Har trent hund!

Først: Dina har fått en ny lyd. Den brukes bare når Mia ligger i døråpningen inn til soverommet så Dina ikke kommer forbi. Og lyden er ikke til Mia for at hun skal flytte seg. Den er til meg sånn at jeg kan komme og ordne opp i problemet (som vil si at jeg bærer Dina over Mia sånn at Dina også kan være på soverommet. Må jo for all del ikke forstyrre Mia ved å be henne reise seg opp så Dina kan gå forbi...). Mia har egentlig ikke pleid å ligge så mye akkurat der før, så denne lyden hos Dina er noe hun har utviklet i det siste. Jammen bra jeg er så godt oppdratt. Ville jo vært en skam om Dina hadde måttet ligge på stua når hun vil være på soverommet... :)

I dag har jeg vært på trening. Og vi har begynt på ruta "på ordentlig". Har jo begynt (eller prøvd å begynne...?) et par ganger før. Til i dag hadde jeg bestemt meg for å ikke tenke, bare høre planen til den personen som skulle sette oss i gang, og gjøre som jeg fikk beskjed om. Hadde to økter med henne, med noen runder i hver økt. I starten løp hun rundt ruta i stooor bue. Men ingenting å si på farten ut... He he :)  Så gikk hun to ganger hvor hun løp rett på utsiden av ruta, men kom inn i den bakfra. Da bytta vi side å sende fra, og nå løp hun rett ut første gang vi sendte derfra. Jippi!! Så var Mia sliten (eller bare varm, hun plages utrolig fort av varme...), så da vi skulle sende på nytt hadde hun ikke noe driv i kroppen lenger. Da jeg slapp henne for at hun skulle løpe ut så bare stod hun der ;)  Fikk med litt mer hjelp til en til som var grei, og gav meg der.

Jeg likte egentlig metoden, som bestod av påvirkning, men likevel lå det ingenting i ruta når hunden løp ut dit, som det jo som regel gjør om man ikke bare skal shape de inn der, eventuelt bruke "baklengsshaping" som jeg kaller det, men som ikke egentlig er et ord. Det er disse to jeg halvveis har påbegynt før, men fordi jeg er ganske utålmodig, så har jeg gitt opp fort når Mia ikke har skjønt det med en gang. Jeg er helt sikker på at Mia egentlig kunne lært ruta med begge disse måtene å gjøre det på. For min del henger det mest igjen fra Gaya med negative følelser rundt denne øvelsen, noe som gjør at jeg egentlig har gitt opp før jeg har begynt med Mia (noe som selvsagt ikke er rettferdig for Mia...). Gaya ville ikke gå fra meg. Virkelig overhode ikke. Hun kunne til nød lokkes ut om det satt en person der ute og frista med belønning, men selv da var hun slettes ikke sikker på om det veide opp for å bli stående hos meg. Og når det var belønning for henne bare å få oppholde seg i nærheten av meg, så var det ganske mye belønning å bli værende og ingenting som var verdt å forlate meg for. Utenom å bade i store vann, men det er sjeldent det er store vann tilgjengelig på treningssteder, og i det hele tatt et litt stort prosjekt å få det til med vannbelønninger...

Så trente jeg og Mia på nesetarget. Hele formålet var at hun skulle dytte nesa på targeten, IKKE bite over. Øvelsen ble morsommere da jeg skjønte at jeg burde kaste godbitene så hun fikk løpe etter dem som belønning i stedet for å bare servere dem :)  Vi trente også på trikset vårt til trikseutfordringsgruppa, som er å legge labben sin på kneet mitt når hun sitter foran meg. Og ikke minst å IKKE legge labben der med mindre hun har fått signalet. Det er det siste punktet som er utfordringen for oss (dvs. for meg selvsagt, som en litt utålmodig trener). Men økta i dag var bedre enn i går ift at hun må vente. Hun tilbyr litt andre ting da, som å reise seg opp, legge seg ned, løfte den andre labben, og å løfte rett labb uten at signalet har kommet, og da hjelper det jo ikke. Men som sagt; bedre enn i går :o)

Da jeg trente på det i går kveld trente jeg samtidig Dina på å ligge i sofaen og vente mens jeg og Mia trener. Må ta meg selv i nakken på det punktet der etter at Sissel sa i Sverige at det burde jeg VIRKELIG gjøre! Og det burde jeg jo. Så nå er det i hvert fall påbegynt =) Og Dina overraska stort både med å vente lenger mellom godbitene enn jeg hadde trodd hun kunne, og og ikke lage lyd. Mulig hun hadde et anfall av å leke en annen rase enn sheltie :-D

Jeg fikk også trent bittelitt apport med dummy på Mia. Først bare holde fast til jeg tar den igjen, og det gikk fint! Så noen håndtarget uten dummy, og så testa jeg å koble dette sammen. Her har vi i grunn et morsomt problem (som nok kommer av at hun ikke har nok flyt på håndtarget, eller, den er i hvert fall ikke sterk nok). For når jeg gir henne dummien, så er min tanke bak det at hun IKKE skal trenge å holde den noe lenge, hun skal bare motta den og "levere" den rett i håndtarget. Men når hun får dummien i munnen, så har hun overhode ikke håndtarget i hodet lenger (enda vi nettopp har repetert det mange ganger), så da blir hun bare stående med den i munnen litt sånn "ja - og så da?" - og da holder hun den lenger enn det hun egentlig gjør når vi trener på å holde. Så det kan brukes til å trene på å holde lenger. Avlevering til håndtarget fungerer det derimot ikke så godt til :-D På slutten i dag stod hun med dummien i munnen og jeg vifta og vifta med håndtargethånda så hun muligens skulle skjønne at det hadde noe med den å gjøre. Etter litt om og men fikk hun to fine avleveringer i hånda, men jeg tror ikke hun skjønner så mye av det :) Tror jeg skal gå tilbake til at person sitter på veien inn med dummien, er det som har funket best hittil. Og så teste å få på innsitt med dummy, med et litt håpløst shapingprosjekt, i stedet for å trene alle leddene i kjeden for seg for så å sette det sammen (det hadde sikkert vært det lureste, men det var denne tålmodigheten min da...) :)

Det som er gøy med å begynne å trene igjen nå, etter chickencamp, er at jeg har mye større tro på at alt skal gå :-D  At det ikke er noe som heter å gi opp eller å ikke komme til målet, du bare endrer din egen atferd fram til du får dyret i mål. Så sånn er det! =)

Og når vi først snakker om campen (og triksutfordringsgruppa), så har Dina fått to økter med fargediskriminering i dag. Vi har kommet litt videre fra i går, men tror ikke hun har den helt store forståelsen enda. Ekstremt vanskelig å vente henne ut når hun tilbyr andre ting, feks å rygge, som hun tilbyr med en gang hun ikke får belønning for å være nær feil bil (jobber med biler i ulike farger). Jeg har bestemt meg for å følge Bobs "oppskrift" helt, og jeg merker at det faktisk er vanskeligere med et dyr du har et forhold til enn et fremmed dyr. Fordi jeg så gjerne vil belønne at hun gjør rett ift bilen (holder seg unna), men samtidig skal jeg ikke belønne at hun rygger, for da kommer hun bare til å rygge hver gang hun ser bilene - og det blir det veldig lite fargediskriminering av. Jeg er ikke like flink til å være streng med Dina som med høna... Glad ikke Bob ser meg, han hadde vel fått fnatt om han oppdaget at jeg ikke trente riktig fordi jeg hadde tatt med for mye følelser inn i treninga, he he :o) Men jeg er i hvert fall klar over hva som er utfordringen her :)

Nå skal snart marsipanbollene inn i ovnen. Brødene har en time igjen å heve, så skal de stekes også. Satser på godt resultatet på begge deler :o)

Også er det fredag i dag - og det betyr danseprogram på TV - Oh lykke! =)

25. juli!

I dag våknet jeg halv ni, men fordi jeg har ferie la jeg meg igjen, og bare på trass sov jeg videre til klokka 11.00. Gikk tur med hundene - en kort en fordi Dina fortsatt ikke var særlig bra. På den minimalistiske kveldsturen i går kveld gikk hun ganske greit, men hang litt etter da vi snudde og skulle gå tilbake igjen. Hun hang en del etter på morgenturen i dag også, så den ble kort. 

Så dro jeg og Dina til dyrlegen. Dina gikk frivillig både inn i veterinærlokalet og da vi ble ropt opp gikk hun frivillig inn til veterinæren, enda hun såvisst ikke satte noe pris på blodprøven vi tok der sist vi var der. Da veterinæren ropte oss opp og jeg reiser meg og runder hjørnet slik at veterinæren ser Dina utbryter hun "Hei lille frøken! Hvordan er det med deg?" Og idet jeg går inn i rommet hvor hun holder opp døra for oss spør hun meg "Hvordan går det?". Som i at hun ikke spurte bare fordi det er jobben hennes og hun måtte ha spurt uansett, men fordi hun faktisk lurte på det. Alltid hyggelig med sånne besøk hos dyrlegen! =) Da vi kom inn på rommet slapp jeg Dina løs, og jeg hadde egentlig trodd at hun skulle prøve å komme seg ut derfra igjen etter sånn hun mislikte det sist, men Dina hun tok runden i rommet og undersøkte at alt stod bra til, snuste under stoler, på søppelbøtta, på skuffene, og i enden av rommet fant hun en jammen meg en dør som stod på klem. Jeg var opptatt med å prate med veterinæren, så jeg satt med siden til og så ikke hva Dina drev med akkurat da, helt til veterinæren sier "jasså du, skal ut utforske mer av lokalet, du!" Da hadde Dina allerede presset hodet sitt ut døra og stod og snuste ut i lufta på alt det spennende som var i det andre rommet :) Ikke særlig redd for situasjonen med andre ord :-D

Før Dina skulle opp på bordet spurte veterinæren hva det var som skjedde sist, for hun huska at det var et eller annet, men ikke helt hva. Jeg forklarte at hun hadde rykka så til i beinet hver gang hun hadde tatt nåla borti, så blodet spruta, og Dina hadde vridd seg rundt og hylt som en stukken gris. Og det enda hun hadde fått lokalbedøvelse der nåla skulle inn, og SÅ stor er da virkelig ikke den nåla at det egentlig er noe problem... Dyrlegen lo litt og sa "stemmer det, jeg huska at det var et eller annet, men at det som skjedde ikke var noe farlig" (les: "farlig" hund/situasjon). Så satte vi i gang, og Dina syntes det var litt ille å bli barbert, mye verre å bli vaska der, enda verre at dyrlegen tok på bedøvelsespad. Da hadde Dina rykka til seg beinet så mange ganger at veterinæren gikk og henta en assistent så det var en person til der til å holde benet hennes når hun skulle ta inn nåla, så vi slapp det som skjedde sist med nåla nå også :)

Men det hadde hun ikke trengt, for når veterinæren skulle tappa blod så stod Dina helt rolig, rykka litt til en gang, men ikke i nærheten av hva hun hadde gjort da vi vaska før vi skulle stikke. Og etter det ene rykket, så stod hun helt stille hele tiden, og pesa ikke eller noen ting. "Er det å ta en blodprøve noe å styre sånn med da?", tenkte Dina.... ;o)  Da hun var ferdig på bordet slapp jeg henne ned, og Dina tusla rundt og undersøkte rommet litt mer. Ingen hastverk med å komme ut igjen =)

Herligheten kosta 2300 og et eller annet, og nå er det bare å vente på prøvesvarene. Vi tok en prøve til av stoffskiftet hennes, da hun har gått opp i vekt siden vi var der sist. Jeg driver jo egentlig og slanker Dina, men det er jammen ikke gjort i en håndvending når hun ikke kan gå nesten noe tur... Og til alle dere som tenker at det bare er å gi mindre mat; hun får halvparten av den fôrmengden hun skal ha, og jeg syns ikke jeg kan gå ned mer nå, NOE må hun jo spise... Jeg tror rett og slett at forbrenningen omtrent er nede for telling, med den lille matmengden og ikke noe bevegelse nesten overhode... Jammen ikke lett å vite hva man skal gjøre. Nå får hun mer grønsaker oppi da, som magefyll + +   Nesten så det hadde vært greit om det hadde vært noe med stoffskifte som hadde vært årsaken. Da hadde vi hatt en grunn OG vi kunne "enkelt" gjort noe med det.


