Denne uka har jeg ferie fra barnehagen, veldig deilig! Har kurs fire dager denne uka, så jeg har ikke helt fri, men kurs er jo liksom ikke jobb :)
Dina fikk trent to små økter både søndag kveld og i går kveld (mandag), og hun kvikner skikkelig til. Jeg har en liten periode syntes at hun har vært litt dårligere, men kanskje hun har kjeda seg litt. Hun syns i hvert fall det er veldig gøy å få trene, så det er jo lett å gjøre dagene hennes litt bedre sånn sett :)
Det er fryktelig vanskelig å vite hvor hun har vondt om dagen, akkurat hva som gjør det, og det er frustrerende. Hun får jo behandlinger for å holde det i sjakk, men hun blir jo liksom ikke bedre nå syns jeg. Og jeg er hellig overbevist om at det ikke er behandlernes skyld, det er nok dessverre kroppen til Dina som ikke er verdens enkleste sak og behandle. Slik har det jo vært hele tiden, og det er bare veldig trist :( Vi venter på en veterinær som skulle ringe meg om noen nye smertestillende hun skal få teste, kanskje jeg skal ringe og mase litt :) Dina har et godt nok liv foreløpig, og inne merkes nesten ingen ting, der er hun propell med jevne mellomrom. Problemet er ute, at hun ikke klarer å gå så langt uten å sakke veldig på tempoet. Og jeg mener VELDIG. Og det må jo være en grunn til at hun gjør det, men vi finner ikke ut hva. Satser på at et bytte av tabletter mulig endrer noe. Men det er jo et kortsiktig prosjekt sånn sett, det vil jo ikke fjerne årsaken til problemene. Dina får være her så lenge hun vil, og fram til hun takker for seg skal vi gå de turene hun klarer, hun skal få trene, vi skal gjøre litt øvelser og hun skal gå til behandlinger. Dina ser ikke syk ut, og for de som kommer på besøk osv så er det nok ingen som tenker på at hun er en hund med vondter. Det syns bare ute. For "hvermansen" ser man det på tempoet, hun ser da ut som en gammel hund. Halter ikke, så de ser bare en hund som går sakte, som gamle hunder kan gjøre. For de som kan litt mer om bevegelsesapparatet ser man at hun går "feil", men som sagt ingen tydelig halting...
Så over til Mia, som også har sine greier, men som er i atskillig bedre form. Det er godt! Vi var på runderingskurs i helga, og Mia overraska meg litt med å ikke ta noen løperunder for seg selv "fordi hun fortjener det", hun jobba godt hele tiden. Hun kunne riktig nok vurdere om det var så veldig lurt å forlate belønningene (dvs figurantene) ute i skogen, men det var ikke noe stort problem.
Og det mest overraskende av alt er at jeg har begynt å se annerledes på rundering! Syns i grunn det var veldig ålreit! Kan nok ha mye med at Mia likte det så godt å gjøre, det var jo derfor vi var der i utgangspunktet - fordi Mia liker det :) Også tenkte jeg da jeg lå under et tre og venta på en hund som skulle finne meg (trening på overværssøk), at dette kanskje var en av de lureste treningene for mitt vedkommende. Man MÅ jo ligge stille, og det hender det tar sin tid - så jeg så muligheten for å kunne kombinere figurantarbeid med avslapning og pusteteknikk, he he :-D Jeg fikk i alle fall lyst til å gå et kurs til med Mia, men må vente og se an økonomien, er litt mye som skal skje framover av turer og ferie og behandlinger av både meg og hundene. I tillegg er det Dina sin tur til å gå kurs nå egentlig, så etter at jeg har spart litt blir det å finne et kurs som Dina kan være med på; et kurs som ikke varer så lenge av gangen, og som innehar øvelser som Dina kan gjøre. Monn tro om det finnes ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar