Dyrlegen har akkurat ringt - de hadde fått prøvesvarene til Dina på myasteniaen. Begge verdiene er negative! Dvs at de er under 50 begge to, og tidligere har de vært på 300 på den ene og 400 på den andre.
Betyr dette at jeg har en frisk hund?
Det jeg er mest spent på er om lungene ser bedre ut på røntgenbilder, for de var jo fortetta over hele lungen på begge lungene sist vi tok bilde (slutten av sommeren/tidlig høst), og det kunne reverseres med tablettene. Dette var også grunnen til at jeg ikke gikk ned på tablettdosen på denne tiden, enda det kunne hende det var pga tablettene hun hadde vondt i magen. Nå viste det seg at det ikke var derfor hun hadde vondt i magen, og godt var det, for da kunne hun jo fortsette på tablettene. Som nå altså har resultert i at hun er negativ på myasteniaprøvene. Det som hvert fall er sikkert er at pusten hennes er mye bedre nå enn for noen måneder siden, så jeg kan jo håpe at det er fordi det i lungene har gått tilbake.
Dina har i det siste på en måte virker verre, på en annen måte virket bedre. Hun virker verre i smertene i kroppen (kne/bakpart og skuldre), skulderpartiet (muskulært) er ikke bra, og hun syns det er kjempevondt når jeg masserer henne der. I tillegg har hun jo fått påvist noe galt i ene menisken. Det kommer og går litt, men det er jo sånn sett ikke så rart at hun ikke går og hopper helt som hun burde (nei, jeg tvinger henne ikke til å hoppe, nei ;) ). På den annen side er hun mye mer våken om dagen, noe som er et relativt nytt fenomen. Før har hun sikkert blitt så sliten av alt mulig, at hun sov mye når hun var hjemme. Mulig det har vært en smertemestringsstrategi også, jeg vet ikke. Men nå er hun hvert fall mye mer våken, det virker som hun kjeder seg litt hjemme, og er rett og slett klar for mere sprell =)
På fredag var vi feks på trening, og det er den beste treninga jeg har hatt med Dina på veldig lenge, når man ser på energinivå. Hun var med og på hele treninga, hadde enormt med arbeidslyst, og ville jobbe hele tiden - det å gå i bilen var det ikke så farlig med... Men når hun først var i bilen og hadde pauser så slappa hun godt av, lå rolig og venta. Det er sånn det bør være; rolig i bilen, full fart utenfor :) Det verste var at hun ikke var sliten da vi kom hjem en gang, og det har hun alltid pleid å være før.
Oppsummert virker det altså som at hun har mer energi, men samtidig har en del vondter. Vi har jo alltid visst at hun har vondter som er der i tillegg til myasteniaen, og de må jo nå da fortsette og behandles.
Vi skal nå trappe ned på myasteniamedisinen over åtte uker, og etter det er det ikke forventet at myasteniaen noen gang vil komme tilbake, den skal visstnok liksom være "brent ut" nå.
Så nå er det bare å håpe at det var myastenia som var årsaken til at hun sluttet å gå, og at det aldri kommer tilbake! =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar