Bursdagshelg 2!

Da er bursdagshelg nummer to ferdig, og jeg har hatt det fin-fint denne helga også! :)

Fredag med minifest og singstar, i dag med skogstur med grilling. Me like! Etter skogsturen (hvor bare Mia var med), gikk vi rundt Steinbruvann med Dina og Mia. Dina klarte seg bra, jeg bar henne opp to litt bratte bakker, og vi hadde en fin tur.

I morgen har jeg fri, og på tirsdag begynner jobbuka igjen. To nye barn skal begynne i barnehagen på tirsdag, eller egentlig nesten tre. Blir spennende med enda flere nye, innkjøringa så langt på de som begynte forrige uke har gått veldig bra.   :)

Jeg har ganske mye energi om dagen, en litt sånn rolig tilfreds energi. Har ikke noe bedre måte å forklare det på. Jeg er i grunn litt spent på hvor lenge det varer... ;-)

Resten av kvelden i dag skal jeg planlegge neste uke (to do-lista mi :) ) og spille spill med KM.


Ha en flott uke alle sammen!

Bursdagshelg nummer 1!

En av to bursdagshelger er i gang!

På fredag var det Noahs-besøk, og vi var ni stykker som koste oss med mat og drikke. Flere av de som var der har jeg ikke sett på leeenge, og jeg satte så stor pris på at de kom! Var mest ikke-hundefolk, og hverdagen min består jo mest av hundefolka, så det er supergøy at de ville komme og feire meg og at gamle vennskap kan være nettopp det :) Vi startet tidlig og sluttet tidlig - helt perfekt! (Nå som vi har blitt gamle og grå ;-) )

I dag var det bursdagshundetrening med bolleservering, og vi var ni stykker i dag også. Perfekt vær, perfekte hunder og perfekte treningskompiser - hva mer kan man ønske seg? :)

I morgen blir det feiring med mammas del av familien. Vi blir de nærmeste. Det vil si minst 22 stykker, kanskje opp mot 27... :-D   Det som hvert fall er sikkert er at det er nok kaker. Vi har kransekake, cupcakes, iskake, marsipankake, krydderkake, brownie, sjokoladekake, oreokake, jordbærkake og marsipankuler med nøttesjokolade. Tilfelle det ikke skulle være nok har jeg boller i reserve :) De er bedt på kaffe og kaker, så jeg regner med de ikke forventer noe annet. Kaker skal det bli!

Og neste helg fortsetter bursdagen!!

Sommer!

For en herlig sommer!

Klok av skade fra i fjor har jeg i år jobbet hele sommeren til nå, og det har vært bra! Gjør ingen ting å jobbe når kollegaene er bra og været har vært strålende. Å være ute og få farge på kroppen er en jobb jeg lever godt med :) Skal snart ha mine to ferieuker, og det blir fint det og. Har allerede planlagt en juletur også, så jeg vet hva jeg skal bruke noen av de resterende feriedagene mine til i høsthalvåret. Blir fin-fint.

I dag var kursavslutning på sommerkurset i rally klasse 3. Vi har hatt strålende sol hele tiden, men heldigvis kommer det mye skygge på kursplassen på kvelden, det har hunder og eiere trengt. I helga hadde jeg et minikurs i baneutfordringer, veldig hyggelige deltakere der også - på dagtid og uten særlig med skygge. Varmt, men bra!

Hundene mine påvirkes ganske mye av varmen. Kan ikke huske at det har vært så ille før. På den annen side er det lenge siden vi hat hatt sommer som har vært så varm og over så lang tid. Jeg selv stortrives og nyyyyter at det er sol. Det kan jeg ikke huske at jeg har gjort før. Har vel vært for stressa til at jeg har kunnet innbefatte meg med sånt... Har aldri før skjønt folk som må ut bare fordi det er sol. Jeg har begynt å skjønne hva de har snakka om nå ;)  Jeg nyter turer med hundene og mye annet på en annen måte nå. Det hjalp vel å roe litt ned :-D

Merker at noen stressymptomer har kommet igjen, og tror det har med at det er lenge siden jeg har gjort de øvelsene jeg bør gjøre. Fordelen nå er jo at jeg kjenner det igjen og vet hva jeg bør gjøre for å få det bort igjen. For eksempel være klar over at man bør puste. Det er jo en fordel. Så i dag har jeg blant annet stått i pante flasker-kø og tenkt at det var jo fint at det var kø, så fikk jeg stått og pusta litt mens jeg venta ;)

Jeg var også innom en skobutikk i dag for å kjøpe de pensommerskoene jeg trenger. Kjente det knøyt seg litt allerede ved tanken. Men så fant jeg to par sko som jeg prøvde på høyre benet og som bare passa perfekt med en gang! Men da jeg skulle prøve venstre benet også så passa de ikke like bra der. Det er noe med fotbuen som er helt feil. Jeg prøvde mange sko med høyre benet - ingen problem, mens på venstre benet kom samme problemet på alle skoene. Merkelig greie. Så da ble det ikke noen sko da, og hatjakten fortsetter...

Jeg har fått tak i sesong 1 av Downton abbey, og er i gang med den. Den nyyyytes også :)

Besøkshelg!

Denne helga er den store besøkelseshelga. Jeg har fått ut finger'n og invitert meg selv både hit og dit :)

I går var jeg først hos mamma. Skulle egentlig strikke, men så kom jeg midt i mammas baking av rundstykker, boller og kanelsnurrer og fikk ansvaret for stekinga ;)  Rakk å spise veldig mye før jeg dro derfra. Strikking ble det derimot ikke, da jeg tok opp genseren jeg har strikket til meg selv, så på den og konstaterte at den var klar for montering, og DET er kjedelig det....! Så da la jeg den ned i posen igjen, med en tanke om at det der kan jo gjøres en annen gang også... :-D

Så gikk jeg til pappa, hvor vi begynte å se en krim, og spiste karamellkjeks og karameller.

Deretter var turen kommet for å dra og hilse på Ina. Hun var så grei at hun gløtta på meg et par ganger, så hun har sikkert tenkt mye over at jeg var der. Hilde Iren og Espen fikk dytta i meg taco, og jeg fikk med Espens fantastiske skolebrød hjem!

Da jeg kom hjem fikk jeg dytta i meg pizzarester og laget til skolebrødene til dessert. Føler at jeg fikk spist nok i går :)

I dag skal jeg til Kari og grille. Toril kommer også, og det blir koselig å se henne igjen!

I morgen tidlig skal jeg på grilltur med Ragnhild, Phil og pappa, det blir nok koselig. Er bare litt spent på hvor sporty de er om det regner :-p

Og til slutt i morgen skal jeg til tante Anne og onkel Jarl for å se på den nye leiligheten deres. Har droppet besøket hos mamma jeg egentlig skulle ha etter grillturen i morgen, utsatt det til onsdag.

Og på mandag skal jeg treffe Anja - me like!


Fullt opp i helga altså. Koselige besøk med og hos koselige folk er ikke å forakte! :)

Jeg tenker på...

Jeg har ekstremt mange å tenke på om dagen. Og jeg tenker mye på dem, det er ikke noe jeg bare sier. Noen av de jeg tenker på vet ikke om det en gang, men de får vite det nå :)

Jeg tenker på flere som har mista et eller flere dyr. Noen er nylig, noen er en god stund siden. Jeg har litt vanskelig for å glemme...  Ingunn som mista Nico, Lajla som mista Nova og Thyra, Heidi som mista Mynta og Laischa, Anne som mista Odin, Aina som mista Vak, Linn, Tone og Lars som mista Troy, Kari Anne som mista Ayla, Signe som mista Smil, Snø og Yr, Merete som mista Chi og Spá, Anniken som mista Zippo, Nina som mista Litten, Anja som mista Iko, Turid som mista Faika, Vera som mista Argon, Hilde Iren som mista Lanis, Hilde som mista Blenda og Malika, Kristin som mista Schako, Toril som mista Akela, Ellen som mista Frikk, Ann Cathrin som mista Caline og Jolie og Gro som mista Nicko.

Noen av disse dyrene kjente jeg ikke. Noen av disse menneskene kjenner jeg ikke særlig godt. Men jeg får det med meg likevel, og jeg tenker på alle sammen, både dyr og/eller mennesker, med jevne mellomrom. Det kan være vondt å bry seg så veldig om at noen har mista dyret sitt, særlig når man skal ta med alle man ikke kjenner så godt også... Sliter litt med at jeg har stor grad av empati... ;)  På den annen side kanskje det viser at jeg har et stort hjerte, og at det er plass til ekstremt mange :)

I dag tenker jeg også på Marit, som jeg, tross i at jeg ikke kjente henne særlig godt heller, faktisk kommer til å tenke på og savne en hel del.

Også er jeg ekstremt glad for alle dyr og mennesker som jeg kjenner og som lever! Jeg tenker på dere titt og ofte også!

Ta vare på hverandre der ute  :)


Til dere jeg måtte ha glemt - beklager! Det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke tenker på dere (mest sannsynlig gjør jeg nettopp det innimellom likevel...   :) )

Kurstanker

Sist uke hadde jeg fem ulike kursgrupper, denne uka skal jeg også ha kurs fem ganger, men med fire ulike grupper. Jeg liker at det skjer litt, og liker at ikke ting er "likt", og sånn sett passer det meg ypperlig! Men det hadde jo vært LITT mindre å holde styr på i planlegging og oppsummeringsmailer om jeg hadde holdt meg til feks tre av gangen :) Kan være noe å tenke på til senere :)

En ting er hvert fall sikkert; jeg liker å holde kurs. Jeg liker de flotte menneskene som kommer for å aktivisere hunden sin, som jo er en av mine "kjepphester" - du skal aktivisere hunden din, og du skal aktivisere den hunden du har. Det betyr at man kan teste ut ulike ting for å finne ut hva både du og hunden trives best med, men nesten uansett liker hundene å være med på ulike treninger. Da skjer det noe nytt, de får oppleve nye mennesker og hunder, nye steder, de får lært nye ting.

