Først: Dina har fått en ny lyd. Den brukes bare når Mia ligger i døråpningen inn til soverommet så Dina ikke kommer forbi. Og lyden er ikke til Mia for at hun skal flytte seg. Den er til meg sånn at jeg kan komme og ordne opp i problemet (som vil si at jeg bærer Dina over Mia sånn at Dina også kan være på soverommet. Må jo for all del ikke forstyrre Mia ved å be henne reise seg opp så Dina kan gå forbi...). Mia har egentlig ikke pleid å ligge så mye akkurat der før, så denne lyden hos Dina er noe hun har utviklet i det siste. Jammen bra jeg er så godt oppdratt. Ville jo vært en skam om Dina hadde måttet ligge på stua når hun vil være på soverommet... :)
I dag har jeg vært på trening. Og vi har begynt på ruta "på ordentlig". Har jo begynt (eller prøvd å begynne...?) et par ganger før. Til i dag hadde jeg bestemt meg for å ikke tenke, bare høre planen til den personen som skulle sette oss i gang, og gjøre som jeg fikk beskjed om. Hadde to økter med henne, med noen runder i hver økt. I starten løp hun rundt ruta i stooor bue. Men ingenting å si på farten ut... He he :) Så gikk hun to ganger hvor hun løp rett på utsiden av ruta, men kom inn i den bakfra. Da bytta vi side å sende fra, og nå løp hun rett ut første gang vi sendte derfra. Jippi!! Så var Mia sliten (eller bare varm, hun plages utrolig fort av varme...), så da vi skulle sende på nytt hadde hun ikke noe driv i kroppen lenger. Da jeg slapp henne for at hun skulle løpe ut så bare stod hun der ;) Fikk med litt mer hjelp til en til som var grei, og gav meg der.
Jeg likte egentlig metoden, som bestod av påvirkning, men likevel lå det ingenting i ruta når hunden løp ut dit, som det jo som regel gjør om man ikke bare skal shape de inn der, eventuelt bruke "baklengsshaping" som jeg kaller det, men som ikke egentlig er et ord. Det er disse to jeg halvveis har påbegynt før, men fordi jeg er ganske utålmodig, så har jeg gitt opp fort når Mia ikke har skjønt det med en gang. Jeg er helt sikker på at Mia egentlig kunne lært ruta med begge disse måtene å gjøre det på. For min del henger det mest igjen fra Gaya med negative følelser rundt denne øvelsen, noe som gjør at jeg egentlig har gitt opp før jeg har begynt med Mia (noe som selvsagt ikke er rettferdig for Mia...). Gaya ville ikke gå fra meg. Virkelig overhode ikke. Hun kunne til nød lokkes ut om det satt en person der ute og frista med belønning, men selv da var hun slettes ikke sikker på om det veide opp for å bli stående hos meg. Og når det var belønning for henne bare å få oppholde seg i nærheten av meg, så var det ganske mye belønning å bli værende og ingenting som var verdt å forlate meg for. Utenom å bade i store vann, men det er sjeldent det er store vann tilgjengelig på treningssteder, og i det hele tatt et litt stort prosjekt å få det til med vannbelønninger...
