Brått går alt så mye bedre :)

Har begynt å komme over at jeg sitter hjemme og ikke på foredrag akkurat nå. Det var deilig for kroppen da jeg først hadde bestemt meg. Kjente godt da jeg kom hjem fra jobb at det var helt riktig å bli hjemme i dag. Bare surt å ikke orke det man vil, men sånn er det bare.

Var helt nummen i henda i dag tidlig, hadde ingen kraft i dem. Føles ut som at jeg har for lavt blodsukker, enda jeg vet at jeg ikke har det fordi jeg feks nettopp har spist. Fikk sagt fra på jobb hvordan stå er, og det er jo godt å være der også, selv om jeg tenkte i dag tidlig da jeg satt med Toro-micro-retten min og spiste frokost at jeg nok burde vært hjemme i dag. Men jeg har jo ikke lov til å være borte fra jobben pga NAV, man kan jo ikke være syk når man nettopp har vært syk. Men det er greit det, jeg kommer meg på jobb, og det er fint å være der hvor noen bryr seg og jeg har mange som jeg er glad i =)

Etter jobb gikk jeg en litt lengre tur med hundene, hvor de fikk løpe løse i "dalen". Elsker å gå sånn med dem - glade, løse, løpende, hoppende, spurtende, tar piruetter (Mia), bjeffer (Dina), kommer innom for å se om noe skjer, løper ut igjen, snuser, tisser, løper etter hverandre, lekebukker - oh lykke!!!! Også traff vi ingen hunder eller mennesker under hele tiden de var løse, og det gjør jo turen himla mye bedre enn når vi treffer noen :-D

Er i gang med slankinga til Dina igjen for fullt, og har laget ny grønsaksladning i dag. Hun er ikke sååå glad i grønsakene, men spiser dem stort sett.
Ellers går både Mia og Dina på kurs for tiden, for niesa mi har dem med seg på hvert sitt kurs. Dina går på Heelwork og Mia går på klikkerkurs. Begge to syntes det var litt merkelig å skulle trene med en annen enn meg, og (som forventet) var Mia verst. Dina er enklere rett og slett fordi hun mer enn villig befinner seg der hvor godbitene er. Mia sitter litt mer med ryggen til den som skal trene henne for å speide etter meg. Men det har gått seg til det også :) Men merker fortsatt forskjellen på de to. Når jeg kommer bort til Dina hilser hun ganske "vanlig" på meg. Mia derimot hiver seg om halsen min (omtrent bokstavelig talt), og slikker og hopper og klamrer seg nesten fast. Virker som hun er veldig opptatt av å si fra om at jeg aldri må forlate henne og at det at jeg overlot henne til en annen for så lang tid er totalt unødvendig. Hun kan godt ligge bundet utenfor bilen i to timer når jeg holder kurs, og hilser bare avmålt på meg når jeg kommer bort til henne igjen. Mens her, når jeg har "gitt" henne til en annen, så tar hun helt av. Virker som hun ikke skjønner noe av dette at jeg driver og gir henne til andre. Men hun koser seg med treninga også, når hun først kommer i gang :) Dina har, nå på kveld to, komet seg betraktelig med å trene med fremmed person også, for på første kurskveld brukte hun mesteparten av tiden på å hoppe etter godbiter og mulige godbiter, og var i grunn ikke særlig lenge i posisjon av gangen. Men nå sist var hun riktig så flink og gikk i lengre strekker i posisjonene, uavhengig av om godbiten var i lomma eller hånda. Flinke hunder begge to!!

Jeg har vært flink i dag og strukket ut og massert begge hundene etter turen i stad, jeg har nappa ørene til Mia og etterpå skal jeg klippe klør på begge. Nå er det middag og så skal jeg lese hundeblad og drikke te resten av kvelden :)