Jeg er iherdig tilhenger av at du skal aktivisere den hunden du har. Jeg må si jeg har litt vanskelig for å svelge unna de som bytter hunder, omplasserer dem og skaffer nye "håp" - fordi mor så gjerne vil holde på med akkurat den eller den sporten. Jeg forstår veldig godt at man VIL holde på med en viss type sport. Jeg forstår ikke at det ansvaret man påtar seg når man skaffer en ny hund bare forsvinner om hunden ikke passer til sporten. Ofte sier man at det er for hundens beste at den bytter hjem i disse situasjonene. Du har påtatt deg ansvaret resten av hundens liv - hunden som ikke vil holde på med agility har det sikkert godt sammen med deg med sporaktiviteter eller andre ting, dette ansvaret er det jo du som må ta... Gjør det at den kan få det godt et annet sted at det er greit at du kvitter deg med den? Nei, jeg holder en knapp på de som tar ansvaret sitt fullt ut, og gir den hunden de har skaffet seg et best mulig liv, om det så innebærer å bytte aktivitet med akkurat den hunden.

Også er det viktig å si fra om at dette ikke gjelder omplasseringer generelt, det finnes mange grunner til at noen må kvitte seg med hunden sin. At hunden ikke liker lydighetstreninga du bedriver, eller er redd for tunnelen, er ikke gode nok grunner i mitt hode....

Jeg har heldigvis mange deltakere som vil gå på søkskurs fordi hunden syns dét er morsomst, eller som kommer med hunden på rallykurs fordi de ønsker en sport som hund og eier kan trives med, og tror at dette kan vær det rette. Og alle på freestylekurs er enige om at triksetreninga er noe av det morsomste hundene gjør :)

Jeg elsker å holde kurs, jeg elsker hundesporter (faktisk nesten alle sammen) - men mest av alt elsker jeg hundene mine, og det håper jeg de merker i ord og handling hver eneste dag!

ferieuke!

Denne uka har jeg ferie fra barnehagen, veldig deilig! Har kurs fire dager denne uka, så jeg har ikke helt fri, men kurs er jo liksom ikke jobb  :)

Dina fikk trent to små økter både søndag kveld og i går kveld (mandag), og hun kvikner skikkelig til. Jeg har en liten periode syntes at hun har vært litt dårligere, men kanskje hun har kjeda seg litt. Hun syns i hvert fall det er veldig gøy å få trene, så det er jo lett å gjøre dagene hennes litt bedre sånn sett :)

Det er fryktelig vanskelig å vite hvor hun har vondt om dagen, akkurat hva som gjør det, og det er frustrerende. Hun får jo behandlinger for å holde det i sjakk, men hun blir jo liksom ikke bedre nå syns jeg. Og jeg er hellig overbevist om at det ikke er behandlernes skyld, det er nok dessverre kroppen til Dina som ikke er verdens enkleste sak og behandle. Slik har det jo vært hele tiden, og det er bare veldig trist  :(   Vi venter på en veterinær som skulle ringe meg om noen nye smertestillende hun skal få teste, kanskje jeg skal ringe og mase litt :)  Dina har et godt nok liv foreløpig, og inne merkes nesten ingen ting, der er hun propell med jevne mellomrom. Problemet er ute, at hun ikke klarer å gå så langt uten å sakke veldig på tempoet. Og jeg mener VELDIG. Og det må jo være en grunn til at hun gjør det, men vi finner ikke ut hva. Satser på at et bytte av tabletter mulig endrer noe. Men det er jo et kortsiktig prosjekt sånn sett, det vil jo ikke fjerne årsaken til problemene. Dina får være her så lenge hun vil, og fram til hun takker for seg skal vi gå de turene hun klarer, hun skal få trene, vi skal gjøre litt øvelser og hun skal gå til behandlinger. Dina ser ikke syk ut, og for de som kommer på besøk osv så er det nok ingen som tenker på at hun er en hund med vondter. Det syns bare ute. For "hvermansen" ser man det på tempoet, hun ser da ut som en gammel hund. Halter ikke, så de ser bare en hund som går sakte, som gamle hunder kan gjøre. For de som kan litt mer om bevegelsesapparatet ser man at hun går "feil", men som sagt ingen tydelig halting...

Så over til Mia, som også har sine greier, men som er i atskillig bedre form. Det er godt! Vi var på runderingskurs i helga, og Mia overraska meg litt med å ikke ta noen løperunder for seg selv "fordi hun fortjener det", hun jobba godt hele tiden. Hun kunne riktig nok vurdere om det var så veldig lurt å forlate belønningene (dvs figurantene) ute i skogen, men det var ikke noe stort problem.
Og det mest overraskende av alt er at jeg har begynt å se annerledes på rundering! Syns i grunn det var veldig ålreit! Kan nok ha mye med at Mia likte det så godt å gjøre, det var jo derfor vi var der i utgangspunktet - fordi Mia liker det :)  Også tenkte jeg da jeg lå under et tre og venta på en hund som skulle finne meg (trening på overværssøk), at dette kanskje var en av de lureste treningene for mitt vedkommende. Man MÅ jo ligge stille, og det hender det tar sin tid - så jeg så muligheten for å kunne kombinere figurantarbeid med avslapning og pusteteknikk, he he :-D  Jeg fikk i alle fall lyst til å gå et kurs til med Mia, men må vente og se an økonomien, er litt mye som skal skje framover av turer og ferie og behandlinger av både meg og hundene. I tillegg er det Dina sin tur til å gå kurs nå egentlig, så etter at jeg har spart litt blir det å finne et kurs som Dina kan være med på; et kurs som ikke varer så lenge av gangen, og som innehar øvelser som Dina kan gjøre. Monn tro om det finnes ;)

Dag 3 på behandling av Merete :)

Har vært hos min høyt oppskattede osteopat i dag, behandling nummer 3 :)

Som vanlig er det rett på sak, og alle intimgrenser er ute av verden allerede før man tråkker innenfor døra. Jeg digger det! Ikke fordi jeg liker så veldig godt å dele av meg selv på denne måten, men jeg digger at det er så selvfølgelig, at det er så faglig fokusert og mest av alt digger jeg at det er meningen at jeg skal bli bedre av det :)

I dag hadde jeg faktisk forberedt meg godt syns jeg, med tanke på klesvalg. Hadde tatt på meg en bukse som er veldig høy i livet, med en tanke om at da må man kanskje bare kjenne utenpå klærne. Under hadde jeg g-streng. Dette ble nøye vurdert, for HVIS jeg hadde trodd at buksa skulle av, så hadde jeg tatt på meg truse. Jeg endte likevel opp på g-streng av to grunner: 1. buksa skulle jo ikke av og 2. for å slippe trusekanten som synes gjennom buksa, da dette var en ganske tynn, trang bukse.
Tidligere har jeg hatt på meg bukse som har vært ganske lav i livet når jeg har vært der, og han har da bare holdt på over buksekanten.

Gladelig nærmer jeg meg :)

Kommer inn, og etter en rask sjekk forfra får jeg beskjed om å snu meg rundt og stå med ryggen til han. Han begynner å dra opp toppen min for å få kjent på hofter osv. Jeg rekker akkurat å tilby meg å hjelpe til å holde skjorta oppe, da han i et jafs har rulla opp toppen min og lagt den inn under BHstroppen bak. Dette hadde han gjort før! Han sier da også så kjekt og greit "neida, jeg legger den bare under her, jeg!". Ja, du gjør vel det.

Så hører jeg plutselig ZIIIIPP! Jasså ja. Buksa jeg har på meg er selvsagt sånn fancy greie med glidelåsen bak. Og ikke nok med at glidelåsen ble dratt ned, det er bare å trekke buksa lenger ned, dra kantene på buksa lenger ut til siden osv. Ta for seg. Jeg må si jeg tenkt mest på g-strengen, og at jeg absolutt burde tatt truse. Da hadde han sluppet å se hele rumpa mi. Til dere som måtte lure; nei, dette er ikke det verste jeg har opplevd hos behandler av sånt noe, så dette går egentlig helt fint. Bare litt unaturlig å stå sånn med rumpa ut av glidelåssprekken i buksa bak liksom.

Selvsagt er mitt stiveste punkt for dagen langt nedi hutta heita. Altså - vi holder på nede ved rumpesprekken. Sikkert definert som nedre del av rygg (det er jo ryggsøylen), men strengt tatt snakker vi vel om rumpeområdet her. Og denne mannen, han er så engasjert! Innimellom kommer han fram foran meg for å vise med armene hvordan jeg er skeiv i rumpa. Det skal han ha - null sjenanse - og engasjement!

Han vendte stadig tilbake til å kjenne nederst i ryggen (dvs rumpa), så det var aldri noe vits i å ta på seg, så rumpa hang sånn ut av buksa hele timen. Like greit som noe annet, det.... Da jeg trodde vi var ferdige trakk jeg igjen glidelåsen, men han skulle ha en siste sjekk på hvordan jeg stod. Selvsagt. Jeg: "Å, jeg lukket der jeg nå". Han: "Det er ikke noe problem, jeg bare åpner den igjen jeg!". Selvsagt gjør du det. Det er jo ikke noe problem ;)  Jeg hadde tross alt ikke fått rullet ned toppen fra BHen enda, så alt var jo klart for en ekstra sjekk.

Men i dag var dette det som skjedde, ingenting andre rare greier. Bortsette fra at jeg hadde kneet mitt i skrittet hans da han skulle løse opp i noen greier midt i ryggen. Men da fikk jeg jo ligge på ryggen på benken, så da var rumpa tildekt i hvert fall. Et kne i skrittet blir liksom så lite da, når man slipper å ligge med rumpa bar.

Fikk knekt opp litt mellom skulderbladene og jobba litt med nakken også. Og bare så det er sagt; jeg HAR tro på at dette skal hjelpe meg. Han er bare så underlig naturlig og likefrem om ting som andre mennesker overhode ikke er, at jeg må bare skrive om det. Jeg ler for meg selv når jeg tenker på han og hvordan hans fremferd rundt dette er. Ja, jeg DIGGER det! :)   Og når man først har så store problemer i korsryggen, så ER det faktisk bedre med en behandler som syns det er helt naturlig å holde på rundt rumpa enn en som hadde vært livredd både for å ta og se i det området man faktisk trenger hjelp. Men en opplevelse - det er det!


Også kjentes jeg så MYK i korsryggen da jeg gikk derfra i dag. Tror ikke jeg har kjent meg myk i korsryggen på 14 år, så det er da noe :)

Trening for alle mann!

I dag har vi vært og trent. Lenge siden hundene og jeg har vært på trening med andre og lenge siden jeg har vært på treningssentret. På tide begge deler altså :) De siste avsnittene dreier seg om min trening, for de av dere som ikke er interssert i å lese om hundetreninga.

Det var bare jeg og Gro som møtte på hundetrening i dag. I fint vær :)

Jeg satte en liten kombinasjon med rallyskilt.

Planen med Dina var å gå den og gjøre de skiltene vi kunne. Det betydde at vi måtte gjøre hele tre skilt annerledes enn det stod på skiltet, da jeg ikke ville be Dina gå fra sitt til stående ved siden av meg, da jeg ikke kan huske at hun er stabil på den øvelsen. Så vi gjorde bare holter på to av dem, og på den siste gjorde vi holt - dekk.

Dina var VELDIG i slaget i dag, og er så glad for å få trene igjen at hun ikke vet hva godt hun skal gjøre. Det resulterer i mye rart ;-)  Første moment på første skilt er sitt. God start, det er jo så enkelt at alle får det til. Bortsett fra stressa Dina da ;) Hver gang jeg sier "sitt" så tar hun seg en tur rundt meg (som heter "gå rundt" og i grunn ikke ligner i det hele tatt, hverken i ordlyd eller utførelse). Dette gjentar seg maaange ganger (jeg fortsetter å jobbe med henne fordi jeg virkelig tror at hun kommer til å skjønne av seg selv at det ikke er det som er rett atferd). Det morsomste med hele greie, er at til høyre for meg står jo skiltet, så det er ikke plass til at hun skal gå rundt meg. Det står til og med to skilt der, inntil/bak hverandre fordi samme linja er brukt til skiltene begge veier akkurat der. Dette er selvsagt ingen hindring for Dina. Hun er jo tross alt litt høyere enn skiltene og da er det ikke noe problem å ta enkleste vei; rett over dem...... Og det gjør hun hver runde, går bare rett på dem så skiltene bøyer seg og hun kan komme seg over.... Og logikken er??? (som om den atferden noen gang har lønt seg...)

Til slutt går vi ut av banen og belønner bare at hun setter seg ned frivillig. DA kan vi gå inntil skiltet og sette oss ned etterpå, null problem. Men vi kan fortsatt ikke sitt helt da, hun må bli med meg når jeg går hele fire ganger før det faller henne inn at "sitt" hverken betyr gå rundt eier over skilt ELLER "på plass". Lykken er at hun er så begeistret for å få jobbe at hun fortsatt har samme treningsiver som da vi startet :)

Hun surrer bittelitt i slalom mellom ben to ganger, og ender opp i "mellom" den en gangen, og den andre gangen så begynner hun bare å sirkle rundt meg mot klokka, i jevnt tempo og god fart, hellig overbevist om at det nå er dette som er riktig ting å gjøre. Perfekt til freestyle!! :)  Ikke fullt så perfekt midt i en øvelse på rallybanen. Det beste av alt er jo at dette er en øvelse hun ikke har lært en gang, hun kan det egentlig bare med klokka. Men helt tilfeldig så kom hun inn den veien etter slalomen, og da hun først hadde begynt å gå tror jeg ikke Dina så noen grunn til å stoppe :-D

Resten av treninga går fint, og bortsett fra at jeg klarte å tråkke henne på tærne MED piggsko på, så hun begynte å gå litt lenger unna meg de siste rundene (helt lov når muttern er så dum...), så hadde Dina en veldig fin trening i dag! Mitt eneste fokus var treningsglede, og det hadde hun for fullt også etter at jeg hadde tråkka på henne, så da er mitt mål nådd :)


Med Mia var planen også treningsglede, med det å strekke tiden hun må jobbe i bakhodet hele økta.
Sist vi gjorde dette så holdt hun 12 skilt før det kom ett frustrasjonsbjeff, men hun jobbet på videre også etter frustrasjonen. Nå gikk vi kombinasjonen flere ganger, med litt ulik belønning hver gang. Ingen frustrasjonsbjeff på disse gjennomkjøringene. Litt vanskeligere med konsentrasjonen når leka ligger synlig som belønning på sekken, men hun må bli og jobbe, jeg er streng der, og hun takler det veldig fint!
Vi hadde én gang hvor hun detter helt ut av det hun driver med rett før siste skilt som egentlig da skulle gitt belønning. Jeg vil ikke belønne henne når hun driver sånn, så jeg gjør en helomvending etter dette skiltet, som da blir vekk fra belønningen igjen. DA kom frustrasjonsbjeffinga, helt klart retta til meg. Det var jeg forberedt på, og jeg syns det gikk strålende!! For hun jobber bare på videre, holder seg på plass og gjør det jeg ber om. Hun bjeffer én gang hver gang hun får ny kommando, og det er nok en reaksjon på at hun veldig gjerne skulle hatt "vær så god" i stedet for ny kommando... Men strenge-Merete gir seg ikke, har lyst til å teste ut hvor langt jeg kan dra den, for syns hun har blitt dyktig på å fortsette å jobbe når hun er frustrert (tenke seg til at trening virker...! :) ), og plutselig gjør hun en kommando uten å protestrere, og da får hun "vær så god" og får løpe og hente leka si!! JIPPI!!!

Jeg bytter ut et par skilt i kombinasjonen så vi får litt variasjon, og ett av dem er 1, 2, 3 steg fram, som tidligere ikke akkurat har vært Mias beste øvelse, da det er aaaaalt for mange holter i den :) Men nå dere - NÅ går det som en lek! Fordi forventningen om belønning er på rett nivå, spør dere meg. Jeg har aldri jobbet med akkurat den i forbindelse med utholdenhetstreninga, men jeg har brukt 1, 2, 3 skritt bakover, som Mia mislikte av samme grunn. I starten bjeffa hun på hver eneste sitt, men det har blitt bedre og bedre, og til slutt kunne vi ha den midt i kombinasjoner og hun gjennomførte alt uten bjeffing :) ET annet skilt jeg byttet til var dekk under marsj. Må le av Mia her altså - når jeg kommanderer så smeller hun ned (jeg ser jo bare forparten i farta...), men i det jeg snur meg og skal gå rundt henne ser jeg at hun står i en perfekt "bukke"!  Vi driver nemlig å trener på å bli stående i bukke til freestyle - at jeg skal kunne gå rundt henne/fra henne osv mens hun står i bukke. Dette er noe Mia egentlig syns er litt vanskelig, og jeg har lagt det litt på hylla fordi jeg ikke har vært sikker på om hun syns det gjør vondt. Men i dag på rallytrening hvor hun ikke hadde trengt å gjøre et eneste bukk, så gjør hun det ganske ofte. For hun gjorde det nemlig flere ganger da jeg kommanderte "dekk". Vi har nå en ganske så fin "bukke under marsj" - ikke mange andre som har det!!??  (dekken kom seg igjen den og altså).

Når vi har kjørt gjennom den litt nye kombinasjonen noen ganger, så bestemmer jeg meg for å teste en siste gang og da gå rett til skilt nummer 1 igjen og gå den en gang til uten belønning mellom, bare gå som om banen var sånn, da kombinasjonen er satt opp med sluttskiltet ganske greit ift hvor startskiltet står. Jeg gjør ingen forberedelser på Mia, har bare bestemt meg for å gå bestemt og uten å nøle, som det er den selvfølgeligste tingen i verden at vi skal gå videre etter siste skilt, hvor hun til nå har fått belønningen sin hver eneste runde....  Det er mulig det er både litt slemt og ikke særlig taktisk treningsmessig, men det var nå sånn det ble i dag... Og hvordan gikk det?? STRÅLENDE!!!!!!!! Mia gikk veldig fint, hun blunka ikke en gang da jeg kommanderte henne videre etter det som tidligere hadde vært siste skilt, og vi gikk kombinasjonen en gang til (riktignok med "bukke under marsj" på runde to, men det dreit jeg langt i akkurat da - utholdenhet og treningsglede skulle være, og var, i fokus!) Verdens beste Mia!!!!!

Det var først da jeg var ferdig med belønningen at det falt meg inn at det kunne være greit å vite hvor langt hun nå hadde gått, så jeg telte skiltene. Ni skilt i kombinasjonen! Det betyr at Mia akkurat hadde gått 18 skilt uten belønning, ingen frustrasjonsbjeff, ingenting galt på jobbefronten (hun jobber jo tross alt som en helt på bukke under marsj også, og hun har nok ingen ide om at det ikke var bukke og gå i fra vi skulle trene på akkurat da ;-) ) - og Merete er LYKKELIG med den fine hunden sin! :)


Så bar det avgårde på trening for meg. Et av målene for 2013 er jo å begynne medspinning igjen, og jeg har utsatt det helt til nå... Det er hvert fall 6 år siden sist, og nesten 10 kilo.... Så jeg har tenkt lenge at det kommer til å bli veldig tungt, og at det holder med den letteste klassen.
Så ser jeg at det går en time etter spinningen også, og tenker da at hvis jeg trener to timer i dag, så slipper jeg å trene en annen dag denne uka. God logikk. Bortsett fra at jeg kommer til å være helt kaputt etter syklinga, og at det dermed kan bli en smule tungt på neste time. Men det at jeg kan slippe en treningsdag gjør at jeg bestemmer meg for å gå for det likevel.

Syklinga går ganske greit, jeg holdt ikke på å besvime en eneste gang, men jeg merket jo så klart at det var himla lenge siden sist.... Så litt svimmel og svett sjangler jeg opp til treningssalen, litt spent på hva som venter meg. Jeg har nemlig meldt meg på en time som jeg ikke har vært på før og ikke aner hva går ut på. Veldig lurt etter første spinningtime på seks år. Da folket har kommet og det ser for dumt ut å angre seg å gå ut igjen, blir jeg ønsket velkommen til bodycombat-time. En time med slag og spark fra flere ulike kampsporter. Jeg trodde jeg skulle dø allerede der..... Etter litt tid er jeg veldig sliten, men tenker positive ting som at "nå er vi sikkert snart ferdige" osv. Jeg ble raskt trukket ned i virkeligheten igjen, da instruktøren kunne meddele at vi nå snart var ferdige med oppvarminga. Åj åj åj.... Når det har gått tyve minutter vurderer jeg seriøst å gå ut av rommet. Men så har jeg sett veldig mye på slankekrigen, og det skal vise seg å komme til nytte nå. For der sier de at "pain will not kill you" (så det er bare å fortsette å jobbe/trene selv om det gjør vondt). Jeg veksler så resten av timen mellom å tenke "pain will not kill you" og min helt egne "but dying will"....

Jeg sitter jo å skriver dette nå, så jeg har overlevd!  Og skal spise pølser til middag og godteri til krimmen i kveld. Jeg har ikke sett SÅ mye på slankekrigen ;)

Bedre stabilisert i dag??

I dag var det tid for min andre time hos osteopaten. Han er en lavmelt mann, og jeg finner det svært fornøyelig.  Jeg har aldri vært hos Are Thoresen, men det føles ut som når andre forteller om turer til han med hundene sine :)

Osteopaten min sier og gjør ting på en så naturlig måte at man bare er nødt til å forholde seg til det, liksom. Og ikke blir det kleint heller. Mest fordi Osteopaten ikke er helt klar over at det han sier og gjør KUNNE ha blitt oppfattet litt rart. Men da er det jo hvert fall greit å forholde seg til, når den ene parten ikke aner at man burde muligens bli litt flau :-D

Det starter med at han sier "Reis deg opp da, så vi får sett litt på deg!". Jeg reiser meg opp og steller meg foran han. Han lener seg tilbake, kikker på meg opp og ned mens han smiler. Jeg syns i grunn det er ganske trivelig at noen måler meg opp og ned mens de smiler tilfreds, bare litt kjipt at han får betalt for det ;)

Jeg tror han var mest tilfreds med at han syns det så ut som at jeg var rettere enn sist, for hans neste trekk er å reise seg opp av stolen, dra opp t-skjorta mi og legge hendene sine på hoftene mine. Nesten som i en roligdans. Lite kunne jeg vite om at mer intimt skulle det bli...  Han holder og trykker og nikker og sier innimellom et bekreftetnde "ja" til seg selv. Til slutt ber han meg om å dra opp t-skjorta og holde den oppe selv, for han får liksom ikke godt nok innsyn når den driver og detter ned hele tiden.

Jeg får nå sette meg på benken med ryggen til han. Og han holder og holder. På hoftene mine, på skuldrene, på overarmene, og på ryggen. Jeg prøver å puste så godt jeg kan.

Så kan jeg legge meg ned på benken, og jeg lurer på hva som kommer nå. Sist jeg var der begynte han nemlig å trykke seg nedover fra navlen min med to fingre. Han nærmet og nærmet seg underlivet, men det viste seg at han bare lurte veldig på om jeg var øm når han trykket langt ned (veldig langt ned) på magen, og han stoppet i tide ;) Etter at han hadde kjent på bekkenet mitt, så dro han opp t-skjorta og la hånda si på magen min. Skulle kjenne etter noe med pusten. Men det forstod jeg først etterpå. For det er nemlig en greie med han her. Han føler ikke noe voldsomt behov for å forklare hverken hva han skal gjøre, hva han gjør, hva han har gjort, eller hvorfor.

Men i hvert fall - jeg slapp å få hånd på magen i dag. I stedet fikk jeg beskjed om å løfte på rumpa mens jeg lå på ryggen på benken. Jeg gjør dette, og tenker at han skal se hvor langt opp jeg kommer eller noe, teste utslag i et eller annet ledd. Men før jeg vet ordet at det har han stukket hånda si mellom bena mine og opp til korsryggen. Og får beskjed om at nå kan jeg bare legge meg ned igjen. Jeg lurer litt på hvordan rumpa skal ligge oppå underarmen hans, men finner ut at det bare er å gi opp og finne ut av, og detter ned med rumpa. Ingen advarsel før han gjør dette, og ingen forklaringer underveis. På toppen av det hele lukker han øynene og bare sitter og sitter og sitter. Med hånda mellom bena mine, opp under rumpa, og et par fingre holder langt nede på korsryggen min. I starten prøver han å være litt høflig tror jeg, og har ansiktet til siden. Etter hvert gir han opp dette og setter seg godt til rette med hodet litt hengende, ikke så veldig mange centimeter fra underlivet mitt. Og jeg er glad for at jeg har på meg bukse :) Innimellom sier han kort og konsist, bekreftende til seg selv: "ja." På dette tidspunktet tenker jeg at det er jammen godt det er meg han har der, som er så vant til å bli behandla av diverse folk og med å gjøre diverse ting, og som takler dette. Noen ville blitt veldig redde, noen ville blitt sinte, noen hadde aldri kommet tilbake. Jeg har derimot opplevd verre ting, og syns at hele karakteren er utrolig fornøyelig å få oppleve! For det er en opplevelse å være der  :)  Etter en laaaang stund sier han "Nå slapp det! Kjente du det??" Jeg vil jo ikke skuffe fyren, så jeg sier "ja", selv om jeg ikke har kjent noenting. Mulig jeg har vært litt for opptatt av at jeg var i den situasjonen jeg var i. He he :)

Så knekker han opp noen låsninger mellom skulderbladene mine. Bortsett fra vanvittig med nærkontakt og at jeg har hodet i hans skritthøyde, så er det ingenting unaturlig med dette (alle andre behandlere har stått på akkurat samme måte når jeg har gjort det før altså). Så er det opp og stå igjen. Han legger hånda på hodet mitt, og står og står. Av og til flytter han bittelitt på hånda. Han konkluderer med at "Du er mye mer stabil i ryggen i dag!". Jeg forteller dette til pappa etterpå, at han sa jeg var mer stabil i ryggen i dag. Pappa lurer på hva det betyr. Og jeg svarer "Aner ikke. Men han hørtes fornøyd ut!". Pappa ler, og sier at det var jo bra. Godt han ikke vet hva annet denne fyren har gjort med den lille jenta hans.