Så trente jeg og Mia på nesetarget. Hele formålet var at hun skulle dytte nesa på targeten, IKKE bite over. Øvelsen ble morsommere da jeg skjønte at jeg burde kaste godbitene så hun fikk løpe etter dem som belønning i stedet for å bare servere dem :) Vi trente også på trikset vårt til trikseutfordringsgruppa, som er å legge labben sin på kneet mitt når hun sitter foran meg. Og ikke minst å IKKE legge labben der med mindre hun har fått signalet. Det er det siste punktet som er utfordringen for oss (dvs. for meg selvsagt, som en litt utålmodig trener). Men økta i dag var bedre enn i går ift at hun må vente. Hun tilbyr litt andre ting da, som å reise seg opp, legge seg ned, løfte den andre labben, og å løfte rett labb uten at signalet har kommet, og da hjelper det jo ikke. Men som sagt; bedre enn i går :o)
Da jeg trente på det i går kveld trente jeg samtidig Dina på å ligge i sofaen og vente mens jeg og Mia trener. Må ta meg selv i nakken på det punktet der etter at Sissel sa i Sverige at det burde jeg VIRKELIG gjøre! Og det burde jeg jo. Så nå er det i hvert fall påbegynt =) Og Dina overraska stort både med å vente lenger mellom godbitene enn jeg hadde trodd hun kunne, og og ikke lage lyd. Mulig hun hadde et anfall av å leke en annen rase enn sheltie :-D
Jeg fikk også trent bittelitt apport med dummy på Mia. Først bare holde fast til jeg tar den igjen, og det gikk fint! Så noen håndtarget uten dummy, og så testa jeg å koble dette sammen. Her har vi i grunn et morsomt problem (som nok kommer av at hun ikke har nok flyt på håndtarget, eller, den er i hvert fall ikke sterk nok). For når jeg gir henne dummien, så er min tanke bak det at hun IKKE skal trenge å holde den noe lenge, hun skal bare motta den og "levere" den rett i håndtarget. Men når hun får dummien i munnen, så har hun overhode ikke håndtarget i hodet lenger (enda vi nettopp har repetert det mange ganger), så da blir hun bare stående med den i munnen litt sånn "ja - og så da?" - og da holder hun den lenger enn det hun egentlig gjør når vi trener på å holde. Så det kan brukes til å trene på å holde lenger. Avlevering til håndtarget fungerer det derimot ikke så godt til :-D På slutten i dag stod hun med dummien i munnen og jeg vifta og vifta med håndtargethånda så hun muligens skulle skjønne at det hadde noe med den å gjøre. Etter litt om og men fikk hun to fine avleveringer i hånda, men jeg tror ikke hun skjønner så mye av det :) Tror jeg skal gå tilbake til at person sitter på veien inn med dummien, er det som har funket best hittil. Og så teste å få på innsitt med dummy, med et litt håpløst shapingprosjekt, i stedet for å trene alle leddene i kjeden for seg for så å sette det sammen (det hadde sikkert vært det lureste, men det var denne tålmodigheten min da...) :)
Det som er gøy med å begynne å trene igjen nå, etter chickencamp, er at jeg har mye større tro på at alt skal gå :-D At det ikke er noe som heter å gi opp eller å ikke komme til målet, du bare endrer din egen atferd fram til du får dyret i mål. Så sånn er det! =)
Og når vi først snakker om campen (og triksutfordringsgruppa), så har Dina fått to økter med fargediskriminering i dag. Vi har kommet litt videre fra i går, men tror ikke hun har den helt store forståelsen enda. Ekstremt vanskelig å vente henne ut når hun tilbyr andre ting, feks å rygge, som hun tilbyr med en gang hun ikke får belønning for å være nær feil bil (jobber med biler i ulike farger). Jeg har bestemt meg for å følge Bobs "oppskrift" helt, og jeg merker at det faktisk er vanskeligere med et dyr du har et forhold til enn et fremmed dyr. Fordi jeg så gjerne vil belønne at hun gjør rett ift bilen (holder seg unna), men samtidig skal jeg ikke belønne at hun rygger, for da kommer hun bare til å rygge hver gang hun ser bilene - og det blir det veldig lite fargediskriminering av. Jeg er ikke like flink til å være streng med Dina som med høna... Glad ikke Bob ser meg, han hadde vel fått fnatt om han oppdaget at jeg ikke trente riktig fordi jeg hadde tatt med for mye følelser inn i treninga, he he :o) Men jeg er i hvert fall klar over hva som er utfordringen her :)
Nå skal snart marsipanbollene inn i ovnen. Brødene har en time igjen å heve, så skal de stekes også. Satser på godt resultatet på begge deler :o)
Også er det fredag i dag - og det betyr danseprogram på TV - Oh lykke! =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar