Trening for alle mann!

I dag har vi vært og trent. Lenge siden hundene og jeg har vært på trening med andre og lenge siden jeg har vært på treningssentret. På tide begge deler altså :) De siste avsnittene dreier seg om min trening, for de av dere som ikke er interssert i å lese om hundetreninga.

Det var bare jeg og Gro som møtte på hundetrening i dag. I fint vær :)

Jeg satte en liten kombinasjon med rallyskilt.

Planen med Dina var å gå den og gjøre de skiltene vi kunne. Det betydde at vi måtte gjøre hele tre skilt annerledes enn det stod på skiltet, da jeg ikke ville be Dina gå fra sitt til stående ved siden av meg, da jeg ikke kan huske at hun er stabil på den øvelsen. Så vi gjorde bare holter på to av dem, og på den siste gjorde vi holt - dekk.

Dina var VELDIG i slaget i dag, og er så glad for å få trene igjen at hun ikke vet hva godt hun skal gjøre. Det resulterer i mye rart ;-)  Første moment på første skilt er sitt. God start, det er jo så enkelt at alle får det til. Bortsett fra stressa Dina da ;) Hver gang jeg sier "sitt" så tar hun seg en tur rundt meg (som heter "gå rundt" og i grunn ikke ligner i det hele tatt, hverken i ordlyd eller utførelse). Dette gjentar seg maaange ganger (jeg fortsetter å jobbe med henne fordi jeg virkelig tror at hun kommer til å skjønne av seg selv at det ikke er det som er rett atferd). Det morsomste med hele greie, er at til høyre for meg står jo skiltet, så det er ikke plass til at hun skal gå rundt meg. Det står til og med to skilt der, inntil/bak hverandre fordi samme linja er brukt til skiltene begge veier akkurat der. Dette er selvsagt ingen hindring for Dina. Hun er jo tross alt litt høyere enn skiltene og da er det ikke noe problem å ta enkleste vei; rett over dem...... Og det gjør hun hver runde, går bare rett på dem så skiltene bøyer seg og hun kan komme seg over.... Og logikken er??? (som om den atferden noen gang har lønt seg...)

Til slutt går vi ut av banen og belønner bare at hun setter seg ned frivillig. DA kan vi gå inntil skiltet og sette oss ned etterpå, null problem. Men vi kan fortsatt ikke sitt helt da, hun må bli med meg når jeg går hele fire ganger før det faller henne inn at "sitt" hverken betyr gå rundt eier over skilt ELLER "på plass". Lykken er at hun er så begeistret for å få jobbe at hun fortsatt har samme treningsiver som da vi startet :)

Hun surrer bittelitt i slalom mellom ben to ganger, og ender opp i "mellom" den en gangen, og den andre gangen så begynner hun bare å sirkle rundt meg mot klokka, i jevnt tempo og god fart, hellig overbevist om at det nå er dette som er riktig ting å gjøre. Perfekt til freestyle!! :)  Ikke fullt så perfekt midt i en øvelse på rallybanen. Det beste av alt er jo at dette er en øvelse hun ikke har lært en gang, hun kan det egentlig bare med klokka. Men helt tilfeldig så kom hun inn den veien etter slalomen, og da hun først hadde begynt å gå tror jeg ikke Dina så noen grunn til å stoppe :-D

Resten av treninga går fint, og bortsett fra at jeg klarte å tråkke henne på tærne MED piggsko på, så hun begynte å gå litt lenger unna meg de siste rundene (helt lov når muttern er så dum...), så hadde Dina en veldig fin trening i dag! Mitt eneste fokus var treningsglede, og det hadde hun for fullt også etter at jeg hadde tråkka på henne, så da er mitt mål nådd :)


Med Mia var planen også treningsglede, med det å strekke tiden hun må jobbe i bakhodet hele økta.
Sist vi gjorde dette så holdt hun 12 skilt før det kom ett frustrasjonsbjeff, men hun jobbet på videre også etter frustrasjonen. Nå gikk vi kombinasjonen flere ganger, med litt ulik belønning hver gang. Ingen frustrasjonsbjeff på disse gjennomkjøringene. Litt vanskeligere med konsentrasjonen når leka ligger synlig som belønning på sekken, men hun må bli og jobbe, jeg er streng der, og hun takler det veldig fint!
Vi hadde én gang hvor hun detter helt ut av det hun driver med rett før siste skilt som egentlig da skulle gitt belønning. Jeg vil ikke belønne henne når hun driver sånn, så jeg gjør en helomvending etter dette skiltet, som da blir vekk fra belønningen igjen. DA kom frustrasjonsbjeffinga, helt klart retta til meg. Det var jeg forberedt på, og jeg syns det gikk strålende!! For hun jobber bare på videre, holder seg på plass og gjør det jeg ber om. Hun bjeffer én gang hver gang hun får ny kommando, og det er nok en reaksjon på at hun veldig gjerne skulle hatt "vær så god" i stedet for ny kommando... Men strenge-Merete gir seg ikke, har lyst til å teste ut hvor langt jeg kan dra den, for syns hun har blitt dyktig på å fortsette å jobbe når hun er frustrert (tenke seg til at trening virker...! :) ), og plutselig gjør hun en kommando uten å protestrere, og da får hun "vær så god" og får løpe og hente leka si!! JIPPI!!!

Jeg bytter ut et par skilt i kombinasjonen så vi får litt variasjon, og ett av dem er 1, 2, 3 steg fram, som tidligere ikke akkurat har vært Mias beste øvelse, da det er aaaaalt for mange holter i den :) Men nå dere - NÅ går det som en lek! Fordi forventningen om belønning er på rett nivå, spør dere meg. Jeg har aldri jobbet med akkurat den i forbindelse med utholdenhetstreninga, men jeg har brukt 1, 2, 3 skritt bakover, som Mia mislikte av samme grunn. I starten bjeffa hun på hver eneste sitt, men det har blitt bedre og bedre, og til slutt kunne vi ha den midt i kombinasjoner og hun gjennomførte alt uten bjeffing :) ET annet skilt jeg byttet til var dekk under marsj. Må le av Mia her altså - når jeg kommanderer så smeller hun ned (jeg ser jo bare forparten i farta...), men i det jeg snur meg og skal gå rundt henne ser jeg at hun står i en perfekt "bukke"!  Vi driver nemlig å trener på å bli stående i bukke til freestyle - at jeg skal kunne gå rundt henne/fra henne osv mens hun står i bukke. Dette er noe Mia egentlig syns er litt vanskelig, og jeg har lagt det litt på hylla fordi jeg ikke har vært sikker på om hun syns det gjør vondt. Men i dag på rallytrening hvor hun ikke hadde trengt å gjøre et eneste bukk, så gjør hun det ganske ofte. For hun gjorde det nemlig flere ganger da jeg kommanderte "dekk". Vi har nå en ganske så fin "bukke under marsj" - ikke mange andre som har det!!??  (dekken kom seg igjen den og altså).

Når vi har kjørt gjennom den litt nye kombinasjonen noen ganger, så bestemmer jeg meg for å teste en siste gang og da gå rett til skilt nummer 1 igjen og gå den en gang til uten belønning mellom, bare gå som om banen var sånn, da kombinasjonen er satt opp med sluttskiltet ganske greit ift hvor startskiltet står. Jeg gjør ingen forberedelser på Mia, har bare bestemt meg for å gå bestemt og uten å nøle, som det er den selvfølgeligste tingen i verden at vi skal gå videre etter siste skilt, hvor hun til nå har fått belønningen sin hver eneste runde....  Det er mulig det er både litt slemt og ikke særlig taktisk treningsmessig, men det var nå sånn det ble i dag... Og hvordan gikk det?? STRÅLENDE!!!!!!!! Mia gikk veldig fint, hun blunka ikke en gang da jeg kommanderte henne videre etter det som tidligere hadde vært siste skilt, og vi gikk kombinasjonen en gang til (riktignok med "bukke under marsj" på runde to, men det dreit jeg langt i akkurat da - utholdenhet og treningsglede skulle være, og var, i fokus!) Verdens beste Mia!!!!!

Det var først da jeg var ferdig med belønningen at det falt meg inn at det kunne være greit å vite hvor langt hun nå hadde gått, så jeg telte skiltene. Ni skilt i kombinasjonen! Det betyr at Mia akkurat hadde gått 18 skilt uten belønning, ingen frustrasjonsbjeff, ingenting galt på jobbefronten (hun jobber jo tross alt som en helt på bukke under marsj også, og hun har nok ingen ide om at det ikke var bukke og gå i fra vi skulle trene på akkurat da ;-) ) - og Merete er LYKKELIG med den fine hunden sin! :)


Så bar det avgårde på trening for meg. Et av målene for 2013 er jo å begynne medspinning igjen, og jeg har utsatt det helt til nå... Det er hvert fall 6 år siden sist, og nesten 10 kilo.... Så jeg har tenkt lenge at det kommer til å bli veldig tungt, og at det holder med den letteste klassen.
Så ser jeg at det går en time etter spinningen også, og tenker da at hvis jeg trener to timer i dag, så slipper jeg å trene en annen dag denne uka. God logikk. Bortsett fra at jeg kommer til å være helt kaputt etter syklinga, og at det dermed kan bli en smule tungt på neste time. Men det at jeg kan slippe en treningsdag gjør at jeg bestemmer meg for å gå for det likevel.

Syklinga går ganske greit, jeg holdt ikke på å besvime en eneste gang, men jeg merket jo så klart at det var himla lenge siden sist.... Så litt svimmel og svett sjangler jeg opp til treningssalen, litt spent på hva som venter meg. Jeg har nemlig meldt meg på en time som jeg ikke har vært på før og ikke aner hva går ut på. Veldig lurt etter første spinningtime på seks år. Da folket har kommet og det ser for dumt ut å angre seg å gå ut igjen, blir jeg ønsket velkommen til bodycombat-time. En time med slag og spark fra flere ulike kampsporter. Jeg trodde jeg skulle dø allerede der..... Etter litt tid er jeg veldig sliten, men tenker positive ting som at "nå er vi sikkert snart ferdige" osv. Jeg ble raskt trukket ned i virkeligheten igjen, da instruktøren kunne meddele at vi nå snart var ferdige med oppvarminga. Åj åj åj.... Når det har gått tyve minutter vurderer jeg seriøst å gå ut av rommet. Men så har jeg sett veldig mye på slankekrigen, og det skal vise seg å komme til nytte nå. For der sier de at "pain will not kill you" (så det er bare å fortsette å jobbe/trene selv om det gjør vondt). Jeg veksler så resten av timen mellom å tenke "pain will not kill you" og min helt egne "but dying will"....

Jeg sitter jo å skriver dette nå, så jeg har overlevd!  Og skal spise pølser til middag og godteri til krimmen i kveld. Jeg har ikke sett SÅ mye på slankekrigen ;)