikke tenkt til å gå derfra med en dårlig følelse, og jeg skjønner at det er opp til meg å få til det.... :)
Vel inne på kontoret fortsetter NAVa å fortelle om hvorfor det ikke er vits i å ha møtet, og foreslår at jeg bare går igjen, hun trenger ikke bruke tid på dette. Hun er også rimelig irritert på at jeg har åpnet et brev som er adressert til barnehagen. En én-avdelings-barnehage hvor jeg har som jobb å ha kontroll over barn, ansatte, kontorarbeid, møter, kurs, veiledning, avtale med samarbeidspartnere OG å åpne post (jf. avsnittet lenger opp....). Jeg legger meg helt flat på at det er min skyld at sjefen ikke er på møtet - for jeg har jo ikke skjønt at brevet fra NAV var til sjefen min, eller at han skulle vært med på møtet. Og hvorfor ikke det? 1. Brevet var ikke adressert til leder. 2. Det står ikke i brevet at leder skal være med. Rett og slett!
Dette tror ikke NAVa på. Så vi finner fram hvert vårt eksemplar av det utsendte brevet, og leser oss sammen gjennom avsnitt for avsnitt. Jommen meg står det ikke EN ENESTE GANG at andre enn meg skal være med. De har riktignok nevnt at lege kan kalles inn til å være med, men at det har de ikke sett nødvendig i denne saken. NAVa slutter til slutt å mase om dette med sjefen, da jeg fortsetter å legge meg flat for at det er min skyld at jeg ikke har gitt han brevet(Ikke skap dårlig stemning ved å stå på ditt når det ikke er nødvendig..).
Jeg kan trøste NAVa med at misforståelsen skjedde fordi jeg aldri har vært så syk før, så jeg har aldri vært på dialogmøte med NAV. Og jeg SKAL huske å ta med sjefen om det blir noe en annen gang...
I sin miserabelhet bak skrivebordet spør jeg NAVa hva møtet skulle handle om (konkretisering og å snakke om "sak" er viktig). "Om din situasjon og tilrettelegging på jobben". Jeg: "Jammen det kan jo vi to snakke om uten sjefen min også, når jeg først er her". NAVa: "Arbeidsgiver kan ikke si noe om tilrettelegging på jobben når de ikke er her". Jeg: "Jeg kan si noe om det jeg..?". NAVa: "Vi to kan ikke bestemme hva din arbeidsgiver kan gjøre av tilrettelegging". Jeg: "Min arbeidsgiver er veldig grei med sånt, de hører på meg hvis jeg foreslår noe vi kommer fram til her. Særlig om det står i referatet at det og det kan anbefales". NAVa: "Det blir ikke noe referat fra dette her. Referater gidder jeg bare å skrive om arbeidsgiveren din hadde vært med. Det blir bare et internt notat for dette".
Snakk om positiv dame.
Jeg bestemmer meg for å snu det vi er inne i (å snu negative spiraler er viktig), og begynner ut av det blå og snakke om at jeg har begynt å trene, og at det også ble anbefalt fra behandler. Da tar NAVa fram tidenes dårligste kopi av en brosjyre om treningstilbud. Jeg tar i mot smilende, lener meg fram og er kjempeengasjert (positiv forsterkning er viktig). NAVa kommer i siget og forteller masse om opplegget. Hun blir til og med så ivrig at hun går ut for å hente to dårlige kopier til om andre treningstilbud (hvordan noen som helst skal få vite noe om disse tilbudene ved å se på de kopiene aner jeg ikke, da det ikke går an å se hva som står der...). Men jeg fikk med meg at trening er løsning på nesten alle problemer i verden.
Jeg går så over til å snakke om dagens tilrettelegging på jobben og framtidsutsikter osv. NAVa følger opp med noen spørsmål, og jeg svarer villig (positiv forsterkning er fortsatt viktig), og stiller henne noen spørsmål som hun kan svare på (mestringsfølelse er viktig). På slutten av møtet sier NAVa "Da fikk vi jo gjort noe på dette møtet likevel da!" (høres ganske overraska ut). Ja tenke seg til.
Det er ikke så vanskelig å få gjort jobben sin når man har kunder som har lest "Don't shoot the dog!" og andre bøker om læringsteori, er gode på å skille sak og person, har jobba mye med å snakke med mennesker og få dem til å se nye sider og komme med nye ideer, og ikke minst hadde bestemt seg for på forhånd at møtet skulle bli bra.
Jeg hadde problemer med å holde meg da jeg tok NAVa høytidelig i hånda og takka for hjelpen før jeg forlot kontoret. Jeg tror ikke NAVa vet hva som traff henne rundt klokka ti i dag, men jeg håper det har ringvirkninger!
Jeg hadde gjort den feilen å åpne Barnehagens post fra NAV for noen uker siden. All post som er adressert til barnehagen er det alltid jeg som åpner. Det er jeg som er den lederen som er i barnehagen, og posten skal jo åpnes... (Har testa å ikke åpne posten, å la det ligge til min leder kommer. Da skjer en av to ting: 1. Han åpner posten, og da hender det at vi får beskjeder for sent, fordi han ikke er innom så ofte. 2. Min leder spør hvorfor i alle verden jeg ikke har åpna barnehagens post, jeg må da forstå at det ikke kan ligge en sånn bunke på kontoret.) Så når det er adressert til barnehagen, så åpner jeg posten. Står det "v/ leder" eller ledrens navn, så åpner jeg selvsagt ikke.