Og alt dette klarer Osteopaten å få til uten å framstå som det minste ekkel. Jeg opplever han rett og slett som svært opptatt av faget sitt. Intet mer, intet mindre.  :-D   Og vi skal sees igjen om to uker - han syntes tre uker var alt for lang tid. Og som tradisjonen er - jeg gjør som han ber meg om, jeg!   :)

Lykken er....

Lykken er en kveld sammen med Silje og Hektor!
Lykken er en kveld sammen med Ragnhild og Phil!
Lykken er en kveld sammen med Tormod og Ingrid-Anne!
Lykken er vanvittig god middag hos og med Anja!

Lykken er å gå ut og spise og så på kino med pappa!
Lykken er å trene med mamma!
Lykken er å ha med Jenny på hundekurs!

Lykken er å ha to fantastiske hunder!
Lykken er å gå tur i skogen med hundene løse!
Lykken er å trene hund!
Lykken er å skravle med gode hundevenner!

Lykken er å høre om Karl Magnus sin jobbdag!
Lykken er når Karl Magnus blir med og spiller spill!
Lykken er når Karl Magnus lager middag!
Lykken er når Karl Magnus vasker hele huset!

Lykken er å lese!
Lykken er å strikke noe for så å gi det til noen som blir veldig glade!
Lykken er å se krim!

Hverdagslykke!

Brått går alt så mye bedre :)

Har begynt å komme over at jeg sitter hjemme og ikke på foredrag akkurat nå. Det var deilig for kroppen da jeg først hadde bestemt meg. Kjente godt da jeg kom hjem fra jobb at det var helt riktig å bli hjemme i dag. Bare surt å ikke orke det man vil, men sånn er det bare.

Var helt nummen i henda i dag tidlig, hadde ingen kraft i dem. Føles ut som at jeg har for lavt blodsukker, enda jeg vet at jeg ikke har det fordi jeg feks nettopp har spist. Fikk sagt fra på jobb hvordan stå er, og det er jo godt å være der også, selv om jeg tenkte i dag tidlig da jeg satt med Toro-micro-retten min og spiste frokost at jeg nok burde vært hjemme i dag. Men jeg har jo ikke lov til å være borte fra jobben pga NAV, man kan jo ikke være syk når man nettopp har vært syk. Men det er greit det, jeg kommer meg på jobb, og det er fint å være der hvor noen bryr seg og jeg har mange som jeg er glad i =)

Etter jobb gikk jeg en litt lengre tur med hundene, hvor de fikk løpe løse i "dalen". Elsker å gå sånn med dem - glade, løse, løpende, hoppende, spurtende, tar piruetter (Mia), bjeffer (Dina), kommer innom for å se om noe skjer, løper ut igjen, snuser, tisser, løper etter hverandre, lekebukker - oh lykke!!!! Også traff vi ingen hunder eller mennesker under hele tiden de var løse, og det gjør jo turen himla mye bedre enn når vi treffer noen :-D

Er i gang med slankinga til Dina igjen for fullt, og har laget ny grønsaksladning i dag. Hun er ikke sååå glad i grønsakene, men spiser dem stort sett.
Ellers går både Mia og Dina på kurs for tiden, for niesa mi har dem med seg på hvert sitt kurs. Dina går på Heelwork og Mia går på klikkerkurs. Begge to syntes det var litt merkelig å skulle trene med en annen enn meg, og (som forventet) var Mia verst. Dina er enklere rett og slett fordi hun mer enn villig befinner seg der hvor godbitene er. Mia sitter litt mer med ryggen til den som skal trene henne for å speide etter meg. Men det har gått seg til det også :) Men merker fortsatt forskjellen på de to. Når jeg kommer bort til Dina hilser hun ganske "vanlig" på meg. Mia derimot hiver seg om halsen min (omtrent bokstavelig talt), og slikker og hopper og klamrer seg nesten fast. Virker som hun er veldig opptatt av å si fra om at jeg aldri må forlate henne og at det at jeg overlot henne til en annen for så lang tid er totalt unødvendig. Hun kan godt ligge bundet utenfor bilen i to timer når jeg holder kurs, og hilser bare avmålt på meg når jeg kommer bort til henne igjen. Mens her, når jeg har "gitt" henne til en annen, så tar hun helt av. Virker som hun ikke skjønner noe av dette at jeg driver og gir henne til andre. Men hun koser seg med treninga også, når hun først kommer i gang :) Dina har, nå på kveld to, komet seg betraktelig med å trene med fremmed person også, for på første kurskveld brukte hun mesteparten av tiden på å hoppe etter godbiter og mulige godbiter, og var i grunn ikke særlig lenge i posisjon av gangen. Men nå sist var hun riktig så flink og gikk i lengre strekker i posisjonene, uavhengig av om godbiten var i lomma eller hånda. Flinke hunder begge to!!

Jeg har vært flink i dag og strukket ut og massert begge hundene etter turen i stad, jeg har nappa ørene til Mia og etterpå skal jeg klippe klør på begge. Nå er det middag og så skal jeg lese hundeblad og drikke te resten av kvelden :)