Problemene har vært
1. At hun kan bli frustrert, og da hopper hun opp på meg. Jeg har ikke forstått hva som gjør henne frustrert, men har hatt misstanke om at det er pga manglende belønning.
2. Hun går generelt ikke så bra som på trening. Hun kan gå perfekt på trening; rett posisjoner, hører på første kommando, går feks hele heelworkprogram uten belønning osv. Det ser ikke ut på konkurranse som det gjør på trening...
3. Hun har overskuddsenergi, og når det skal ut så tar hun seg noen seiersrunder og piruetter for seg selv.
Første punktet har jeg fått bekreftet (se lenger ned i innlegget). Ikke frustrasjon=ikke hopping på meg. Andre punktet har muligens også mest med at hun vet at hun ikke får belønning i ringen. Hun kan gå relativt lenge på trening, men hun vet nok godt at det er trening likevel, at belønning kommer. Overskuddsenergien kan jeg regulere i stor grad med at hun må løpe løs så nærme vi skal inn i ringen som mulig. Dette vet jeg, men det er innimellom vanskelig å få til. På lp-stevneplasser særlig, så er det ikke noe sted å ha løs løpe-puddel i nærheten av ringen... I rally får jeg gjort det stort sett, men innimellom når jeg har vært arrangør, så har jeg ikke fått gjort det sånn som jeg skal, og det merkes i ringen. Et aber med så få konkurranser i året, vil gjerne gå alle sammen, men noen har jo måttet arrangere dem også...
Vi har veldig mange flotte opplevelser i ringen! Og Mia er en nesten konstant glad hund når hun får jobbe! Og jeg elsker energien hennes!
Men det var på tide å gjøre noe med konkurransesituasjonen. Jeg fikk veldig trang til å gjøre det etter Nordisk mesterskap i heeelwork. Vi kom med på landslaget litt bardust på meg, jeg hadde på ingen måte trodd at jeg skulle få det spørsmålet, men så kom det likevel :o) Og det hadde jeg jo ikke tid til å være med på.... Men tenkte at det ikke var sikkert at jeg noengang fikk en slik sjanse igjen. Så: rundt 3 måneder til jeg skulle representere Norge i Nordisk mesterskap, og vi hadde en STOR jobb å gjøre. På presisjon, utholdenhet, presentasjon. Bevis på landslagsplassen: http://www.norsk-freestyleforening.no/empty_48.html
Jeg jobba knallhardt.
1. Lærte inn to nye posisjoner på Mia i en fei - VELDIG fornøyd med at det gikk så bra og fort. Hun gjorde de nye posisjonene rett på hver eneste trening, og alt gikk som smurt, vi fikk jobba mye og godt med dem. Vi jobba også mye med de andre posisjonene i programmet, og jobba også iherdig etter oppsatt plan på alle overgangene i programmet. Vi jobba også med at folk på trening skulle klappe mens vi gikk posisjonene, for jeg visste at Mia hadde reagert på klapping før. Mia var flink!!
2. Jeg jobba mye teoretisk med musikken og programmet, og pugget sangen og skiftene i rytmen og hva jeg skulle gjøre når ift hvor i musikken vi var. Dette gjorde jeg uten hund; hjemme i stua og i bilen med musikken på, satt bare og hørte og hørte på sangen, hørte på sangen og jobba med å huske hva vi skulle gjøre når ift når de sang om hva i sangen. Jeg jobba også med å pugge programmet uten at jeg hadde musikken på, slik at jeg huska rekkefølgen på momentene jeg skulle gjøre uten å få hjelp av å høre på sangen. Alt dette gikk strålende.
3. Jeg jobba praktisk med programmet og musikken uten hund. Jeg skulle kunne programmet "i kroppen". Gud vet hvor mange gagner jeg har gått, løpt, hoppa sidelengs, løpt i dansetrinn baklengs, snurra rundt osv på fotballbanen utenfor her jeg bor. Med musikk på øret, UTEN hund. Mye underholdning for naboene. Jeg måtte bare gjøre det, for noen hadde sagt at det var viktig, og da hørte jeg jo på det :o)
4. Jobba med Mia ift programmet. Jobbet hele, halve, kvarte program uten belønninger underveis. Kanskje naboene etterhvert begynte å skjønne at det jeg dreiv med da jeg hoppa rundt uten hund hadde en sammenheng med det jeg nå gjorde MED hund. Men litt rar var jeg nok :o) Jeg jobba også mye med inngangen/entreen til ringen (som noen også hadde sagt var veldig viktig, og litt lydig er jeg jo). Og Mia var SÅÅÅ flink!!! Jeg var helt fascinert av hvor flink hun var! Hun gikk mye kortere og lengre kjeder uten problemer, og innimellom kjørte jeg hele programmet. Knallflink hund!