Brevet fra NAV var adressert til barnehagen, intet mer, intet mindre. Så jeg åpnet brevet, der stod det at jeg var innkalt til dialogmøte 24. april klokka 10, det var bare å møte i resepsjonen. Ta med bevis på igangsatt behandling, oppfølgingsplan skal være sent fra arbeidsgiver senest en uke før møtet. Jeg møter opp i tide og har med meg det jeg skal, og jeg visste at arbeidsgiver hadde sendt planen for lenge siden. Aner derfor fred og ingen fare.
Da NAVa (NAV-dama) kom og hentet meg sier hun "hvor er arbeidsgiveren din?". Jeg: "Jeg tror han er på ledermøte i bydelen jeg jobber i...??". NAVa: "Får ringa og høre om han er her snart da". Jeg: "Hvis det er tilfellet at han skulle vært her nå, så vet ikke han om det, så han kommer ikke". NAVa: "Da går jo alt i grus. Det går ikke an å ha møte uten arbeidsgiver".
Jaha - tenke raskt - NAVa har bestemt seg for at møtet kommer til å bli mislykka allerede før vi har kommet inn på møterommet. Jeg derimot har ikke tenkt til å gå derfra med en dårlig følelse, og jeg skjønner at det er opp til meg å få til det.... :)
Vel inne på kontoret fortsetter NAVa å fortelle om hvorfor det ikke er vits i å ha møtet, og foreslår at jeg bare går igjen, hun trenger ikke bruke tid på dette. Hun er også rimelig irritert på at jeg har åpnet et brev som er adressert til barnehagen. En én-avdelings-barnehage hvor jeg har som jobb å ha kontroll over barn, ansatte, kontorarbeid, møter, kurs, veiledning, avtale med samarbeidspartnere OG å åpne post (jf. avsnittet lenger opp....). Jeg legger meg helt flat på at det er min skyld at sjefen ikke er på møtet - for jeg har jo ikke skjønt at brevet fra NAV var til sjefen min, eller at han skulle vært med på møtet. Og hvorfor ikke det? 1. Brevet var ikke adressert til leder. 2. Det står ikke i brevet at leder skal være med. Rett og slett!
Dette tror ikke NAVa på. Så vi finner fram hvert vårt eksemplar av det utsendte brevet, og leser oss sammen gjennom avsnitt for avsnitt. Jommen meg står det ikke EN ENESTE GANG at andre enn meg skal være med. De har riktignok nevnt at lege kan kalles inn til å være med, men at det har de ikke sett nødvendig i denne saken. NAVa slutter til slutt å mase om dette med sjefen, da jeg fortsetter å legge meg flat for at det er min skyld at jeg ikke har gitt han brevet(Ikke skap dårlig stemning ved å stå på ditt når det ikke er nødvendig..).
Jeg kan trøste NAVa med at misforståelsen skjedde fordi jeg aldri har vært så syk før, så jeg har aldri vært på dialogmøte med NAV. Og jeg SKAL huske å ta med sjefen om det blir noe en annen gang...
I sin miserabelhet bak skrivebordet spør jeg NAVa hva møtet skulle handle om (konkretisering og å snakke om "sak" er viktig). "Om din situasjon og tilrettelegging på jobben". Jeg: "Jammen det kan jo vi to snakke om uten sjefen min også, når jeg først er her". NAVa: "Arbeidsgiver kan ikke si noe om tilrettelegging på jobben når de ikke er her". Jeg: "Jeg kan si noe om det jeg..?". NAVa: "Vi to kan ikke bestemme hva din arbeidsgiver kan gjøre av tilrettelegging". Jeg: "Min arbeidsgiver er veldig grei med sånt, de hører på meg hvis jeg foreslår noe vi kommer fram til her. Særlig om det står i referatet at det og det kan anbefales". NAVa: "Det blir ikke noe referat fra dette her. Referater gidder jeg bare å skrive om arbeidsgiveren din hadde vært med. Det blir bare et internt notat for dette".
Snakk om positiv dame.
Jeg bestemmer meg for å snu det vi er inne i (å snu negative spiraler er viktig), og begynner ut av det blå og snakke om at jeg har begynt å trene, og at det også ble anbefalt fra behandler. Da tar NAVa fram tidenes dårligste kopi av en brosjyre om treningstilbud. Jeg tar i mot smilende, lener meg fram og er kjempeengasjert (positiv forsterkning er viktig). NAVa kommer i siget og forteller masse om opplegget. Hun blir til og med så ivrig at hun går ut for å hente to dårlige kopier til om andre treningstilbud (hvordan noen som helst skal få vite noe om disse tilbudene ved å se på de kopiene aner jeg ikke, da det ikke går an å se hva som står der...). Men jeg fikk med meg at trening er løsning på nesten alle problemer i verden.
