søndag 15. mai 2016

Kurshelg med Eva Bodfäldt!

I helga har jeg og Thelma vært på kurs med Eva Bodfäldt. Temaet var Kontaktkontraktet (foredrag/kurs med utgangspunkt i boka). Jeg elsket det! Likte Eva som foreleser og kursholder, likte opplegget, likte treningsmetodene, likte stedet, likte de andre deltakerne og liker arrangøren! =)

Jeg har, eller har hvert fall hatt, boka hennes. En tidligere versjon altså. Men jeg tror faktisk aldri jeg har lest den, så jeg visste faktisk ikke hva jeg gikk til i helga. Jeg stolte i utgangspunktet bare på Lajla som var på kurs med henne i desember og som hadde fortalt meg at det var veldig bra. Jeg var også påmeldt det kurset, men kroppen min var ikke enig i at jeg skulle på kurs den dagen det var, så jeg har hatt veldig lyst til å dra ved neste anledning. Pluss at jeg stolte på at Fritidshunden ikke ville ha leid inn en dust ;)

I forkant lagde jeg litt helvete for arrangøren med mailer med masing om stedet, opplegget og instruktøren, som jeg alltid gjør når Thelma er involvert. Hvis det er noe som helst som tilsier at Thelma kanskje ikke klarer å være der, så skal hun ikke være med, så enkelt er det. Både for Thelmas del, men også for min, som ikke trenger å kjenne så mye på den følelsen, og enn så lenge har jeg jo Mia som jeg kunne tatt med i stedet. Jeg fikk som vanlig tålmodige svar :) Og så fikk jeg spørsmål om Thelma kunne være en av demohundene på kurset, noe jeg takket ja til (fortsatt ikke helt beroliget ift Thelma og miljøet på stedet) ;)

Det som er veldig morsomt er at jeg på slutten av dagen i dag tenkte at mye av det jeg har gjort med Thelma, er veldig likt som det Eva snakker om. Det er rett og slett veldig fint å vite at det jeg "instinktivt" har jobba med og lært Thelma, finnes det i hvert fall én annen som syns at er en god ide! ;) Det er kun jobbing med grunnøvelser Eva har snakka om i helga, ingen innlæring av spesifikke øvelser til konkurranser og ingen bruk av kommandoer utenom belønningssignalene. Thelma har ikke lært en eneste kommando av meg, bortsett fra belønningssignalene og de vi har for å lage strukturen og rammene rundt treninga. Poenget er selvsagt ikke at det er dumt i seg selv å lære hunden kommandoord, men at grunnfundamentet er det som er viktigst å jobbe med. Energien bør legges ned der, for uten det i orden så trenger du strengt tatt uansett ikke kommandoordene - eller i hvert fall gjør du det vanskeligere for deg selv, og noe av samspillet kan være manglende. Nedenfor kommer de hovedøvelsene vi drev med i helga, samt noen av mine tanker rundt det.

Ryggsekken. The one and only :-D Ryggsekken (mellom mine ben) er trygghetsstedet til Thelma. Der har vi jobba med ro hovedsakelig, samt godbitbelønning fra meg. Nå skal vi videreutvikle den mer. Ro, fokus, belønninger, presse mot, innlæring av andre øvelser :) Jeg har jo benyttet meg veldig av dette med å trene på ro og å bruke pusten og hånda mi som rosignal når den legges på hunden. På Dina funka det uovertruffent, og Thelma er også godt i gang med dette. Jeg bruker mye at jeg tar på henne for å berolige henne når noe skjer, men det ville jo overhode ikke hatt samme effekten hvis jeg ikke hadde jobba med hva den "håndspåleggelsen" betyr ;)

Navngi belønninger. Dette har jeg gjort med Thelma fra dag 1. På lørdag fikk vi beskjed om å skrive en liste over hva belønningene våre heter. For at jeg selv skulle få oversikt, skrev jeg ned noen andre kommandoer som jeg også bruker i treningene, som er "strukturelle" kommandoer og ikke er knyttet til noen øvelse. Bak hver av dem er hvordan de fungerer i dag.

"Vær så god"/klikk = godbit hos/fra meg                                     Veldig bra
"Leke" = leksbelønning hos/fra meg                                             Bra
"Av" = Avstandsbelønning                                                            Så vidt begynt på, må bli mye bedre
"Mista" = søk etter godbiten på bakken/ nærsøk                           Veldig bra
Klappe i hendene + rose = Muntlig ros/skryt                                 Tja. Må jobbes med.
"Okey" = Du kan forlate plassen du er på nå                        Bra ut av bil og dør, ikke ut av ryggsekken
"Ferdig" + sprikende fingre = Vi er ferdige med å trene, ingen vits å tilby mer atferder.      Ganske.
"Trene" = Pause ferdig, vi skal jobbe igjen      Hun kan det ikke, jeg har glemt at jeg har begynt på det
Ryggsekken = pause, vær i ryggsekken     Ryggsekken funker greit, men kanskje ikke som pausested?
Sitter nede og holder i sela = pause                   Hun forholder seg greit nok, forstår nok ikke helt greia


Fordelen med å skrive ned hva hvert signal skal bety, er at det blir mye klarere hvilke signaler som ikke er helt bra ift hva de inneholder/skal inneholde... :p Må sortere opp i hva noen av dem skal bety, pluss at alle kommandoene ikke er bra nok, så de må trenes mer på.
I tillegg har jeg tenkt litt på disse pause/avslutningskommandoene når de gis når Thelma sitter i ryggsekken. For stort sett er det jo en grunn til at hun sitter der... Og når jeg gir signalet for at hun kan/skal gå vekk derfra, så vil hun ofte ikke forlate bena mine - hvis hun ikke er trygg nok enda så vil hun jo ikke gå vekk fra trygghetsstedet... Har jeg tid får hun selvsagt fortsatt sitte der. Noen ganger har jeg tatt benet over henne og går unna selv og noen ganger kaster jeg ut en godbit til henne, begge deler samtidig med at jeg sier okey". Det som da kan skje er at hun kommer inn mellom bena av seg selv med en gang igjen. Det får hun selvsagt lov til, men hele situasjonen blir litt dum kjenner jeg, fordi jeg føler at jeg gir henne beskjed om at hun ikke får lov til å være der mer når jeg sier "okey". Dette kan løses ved å gi belønningssignal som får henne ut derfra i stedet, og at den belønningen glir over i å bli noe annet, feks at hun står ved siden av meg og jeg stryker på henne. Godbitsøk kan sikkert brukes + mye annet. I tillegg oppdaga jeg at jeg bør være mye er konsekvent med bruk av sluttsignalet.
I dette med navnsetting av belønningene ligger også det å kunne veksle mellom dem, at hunden alltid skal ta den belønningen den har fått lov til, selvbeherskelse, konsentrasjon og enarmet banditt-effekten; hunden vet aldri hvilken belønning som kommer

Relasjonsbygging.  Midt i blinken for oss akkurat nå! Går egentlig ut på å snakke med hunden, få respons på det fra hunden, for så at du responderer på det igjen slik at hunden lir belønna for å svare på dine tilnærmelser. Dette blir veldig gøy å jobbe med fremover! :) Jeg har nemlig tenkt litt i det siste at Thelma er for lite interessert i meg ute. Har hatt litt følelsen av at hun bruker meg så lenge hun er redd (og det er veldig bra, det er jo det vi har trent på i snart to år, misforstå meg rett), og når hun er trygg så syns hun at hun klarer seg selv - hva skal hun med meg da liksom? :p Jeg syns at jeg og Thelma har en nær følelsesmessig relasjon i veldig mange sammenhenger, og når jeg har nevnt for noen at det jeg beskriver i dette avsnittet kan være et problem, så rynker de på nesa og er ikke enig - jeg og Thelma har jo en god relasjon! Og jeg er enig i at vi har det, vi er veldig knytta til hverandre - men interessen for meg mangler både ute på tur og på treningsplassen slik jeg ser det. Det er der til en viss grad selvsagt, men ikke i nærheten av sånn det skal være. Vi skal trene en del annet ifm å få opp interessen for meg også selvsagt, men det å trene bare på signalene til hverandre i en relasjon syns jeg var fantastisk fin tanke - og skal også inneholde belønninger i ulike varianter.

Føljsamhet (finnes ikke noe norsk ord for dette). Skal trene på at hunden følger oss, responderer på det vi gjør med kroppen og våre signaler. Videreutvikling av relasjon. Men man kan jo mekanisk trene en hund til å følge også, uten at det er så kjempemye samspill egentlig... Dette har vi gjort noe, men ikke med relasjonstankegangen bak på samme måte. Skal også legge inn strykninger/berøring av hunden i fotposisjonen.


Heldige meg som har verdens godeste Thelma! :) Hun var så knallflink i helga! Øvningene vi skulle gjøre gikk bra. Visst er det mye smårusk og ting som jeg skal endre på med meg selv som trener, men som jeg tenkte mens jeg satt der i dag og tenkte over en økt som hadde hatt ganske mange småfeil da vi var ute og trente for oss selv; om en økt er bra eller ikke kommer ikke an på feilene du gjør underveis, men på om du har fremgang i løpet av økta. Og det hadde vi hatt den økta, vi hadde kjempebra fremgang, tross i at jeg snubler underveis. Det er bare å rette opp i det man driver med når man merker at det blir feil, og fortsette å trene slik at sluttresultatet blir fremgang :)

I tillegg er jeg så uendelig stolt! Av Thelma tenker du sikkert nå. Men nei da - jeg er stolt av meg selv! Da jeg så Thelma i går og i dag og hvordan hun oppfører seg på stedet der, så blir jeg rett og slett ekstremt stolt av jobben jeg har gjort med Thelma. Det var så mye som fungerte så bra! Og da snakker jeg ikke om øvelsene vi skulle gjøre, men hvordan hun rett og slett virker om dagen. Hun kan bli i bilburet når jeg åpner døra uten å fly ut, også selv om det er hunder der ute (vanskeligere med hunder enn uten selvsagt). Hun er relativt avslappet når hun hopper ut av bilen. Hvis det er hunder til den ene siden av bilen kan jeg enkelt lede henne ut mot andre siden av bilen når hun hopper ut uten at hun må henge ytterst i båndet og være redd først. Hun kan se mot de andre hundene når vi skal forflytte oss inn i skogen (vi trente i skogen for å få det mer uforstyrret, ville blitt for vanskelig å trene rett ved bilene), og følger meg enkelt bort fra dem kun ved at jeg rolig sier "vi skal gå her" og går foran henne inn i skogen, eller bare peker retningen for henne, så går hun foran. Hun snur seg en del tilbake og ser etter de andre, men kommer med i slakt bånd nesten hele tiden, hun er fin i kroppen. Når vi skal ned fra skogen så går vi jo mot de andre igjen, så det er jo vanskeligere for henne. Men dette faktum endrer overhode ikke på hvor flink hun er! For på veien ned fra skogen gjør hun akkurat som vi har trent på at hun skal gjøre når hun syns at det blir for vanskelig å klare situasjonen selv - hun sladrer, setter seg ned og jumper mot mine ben for å sitte mellom bena mine eller klistrer seg til min venstre side og går der for å få belønninger.  Hun går mot bilen og hopper inn på kommando, også med andre synlige hunder ute. Da hun satt i ryggsekken og det kom en bil forbi som hun syntes var ekkel, så rygga hun to hakk bakover i sitten mellom bena mine (ikke fint at hun blir redd - VELDIG fint at hun trekker seg unna det hun er redd for!). Hun kan ryggsekken, sånn som vi har trent på den til nå, ganske godt (hun er jo ikke avslappa i kroppen sånn som i situasjonene i dag, men det forventer jeg ikke heller. Hun klarte i dag kjempefint å forholde seg til bena mine, meg, at hun ikke skal forlate, sitter og titter men uten å ruse ut osv. Da jeg kom hjem fra tur med Mia i kveld hadde jeg og Thelma en økt, og da tok det ekstremt kort tid før hun lente seg mot meg, og til slutt "datt" ned i hånda mi hvor hun lente hodet sitt, og havna over på rygg og bare ville ha kos og være nærme :)) Det fungerte godt å veksle mellom godbit- og lekebelønninger da vi jobba. Hun kunne jobbe stasjonært uten å hverken låse seg helt eller gå i defaultatferden. Hun spiser godbiter når hun får beskjed om det. Hun leker. Hun kan gå i mellom mine ben (som hun ville selv fordi ting ble ekkelt) i krevende terreng ved flere anledninger, hun følger mitt bevegelsesmønster kjempegodt - selv da vi skulle gå et smalt sted med grener over oss, så jeg måtte bøye meg ordentlig godt ned i knær og rygg for å komme gjennom åpningen, holdt hun seg gående mellom bena mine uten å mukke. Hun glemte det litt skumle kameraet veldig fort etter at hun hadde fått snuse på det. Jeg ble veldig hjertevarm (det hagler ikke akkurat med sånne kommentarer rundt meg og Thelma) da vi fikk en kommentar av en deltaker som ikke har sett oss før (men som kjenner litt til historien) at hun syns jeg jobber veldig bra med Thelma, at det var fint å se oss når vi jobba sammen, og at hun godt skjønte at jeg er veldig glad i Thelma. Og Thelma trenger i en del situasjoner nå ikke at jeg nesten automatisk går over til å trene bort redsel bare fordi noe "ytre" skjer, jeg kan forsette å jobbe med det vi egentlig holdt å med. Hun er rett og slett mye mindre redd i en del situasjoner. Alt dette er BRA, Thelma!! Og fy faen så bra jobba, Merete!!! :)

Jeg er så fornøyd og så stolt at jeg nesten sprekker! Det går sakte, men sikkert fremover med Thelma, vi har ikke hatt et eneste kvantesprang fremover, alt sammen er nitidig jobbing som går så sakte fremover at det stort sett vil være vanskelig for andre å se. I morgen er det ett år og ti måneder siden jeg henta Thelma - ENDELIG får jeg oppleve at jeg er shitstolt over hvor vi er i dag! God kurshelg på absolutt alle måter altså :)

(Innlegg om noe av Thelmas trening ligger bakover her, men har ikke vært noen veldig ivrig bloggskriver de siste åra. Har riktignok en plan om å skrive et innlegg mer spesifikt om hvor Thelma er i treninga for tiden snart ;) )

2 kommentarer:

  1. Det var verkligen trevligt att ser er tillsammans. Lycka till båda två!

    SvarSlett