Og jeg tenkte at vi faktisk hadde en sjanse til å kunne gjøre noe riktig, riktig bra på Nordisk! Hun var BRA når hun gikk på trening. Ikke en eneste gang av gjennomkjøringene av helt program på trening gjorde vi en eneste feil ift programmet og posisjonene.
Vi har aldri hatt en så bra og intens (og slitsom!) oppkjøring til stevne noen gang, og jeg tenkte at NÅ går det veien, dette kan vi gjøre i ringen også!
Når jeg ser på videoen av Mia fra Nordisk, så syns jeg hun klarer seg bra nok, særlig i starten (faktisk ganske lenge, det går mer galt helt mot slutten :)). Jeg jobbet hele tiden med å få henne til å gå noenlunde ved siden av meg (det trengte jeg aldri bruke energi på på trening), men hun gjør det, og det er bra. Hun er også glad, viftende hale :) Etter en god stund, så har Mia fått nok, og da begynner hun i kjent stil og bli "urolig" i kroppen... Jeg fokuserer så godt jeg kan på å gi tydelige kommandoer og få henne til å fortsette å jobbe. Det går ikke. Men hun holder seg ved meg, ingen seiersrunde :o) Men frustrasjonssymptomene kommer, og kulminerer i at hun hopper opp og biter eieren sin littegrann i armen :) Det har hun ikke gjort siden vi tok bronsemerket. Da hang hun seg fast i armen min mellom ALLE øvelsene - nå gjorde hun det tross alt bare en gang =) Men da hadde hun gått så opp i stress, at hun ikke fikk med seg/klarer å utføre de neste kommandoene. Vi nærmer oss slutten av programmet, og i stedet for å avslutte med danse-inntil-mellom, så avslutter vi med Mia ved min venstre side og jeg som iherdig gestikulerer med rundinger i lufta, håndtarget og diverse snakking :)
Her er Mia seg selv lik; glad og enrgirik, men hoppende (og det er ikke en positur i heelwork :o)):http://www.norsk-freestyleforening.no/gallery_53.html (side 10). Jeg er fornøyd med at jeg ser ut som jeg er like glad i og fornøyd med henne som jeg alltid er, selv om vi innimellom presenterer en litt annen opptreden enn det som jeg egentlig hadde tenkt at vi skulle!
Men før denne slutten, så jobber hun BRA. Ikke sånn som det har sett ut på trening. Overhode ikke. Men ift Mias konkurransestatistikk, så er det fin-fint. Hun holder bare ikke hele veien.
Jeg er fornøyd med at vi har gjennomført! Ikke overrasket over at Mia gjør som hun gjør. Men litt skuffa. Ikke over Mia, hundene gjør så godt de kan hele tiden, og det Mia presterte på nordisk var det hun kunne prestere akkurat da. Det jeg er skuffa over er at jeg ikke aner hva som går galt på konkurranse. For med tanke på det vi gjorde på trening i forkant, så kunne det vært helt perfekt (ift vårt nivå), men det er det ikke, og det irriterer meg at jeg ikke vet hvorfor det går som det går på konkurranse. Og ingen tvil om at det er min feil, og jeg vil gjerne jobbe med det, men vet jo ikke hva jeg skal jobbe med...
Det var etter dette at jeg meldte meg på konkurransepsykologikurs og et annet kurs hvor vi skal konkurrere hver kurskveld, nettopp for å øve oss på å konkurrere.
Det første kurset kan du lese en annen deltakers oppsummering av her: http://klikkerdogs.wordpress.com/2012/02/26/kurs-med-niina-svartberg/
En annen som var på dette kurset er instruktøren på det andre kurset, og hennes blogginnlegg fikk meg inspirert til å skrive dette innlegget: http://aaseshundetrening.blogspot.com/
Da vi trente med hunder den helga, så var de som så på meg skjønt enige om at hun ikke holder fordi jeg belønner veldig ofte, og at hun ikke er trent nok til å holde ut lenge mellom belønningene. Og det er nok rett.
Jeg er ikke så nervøs for å konkurrere. Jeg føler selv at jeg er flink til å ikke ta det så alvorlig, jeg er ikke opptatt av min plassering i konkurransen ift å komme på pallen, jeg er ikke redd for de som står utenfor og ikke redd for dommeren. Jeg har hunder som er greie, og de løper ikke ut av ringen. Altså ingenting å være nervøs for. Jeg har jo konkurrert mest i rally. Men det jeg har gått i lydighet og heelwork, har vært likedan. Så det at andre sier at de går dårlig i konkurranse fordi de er nervøse, det gjelder ikke helt for meg. Sannsynligheten for at det har med treninga å gjøre, og da særlig konkurransetreninga, er særdeles høy! For jeg har ikke trent mye på å gjøre treningene veldig konkurranselike...
Ifm kurset så laget jeg mål for meg og Mia både for trening og konkurranse. Jeg er i gang med det. Hovedfokus for treninga er å jobbe med lengre kjeder, eller generelt å trene utholdenhet for når det kommer belønning. Og belønninga må være bra nok og lang nok. Vi trener noen momenter også, men hver trening skal inneholde noe trening på å gå lenger før belønninga kommer. Vi er i gang! Jeg har også bestemt meg for å ha på båndet ut av bilen og fram til der vi skal trene, for så å knipse det av der, jobbe, belønne, og så ny treningsrunde eller på med bånd og inn i bilen igjen. Sånn som det er på konkurranse. Jeg er vant til å ha hundene løse hele tiden på trening, men det er jo ikke sånn det er på konkurranse. Jeg trener også på å gå med "naken" hund, som jeg må i rally, altså av med hele sela før vi begynner å trene. Alle disse tre har jeg gjort på trening senest i dag =)
Jeg har også tenkt mye på dette med nervøsitet, da et av rådene var å oppsøke situasjoner hvor du blir nervøs, og å trene der. Jeg har grublet mye på dette, og kommet fram til at det er faktisk en ting som gjør meg nervøs, men som aldri har vært noe problem på rallykonkurranser. Når folk jeg ikke kjenner så godt, men som jeg vet er flinke med hund, skal se på meg, så blir jeg nervøs. Jeg har faktisk latt være å melde meg på lp-konkurranser hvor jeg vet at noen sånne folk kommer til å være. Jeg liker ikke å trene foran sånne personer heller. I rally kjenner jeg alle så godt, og alle kjenner meg og hundene mine og nivået vi er på, så der har jeg aldri følt det sånn. Men dette er en sak jeg må trene på. Kjenner det igjen litt fra noen situasjoner som ikke har med hund å gjøre også faktisk. Så DET skal jeg jobbe med. Det er ikke knyttet direkte til konkurransene vi har gått til nå, da disse personene ikke har vært der, men det å vite om dette gjør at jeg kan få trent på det! Det handler i grunn mest om å gi faen i at de ser på meg. Og jeg føler jeg egentlig er god på det, men jeg må i de situasjonene igjen og igjen slik at det blir automatisk hos meg å klare og skyve de tankene bort. Jeg fikk jobbet en del med det da jeg hoppet rundt utenfor blokkene her hver kveld i oppkjøringa til nordisk, var noen tanker om naboene som måtte skyves vekk da, for å kunne ha fokus på det jeg skulle GJØRE (som overhode ikke var å tenke på naboene). Jeg har trent litt på det de to siste ukene med Mia utenfor her også, har trent på et lite område hvor det går mange mennesker forbi fra jobb/t-bane/barnehagehenting osv. Oppgaven til meg selv her er å se på Mia hele tiden og trene videre, gi nye beskjeder, belønne osv, skal aldri løfte hodet og se på de som passerer. Treningssak, rett og slett.
Skal sette opp plan for jobbing mot neste konkurranse ift hva jeg skal ha fokus på, hvordan gi Mia best mulig opplevelse på stevnestedet osv. Tenker at jeg må bruke mye tid på å få til dette, jeg vet jo ikke hvordan planene mine vil fungere, kan hende jeg må bruke en del stevner på å finne ut av hva som funker for oss. I tillegg må jeg ta hensyn til hvor langt vi har kommet med utholdenhetstreninga. Blir spennende framover dette! Ikke minst at jeg skal gå konkurranser med et helt nytt fokus (jf. blogginnleggene jeg har linket til her), og at jeg ikke vet helt hva slags fokus jeg skal velge å ha på konkurranser og hva som vil virke for meg og Mia!
Og her er for øvrig et bilde av ekvipasjen jeg likte best i heelwork på nordisk: http://www.norsk-freestyleforening.no/gallery_53.html (golden på side 7)