Jeg går så over til å snakke om dagens tilrettelegging på jobben og framtidsutsikter osv. NAVa følger opp med noen spørsmål, og jeg svarer villig (positiv forsterkning er fortsatt viktig), og stiller henne noen spørsmål som hun kan svare på (mestringsfølelse er viktig). På slutten av møtet sier NAVa "Da fikk vi jo gjort noe på dette møtet likevel da!" (høres ganske overraska ut). Ja tenke seg til.
Det er ikke så vanskelig å få gjort jobben sin når man har kunder som har lest "Don't shoot the dog!" og andre bøker om læringsteori, er gode på å skille sak og person, har jobba mye med å snakke med mennesker og få dem til å se nye sider og komme med nye ideer, og ikke minst hadde bestemt seg for på forhånd at møtet skulle bli bra.
Jeg hadde problemer med å holde meg da jeg tok NAVa høytidelig i hånda og takka for hjelpen før jeg forlot kontoret. Jeg tror ikke NAVa vet hva som traff henne rundt klokka ti i dag, men jeg håper det har ringvirkninger!
lørdag 21. april 2012
helg
I dag har jeg vært i skogen i fire timer med hverdagslydighetskurset. Vi hadde sol, regn, snø og overskyet om hverandre - men en fin og hyggelig tur ble det :)
I morgen er det siste dag på triksekurset, og andre gangen på rally2-kurset. Meldt en del regn i morgen, men håper på at det ender sånn som sist søndag, med bedre vær enn det er meldt =)
Det har vært mye kjør med hundekurs de siste ukene, nå har jeg fram til og med torsdag, og så roer det seg betraktelig ned for en periode. Det er godt jeg elsker å ha kurs, det gjør det jo veldig lett å komme seg på jobb ;)
Jeg begynner på jaktkurs med Mia 7. mai, og det er deilig å kunne dra på kurs uten å passe på alt av forberedelser osv, kun kose seg med egen hund! Samtidig må man jo gjøre lekser når man går på kurs, det slipper man å tenke på med egen hund når man holder kursene selv - da bare gir man lekser :-P
Jeg har bestilt veterinærtime for å ta blodprøve av Dina på onsdag - ny test for borelia også skal vi teste for Mystenia Gravis. Veldig spent på både om verdiene for boreliose har gått ned (for da er det sannsynlig at hun har hatt det), eller om hun får påvist noe på MG. Ikke godt å vite på den hunden.... Om det er boreliose hun har hatt, så er det ikke noe behandling for det ifølge veterinæren (som jeg mistenkte), og man kan jo få alle mulige symptomer av den sykdommen, og det kan gå i bølger. Sånn sett er hun jo innenfor der da. Men jeg skulle gjerne hatt noe helt håndfast og konkret - som kunne behandles.... Det er så jævlig å se når hun har det dårlig. Hun kommer seg jo igjen "av seg selv", men det er jo et spørsmål da, hvor lenge hun skal ha vondt mens jeg går og venter på at hun skal bli frisk igjen... Når er nok nok? Hvor mange dager skal hun lide, når det er sånn at jeg vet (i hvert fall har det vært sånn til nå) at hun blir bedre igjen, hun må bare lide seg gjennom dette først. Fryktelig vanskelig. Også vet jeg jo med dette allerede nå, at hvis det er dette som gjør at hun må avlives, så vil jeg alltid kunne tenke at "hadde du venta bare til i morgen, så hadde hun kanskje vært bedre igjen, og da hadde du ikke trengt å avlive". Kan ikke tenke så mye på at dette kan skje. Må konsentrere meg om her og nå - og akkurat nå går dett greit.
Dina kan gå turer med grei nok lengde på. Vi går ikke i veldig krevende terreng eller veldig langt, og i hvert fall ikke de to i samme slengen. Jeg ser at hun blir sliten særlig i oppoverbakker, hun går saktere, mye i passgang, hun peser noe, også pleier hun og stoppe å snuse på busker når hun trenger pause. Da snuser hun på en og en gren - opp og ned på en grein, for så å flytte seg to cm og så opp og ned på neste grein. Tror Dina fant ut et sted på sykdomsveien at hun trengte pauser før jeg klarte å se det på henne, og hun har da valgt denne taktikken. Nå når jeg er oppmerksom på at hun blir sliten, så ser jeg jo at hun viser sliten-tegna sammen med denne snusinga. Hun stopper aldri opp og snuser så nøye at det tar så lang tid ellers. Hun harker også noe, en lyd som kommer fra halsen, i tillegg til at hun har en annen lyd som jeg syns virker kommer fra lungene/brystet, men røntgen viser ingenting. Ingen bombe, det, med den hunden :)
Dina kan være med på treninger. Hun bør ikke hoppe for mye, og vi må ha vel tilpassede godbiter, hvis ikke setter hun de i halsen, og det hender de harkes opp igjen uten at hun egentlig har satt de fast også (virker som en refleks fra halsen bare sender de opp igjen som et rekyl). Innimellom hopper hun likevel (hun er et hoppedyr, og av og til kan et hopp ikke stoppes, rett og slett :)) Av og til lager også de veltilpassede godbitene noe trøbbel i halsen, og da må vi ta en liten pause, ordne opp i godbit/hals-problemet, før vi kan gå rett i trening igjen, det er snakk om 3 sekunders pause, og går greit.
Dina kan være kosegris hjemme. Og det er hun jammen god på også! Etter at vi fikk mer orden på muskelvondten i ryggen, så har hun blitt mye mer kosete, hun vil gjerne sitte på fanget, og oppsøker mye oppmerksomhet fra meg. Jeg går selvsagt rett på, for jeg syns bare det er helt fantastisk at hun vil og orker at jeg tar mye på henne, som hun ikke likte så godt at jeg gjorde før da hun hadde vondt. Hun liker å søke etter godbiter inne, og det går helt bra ift halsen - den blir verre med stress, og hjemme har hun ikke det samme stresset som gjør at halsen går så mye i stå. Tyggebein kan hun også få, men hun får ikke griseører lenger, etter en episode jeg hadde her når halsen hennes krølla seg til da hun lå og tygde. Jeg skulle hjelpe Dina å få griseøret ut av halsen (hørtes ut som hun holdt på å bli kvalt), men dyret jobber jo bare enda mer iherdig med å få svelget det unna når hun ser jeg kommer i mot - MITT griseøre! Dumme dyr - når man har den innstillingen til å få hjelp til å ikke dø av kveling, så blir det ikke mer griseører (hun lager en våt "klump" av dem som hun forsøker å svelge - ikke lurt). For øvrig så har MG halsproblemer som symptom, så blir veldig spennende å se om det er noe i den prøven altså!
Dina har det bra! Dina er en glad hund nå, hun fungerer fint i hverdagen. Hun vil gå tur, hun vil trene, hun vil kose med meg og Karl Magnus, hun vil være sammen med Mia, hun blir kjempeglad for å se vennene sine Nico, Ingunn, Mocca, Vera, Abby, mamma, pappa og alle barna i spesialklassen hun jobber i innimellom, hun vil spise mat (masse mat....), hun vil gjerne klippes eller klippes klør på om det gjør at Mia slipper (verdens beste lillesøster), og jeg er ganske sikker på at hun vil bo her hos meg, og at vi gjør det beste ut av situasjonen :o)
Verdens beste Dina!
I morgen er det siste dag på triksekurset, og andre gangen på rally2-kurset. Meldt en del regn i morgen, men håper på at det ender sånn som sist søndag, med bedre vær enn det er meldt =)
Det har vært mye kjør med hundekurs de siste ukene, nå har jeg fram til og med torsdag, og så roer det seg betraktelig ned for en periode. Det er godt jeg elsker å ha kurs, det gjør det jo veldig lett å komme seg på jobb ;)
Jeg begynner på jaktkurs med Mia 7. mai, og det er deilig å kunne dra på kurs uten å passe på alt av forberedelser osv, kun kose seg med egen hund! Samtidig må man jo gjøre lekser når man går på kurs, det slipper man å tenke på med egen hund når man holder kursene selv - da bare gir man lekser :-P
Jeg har bestilt veterinærtime for å ta blodprøve av Dina på onsdag - ny test for borelia også skal vi teste for Mystenia Gravis. Veldig spent på både om verdiene for boreliose har gått ned (for da er det sannsynlig at hun har hatt det), eller om hun får påvist noe på MG. Ikke godt å vite på den hunden.... Om det er boreliose hun har hatt, så er det ikke noe behandling for det ifølge veterinæren (som jeg mistenkte), og man kan jo få alle mulige symptomer av den sykdommen, og det kan gå i bølger. Sånn sett er hun jo innenfor der da. Men jeg skulle gjerne hatt noe helt håndfast og konkret - som kunne behandles.... Det er så jævlig å se når hun har det dårlig. Hun kommer seg jo igjen "av seg selv", men det er jo et spørsmål da, hvor lenge hun skal ha vondt mens jeg går og venter på at hun skal bli frisk igjen... Når er nok nok? Hvor mange dager skal hun lide, når det er sånn at jeg vet (i hvert fall har det vært sånn til nå) at hun blir bedre igjen, hun må bare lide seg gjennom dette først. Fryktelig vanskelig. Også vet jeg jo med dette allerede nå, at hvis det er dette som gjør at hun må avlives, så vil jeg alltid kunne tenke at "hadde du venta bare til i morgen, så hadde hun kanskje vært bedre igjen, og da hadde du ikke trengt å avlive". Kan ikke tenke så mye på at dette kan skje. Må konsentrere meg om her og nå - og akkurat nå går dett greit.
Dina kan gå turer med grei nok lengde på. Vi går ikke i veldig krevende terreng eller veldig langt, og i hvert fall ikke de to i samme slengen. Jeg ser at hun blir sliten særlig i oppoverbakker, hun går saktere, mye i passgang, hun peser noe, også pleier hun og stoppe å snuse på busker når hun trenger pause. Da snuser hun på en og en gren - opp og ned på en grein, for så å flytte seg to cm og så opp og ned på neste grein. Tror Dina fant ut et sted på sykdomsveien at hun trengte pauser før jeg klarte å se det på henne, og hun har da valgt denne taktikken. Nå når jeg er oppmerksom på at hun blir sliten, så ser jeg jo at hun viser sliten-tegna sammen med denne snusinga. Hun stopper aldri opp og snuser så nøye at det tar så lang tid ellers. Hun harker også noe, en lyd som kommer fra halsen, i tillegg til at hun har en annen lyd som jeg syns virker kommer fra lungene/brystet, men røntgen viser ingenting. Ingen bombe, det, med den hunden :)
Dina kan være med på treninger. Hun bør ikke hoppe for mye, og vi må ha vel tilpassede godbiter, hvis ikke setter hun de i halsen, og det hender de harkes opp igjen uten at hun egentlig har satt de fast også (virker som en refleks fra halsen bare sender de opp igjen som et rekyl). Innimellom hopper hun likevel (hun er et hoppedyr, og av og til kan et hopp ikke stoppes, rett og slett :)) Av og til lager også de veltilpassede godbitene noe trøbbel i halsen, og da må vi ta en liten pause, ordne opp i godbit/hals-problemet, før vi kan gå rett i trening igjen, det er snakk om 3 sekunders pause, og går greit.
Dina kan være kosegris hjemme. Og det er hun jammen god på også! Etter at vi fikk mer orden på muskelvondten i ryggen, så har hun blitt mye mer kosete, hun vil gjerne sitte på fanget, og oppsøker mye oppmerksomhet fra meg. Jeg går selvsagt rett på, for jeg syns bare det er helt fantastisk at hun vil og orker at jeg tar mye på henne, som hun ikke likte så godt at jeg gjorde før da hun hadde vondt. Hun liker å søke etter godbiter inne, og det går helt bra ift halsen - den blir verre med stress, og hjemme har hun ikke det samme stresset som gjør at halsen går så mye i stå. Tyggebein kan hun også få, men hun får ikke griseører lenger, etter en episode jeg hadde her når halsen hennes krølla seg til da hun lå og tygde. Jeg skulle hjelpe Dina å få griseøret ut av halsen (hørtes ut som hun holdt på å bli kvalt), men dyret jobber jo bare enda mer iherdig med å få svelget det unna når hun ser jeg kommer i mot - MITT griseøre! Dumme dyr - når man har den innstillingen til å få hjelp til å ikke dø av kveling, så blir det ikke mer griseører (hun lager en våt "klump" av dem som hun forsøker å svelge - ikke lurt). For øvrig så har MG halsproblemer som symptom, så blir veldig spennende å se om det er noe i den prøven altså!
Dina har det bra! Dina er en glad hund nå, hun fungerer fint i hverdagen. Hun vil gå tur, hun vil trene, hun vil kose med meg og Karl Magnus, hun vil være sammen med Mia, hun blir kjempeglad for å se vennene sine Nico, Ingunn, Mocca, Vera, Abby, mamma, pappa og alle barna i spesialklassen hun jobber i innimellom, hun vil spise mat (masse mat....), hun vil gjerne klippes eller klippes klør på om det gjør at Mia slipper (verdens beste lillesøster), og jeg er ganske sikker på at hun vil bo her hos meg, og at vi gjør det beste ut av situasjonen :o)
Verdens beste Dina!
søndag 8. april 2012
Freestyleintrokurs kurs med Dina!
I dag har jeg og Dina vært på freestyleintrokurs, i samme ånd som rallyintrokurset (se forrige innlegg). Innlegget blir mest om snurre-treninga vår :o)
Vi startet treningen på kurset med håndtarget, først med hånda stille, så med å flytte på hånda og hunden følger etter, så skulle vi føre hånda rundt i en "snurre" så hunden gikk rundt sin egen akse. Merete er litt sær og gjør ting på egenhånd... Men vi fikk da til ting for det!
Vi tok et par repetisjoner på stille håndtarget (for det kan Dina fra før). Så skulle vi egentlig gå over til å trene på at hunden følger hånda for å kunne bruke det i en snurr. Men jeg vil ha hånda mi mest mulig stille om jeg skal bruke den til sånne sirkeløvelser, fordi jeg vil at hunden skal starte bevegelsen selv, ikke starte å gå fordi jeg drar den i gang med hånda (jf. sånn jeg maser om på mine kurs når hundene skal lære å sirkle rundt fører - hundene skal gå til håndtargeten(som er plassert ulike steder), de skal ikke dras i gang av en "lokkehånd" - og det er bare fordi jeg ikke gidder å bruke tid på å fjerne bevegelsen som setter hunden i gang i etterkant, det er bedre om hunden bare starter av seg selv fra starten av, også om man bruker targethånd for å få de rundt). Så da gikk jeg rett over på å sette ut hånda ulike steder i en "snurr" (i rett retning hele tiden, så hun bare fikk masse erfaringer på å snurre mot rett side). Vi har kun shapa "danse", som er til Dinas venstre side, så vi jobba nå med "snurre", som er til Dinas høyre side. Forskjellen nå var jo da at jeg ikke frishapa, jeg jobba med targethånd for å få henne til å bevege seg i rett retning.
Så lenge jeg ikke gikk for fort fram, så gikk dette ganske bra! Hun har etter frishapinga til venstre hatt helt oppheng på å bare skulle gå den veien, så sånn sett gikk det veldig fint :) Litt problemer med å starte snurren av seg selv om targethånda ble satt på midten av sirkelen, hun trengte litt hjelp av en nærme targethånd i starten av sirkelen for å komme i gang. Da vi hadde gjort dette en god del, ispedd noen pauser av diverse slag, så tenkte jeg at tiden var kommet for å teste å frishape det fram. For nå hadde hun jo en god del erfaringer på å snurre mot høyre ferskt i minnet.
Må le av den hunden ass. Jeg satte meg klar med godbiter og klikker, Dina tilbyr "danse", rygge, bukke, bite eier i hånda, gå rundt, sirkle, bjeffe, sitt og dekk i et forrykende tempo. Men det var "danse" som gikk igjen mest. Altså helt opphengt på å gå feil vei ("feil" ift hva vi skulle øve på nå). Starter med å klikke henne for å ha hodet i ro (alternativet hennes var å slenge hodet mot venstre før jeg rakk å tenke meg om). Steg 1 på "snurre" er altså "ha hodet i ro". God logikk. Så begynte jeg å klikke henne for bevegelse i kroppen som ikke dreide seg om å gå til venstre. Stort sett satte hun seg eller rygga. Steg 2 for å lære "snurre" er altså å belønne "sitte" eller "rygge". Så tenkte jeg at jeg skulle klikke for at Dina ser mot høyre. Det gjorde hun aldri, men hun så en del mot venstre... Fordi hun ikke får respons på det, så snur hun seg tilbake til meg. Jeg klikker for det. Steg 3 av "snurre" mot høyre er altså "ombestemm deg igjen etter du har begynt å snurre mot venstre". Regner med at alle nå ser hvor nærme jeg er å få en hund som snurrer mot høyre?? :) Vi er altså forbi belønning for "hode i ro" og "sitt" og rygg" og i ferd med å avslutte "snu deg mot venstre og kom samme vei tilbake igjen til utgangspunktet".
Men SÅ kommer shapingens gleder inn :o) For nå har Dina begynt å lure på om det kan være det at hodet snur seg litt til høyre når hun ombestemmer seg fra "danse" som kan være greia. Innimellom tester hun å begynne på "danse" før hun snur seg, men mer og mer så tester hun å stå stille og bare bevege hodet ørlite grann mot sin høyre. Jippi!!! Fikk fram litt mer og mer hodebevegelse til høyre, og på slutten også noen steg (litt tilfeldig tror jeg men). Så kjørte jeg noen runder med håndtarget igjen, og nå starta hun mye bedre selv!
Så godt at to metoder kan hjelpe hverandre så fint :o) Også bare elsker jeg shapingprosessen. Når jeg har god tid og kan klikke for det som virker som helt feil ting å klikke for, men så blir resultatet rett likevel. Som da jeg skulle trene tantes husky til å gå pent i bånd, og jeg i starten klikka for at han trakk (men litt mindre enn han kunne gjøre), så for at han trakk forsiktig, så for at han gikk i stram line men uten å legge all vekta på, så for at han begynte å få med seg når jeg endra tempo, så for å gå foran meg med litt slak line, og helt til han på slutten gikk rundt meg på tur, og ba om lov når han ville bort på et gress eller for å få tisse på en busk som var utenfor båndets lengde - og som nå som jeg oppdager på Dina at hun er så opphengt i "danse" at jeg må klikke for ting som slettes ikke ser ut til å bli "snurre". Når jeg driver med sånt som det, da føler jeg at man har bevist at man har stor tro på metoden - at det KOMMER til å virke. Og jeg elsker det! Å jobbe sånn, og å se hvordan det virker. Jeg jobber ikke sånn så mye, for jeg føler at jeg må ha mye tid for å få prosjektet ordentlig ferdig. Men det er gøy!!!
Dinas "snurre" er jo langt fra ferdig, og jeg kommer til å fortsette å jobbe med begge metodene tror jeg. Kanskje mest fordi jeg så underveis at håndtarget ut fra meg (som det ble i dag) kan egentlig være et fint signal til Dina om at hun skal gjøre "snurre". På "danse" som hun bare kan fra frishaping, så har jeg naturlig nok ikke et håndtegn på det. Men det KAN være lurt å ha et håndtegn på noen av øvelsene i freestyle, om hunden ikke skulle høre hva du sier pga musikken, eller den blir forstyrra av noe utenfor. Men de må jo kunne det på bare kommando også!
Resten av tiden trente vi på baklengsslalom - og Dina overrasker med å kunne det bedre enn jeg husker å ha lært henne det. Alltid fint det. Hun snur seg fint etter å ha rygga ut også, og vi begynte å fjerne at hun får belønning for hvert ben, hun måtte gå to ben innimellom før hun fikk belønning og jeg varierte hvor hun starta, slik at belønninga kom på ulikt sted. Hun har av og til litt problemer med å starte rygginga. Å si at det er et problem er kanskje litt dårlig gjort mot Dina, det er bare at jeg vil at hun skal starte med en gang, og ikke sette seg ned og tenke over det litt først.... Så jeg kan ha noen økter hvor fokuset bare er raske starter. Også må jeg være forsiktig med å ikke dra strikken for langt når det gjelder hvor langt hun må gå før belønning, hun hadde tendens til å bli litt frustrert av det, og jeg tror det kommer av at hun kanskje egentlig ikke kan det så godt som hun presterte i dag (jf. mine tanker om at jeg kanskje egentlig ikke har lært henne å være på det nivået vi drev på i dag.... Det var bare det at hun gjorde det så himla bra helt av seg selv helt fra starten av! :o))
Etter at vi hadde fått igang bakbena med å gå baklengsslalom, så satte vi i gang med å rygge rundt meg. Flinke Dina! Har en del igjen før den er perfekt, men hun er jammen god!! Tror jeg skal være flink framover til å starte henne fra ulike posisjoner rundt meg, at jeg ikke starter med henne på venstre side hver gang. Om Dina etterhvert skjønner at hun skal gjøre samme bevegelse uansett hvor "på kroppen min" hun er, så tror jeg den blir lett å slå sammen til en sammenhengende bevegelse.
Flinke Dinaen min som kan mer enn jeg tror!
Helt på slutten en kommentar om Mias trening til canis-cup: På trening i går lå hun helt stille med kropp og ben, bare hodet beveget seg for å slikke litt snute og ta øra bakover da forstyrrelsen (Lajla) kom og slang rundt på leka hennes, frista med stemmen og dro leka "hoppete" på bakken. Verdens beste Mia! Jeg har vurdert om jeg ikke skulle starte Mia på neste cup-dag, for jeg syns det hadde vært forbanna synd om forstyrrelsene der skulle ødelegge hennes egentlig svært gode og stabile fellesdekk. Jeg har jo glemt å trene dekk med forstyrrelser nærme Mia, og i starten av denne treninga (som vi begynte med for halvannen uke siden), så reiste hun seg opp på absolutt alle forstyrrelser, uansett hvor små og snille jeg syns jeg lagde dem, så spratt Mia opp HVER gang. Skikkelig god trening. Men så plutselig bestemte hun seg for å takle forstyrrelsene (ikke vet jeg hvordan eller hvorfor hun bestemte seg for dette), og etter det har det gått vanvittig bra, den ene kraftige forstyrrelsen etter den andre. Så nå satser jeg på at den gode trenden fortsetter, og at vi klarer brasene på konkurransen på torsdag :o)
lørdag 7. april 2012
Rallyintro med Dina!
Jeg har kommet på hva det tredje kurset Dina skulle på var - to dager i påsken, en med rally, en med freestyle.
I går var vi på rallylydighetskursdagen. Jeg koste meg!! Og det gjorde nok Dina også.
Hadde meldt oss på et introkurs i rally. Hovedsakelig fordi jeg egentlig ikke har grunntrent Dina så mye... Hun har "lidd" litt under å være hund nr 2 (hund nr 2 kan nemlig alt nr 1 kan, enda man brukte mye tid på jobbe det inn med nr 1, og ikke har brukt nesten noe tid på det med nr 2. Et merkelig fenomen det der...). Men det biter jo selvsagt en selv i rumpa, som alt annet :o) Dina har gått rally med å kunne sitt, dekk og å følge etter håndtarget. Stakkars hunden har jeg egentlig ikke trent ordentlig i fvf, ikke kunne hun holter osv. Men det meste går når de kan sitt, dekk, håndtarget og egentlig bare går på venstre side av seg selv. Jeg har levd godt på den i klasse 1 og 2... Men i det siste har jeg begynt å trene mer ordentlig på disse grunntingene. Det KAN jo være greit å ikke måtte bøye seg ned (langt ned til en sheltie) og bruke håndtarget og styr og årn bare for at hun skal sette seg noenlunde rett på en holt. Litt enklere om hun bare satte seg av seg selv liksom :o) Og ikke minst hadde en forståelse av hva vi holdt på med, he he :)
I forbindelse med dette, så tenkte jeg at vi får begynne på bunn, og meldte oss på et introkurs, regna med vi skulle jobbe med noen grunnøvelser. Vi startet med å trene på omvendt lokking, og vi jobbet også med en ny variant for meg, slenge godbiter i skål som de bare skal overse, for å få belønningen jeg har i andre hånda. Jeg trodde vi skulle slite med den, men Dina testa ikke å gå i skåla for å ta de en eneste gang. Det gikk så bra at jeg tror vi gjorde noe feil ;) Skal teste med ny skål som lager mer lyd neste gang. Fikk også tips om en lignende øvelse med godbiter på gulvet som hunden skulle gå over. Den skal vi også få gjort en dag.
Så trente vi "ikke bry deg om kjeglene"-øvelse. Dina har de siste konkurransene godt bort og snust på eller tråkka på flere skilt, fordi hun tror det er targeter. Dette var ikke et problem før vi begynte med mer targettrening for å si det sånn =) Så jeg har jobba litt med å få det bort igjen, hovedsakelig med å være tydelig på hva vi skal, altså gi kommandoene i tide, og holde god nok avstand til skiltet, slik at det ikke blir SÅ naturlig å tråkke på det i forbifarten. Det har virka greit nok det, men noe henger igjen. I tillegg har vi trent fremmadsending til kjegle, og da er det ikke rart man blir en litt forvirra sjel når kjeglene plutselig IKKE skal gås bort til likevel. Vi fikk jobba masse med det i går, å klikke så hyppig at hun ikke skal rekke å gjøre feil, først med meg nærmest kjeglene, deretter med Dina nærmest kjeglene. Tror hun i løpet av veldig mange runder hadde fire ganger hvor hun gikk bort og testa om det var å gå bort til kjegla som var jobben. Da begynte vi på nytt, fikk belønna henne før der hun gjorde feil sist, Dina var opptatt med å spise godbit mens vi passerte kjegla, og voila! så hadde hun noen erfaringer på å passere kjegle uten å snuse på den. Deretter var det bare å passere igjen, og det gikk som smurt.
Som et siste ledd la jeg inn litt sladretrening på kjeglene, og det fikk også veldig god effekt. Hun hadde noen runder på slutten hvor hun ser på kjegla og er på vei mot den, men snur og velger å komme til meg istedet for å gå bort til den.
Så første del var egentlig litt mer "ignorer kjegla, se på meg"-trening. Siste delen går på når hunden ser kjegla likevel, hva skal den gjøre da. Fungerte fint.
Det var så deilig å være på kurs med Dina igjen. Lenge siden! Det var også faktisk deilig at det ikke var ag-trening, men at vi to gjorde noe "tett samarbeidsaktig" sammen. Koser meg med verdens beste Dina når vi har god ro og fokuserer bra og klarer å få til riktig så mye! En god økt!
Så hadde vi to små kombinasjoner med rallyskilt. I konkurransepsykologikursets ånd, bestemte jeg meg på forhånd for hva jeg skulle gjøre med Dina underveis i banen, og ha fokus på det.
Dina ble veldig fokusert på de som stod og var publikum, og dempa veldig. Jeg merka det med en gang jeg kom innafor gjerdet, og begynte da å bruke sladretrening på det. Det skulle jeg ikke gjort. Når det gjelder mennesker (som Dina egentlig ikke bryr seg så mye om når de ikke tar kontakt med henne), så tror jeg slardetreninga egentlig bare forteller henne at de er noe å passe seg for... Men da vi kom i gang og gikk banen, så gikk det greit, jeg gjorde det jeg skulle ift å gi kommandoer på rett sted osv, men hun dempa en del. Tid for tilbakemelding fra instruktør, så rett ut å gå samme banen en gang til. Instruktøren var enig i at hun dempa veldig, og jeg fikk egentlig bare beskjed om å rose høyere, snakke mer med henne, da hun kommer opp av det. Så da gjorde jeg det - og det gikk mye bedre, hun løfta seg veldig! =) Et stort pluss var at all treninga på på plass og holter begynner å virke, hun går nærmere, og ikke minst så setter hun seg av seg selv på holtene (minus en gang, hvor jeg hjalp henne med håndtarget for at hun ikke skulle bli alt for skjev). Vi har også trent mye på "sitt opp" i det siste (har plutselig oppdaga at hun ikke kunne det, og ikke kunne hun lokkes opp i det heller. Jammen ikke greit å holde styr på to hunder og hva de ulike kan... Tror to holder med andre ord), og jammen gjorde hun ikke "sitt opp" flere ganger både utenfor og inni kombinasjonene på kursstedet. Det er første gang jeg har fått testet om det går an å bruke kommandoen, vi har tidligere bare jobba med å få inn bevegelsen. Flink hund!
Så bygde de om banen så vi skulle gjøre det samme en gang til, men med ny kombinasjon. Klok av skade tenkte jeg at "nå bare går jeg inn, tar henne inn på plass og begynner å gå, vi bryr oss overhode ikke med de menneskene som står og ser på". Flinke meg tenker over hva jeg skal GJØRE, og er riktig fornøyd med meg selv. Men så virker det ikke - hun demper de som står og ser på nå også, før vi har startet. Ikke så ille som første gangen, men det var ikke sånn jeg syns det skulle se ut (altså ikke sånn jeg hadde sett for meg i mitt hode, når jeg var flink å gå rett på, vise vei og ikke bry meg om de rundt). Raskt over til plan B (flinke meg igjen!) - sett henne ned på plass og belønn "på plass", IKKE at hun tåler menneskene rundt. Da var vi klare til start innen rimelig tid, og vi gikk på fra start, fortsatt med mye ros og høyt snakking. Og det virker det!
For øvrig ble jeg litt nervøs av å skulle gjøre noe i den ringen mens de andre så på, så jeg fikk trening i å skyve bort tanker og å konsentrere meg om jobben min (som er å ta vare på hunden selvsagt).
Det var et godt kurs for meg og Dina; vi fikk kvalitetstid sammen, vi fikk trent på at vi ikke trenger å gå bort til alle kjeglene vi ser, jeg ble nervøs og fikk trent på å trenge bort de tankene, jeg fikk erfaring med hva jeg kan gjøre om Dina demper veldig de som står rundt (ikke bry oss om det, og konsentrere oss om å jobbe med og belønne øvelsene, ikke noe annet), og jeg fikk noen nye ideer til selvbeherskelsesøvelser.
Fin-fin dag i går!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)