Vi fikk med resept til både mer Myastenia medisin, som hun nå skal øke til 4 tabletter om dagen (fra 3), og til smertestillende. 


Jeg tror det var veldig lurt å gjøre minst mulig med henne i går når hun hadde så vondt for å gå på morgenen og ettermiddagen. Hun virker jo grei når vi er inne stort sett, jeg kan nesten aldri se på henne inne hvordan hun kommer til å være ute på tur den dagen, det finner vi ut når vi begynner å gå... Til midt-turen i dag virket hun en del bedre, men da hadde jeg bare tid til en liten tur fordi jeg skulle bort uten hundene. Så jeg bestemte meg for å teste en litt lengre runde da jeg kom hjem igjen, og heller bare snu om det ikke gikk. Og jammen meg gikk hun i friskt tempo, og foran meg (!!), nesten hele turen! Det er jammen ikke verst ift hvordan hun var i går. Tror det er godt med en dag fullstendig hvile ift aktivitet når hun viser at hun går så dårlig som i går - det gav i hvert fall en knallgod avslutning på dagen i dag! SÅ godt å se =)  Ser at hun nå i kveld hopper med lettere kropp opp i senga, og da hun gleda seg til maten i stad, så hoppa hun fra stillestående og opp sånn at kroppen hennes var over benkeplata på kjøkkenet.... Tror jeg greit kan konkludere med at akkurat nå så kjennes kroppen hennes veldig bra! I morgen vet vi derimot ingenting om, får ta en dag av gangen. 


I kveld har jeg vært hos Anja og Birol og spist og kost meg! Henta Anja på jobben, og så hjem til middag. Forrett: linsesuppe- nam! Middag: pitabrød fylt med grønsaksgrytesak (vet jammen meg ikke helt hva det heter) - nam igjen! Jeg overspiste bare litt. Så laget Birol smoothie - nam! Og deretter spiste vi en skillingsbolle - nam nam! Kan trygt si at jeg er god og mett etter kvelden! Og jeg fikk bursdagsgave som blant annet inneholdt et spill, så da fikk vi spilt det også, og jeg kom på en hederlig andreplass! 


Flott avslutning på dagen på alle måter! I morgen skal jeg spise lunsj hos Silje. Mat og venner på en gang - jeg har det godt jeg! :)


Og om noen lurer på hvorfor det ikke skrives noe om hundetrening om dagen, så er det fordi det er ingen trening som foregår her overhode.... 

Trening

Noen mennesker syns at trening er gøy. Altså aktiviteten i seg selv. Jeg syns at dans er gøy. Typ dansekurs, swingkurs feks. På swingkurs er det noe begrenset treningseffekt (selv om jeg kan bli svett nok der og...). Så jeg drar på treningsstudio i stedet.

Noen sier de får en sånn deilig følelse av å trene. Det er snakk om endorfiner, man får lykkefølelse osv. Jeg har aldri kjent noe til det. Jeg kjenner meg ikke glad av å skulle på trening, jeg er ikke gladere mens jeg trener, og jeg er ikke gladere etterpå. Ikke lettere heller, hverken til sinns eller på noen annen måte ;)

Noen mennesker sier at treninga hjelper dem om de er frustrerte, sinte eller fortvila - de drar på trening og så er disse følelsene borte når de kommer fra trening. Har jeg aldri merket noe til :) Om jeg ikke har det så bra virker derimot treningen godt til et formål: hovedsakelig at jeg tenker på treninga mens jeg trener, og dermed tenker jeg mindre på andre ting. Å ha noe å gjøre er nyttig, trening eller annet. Så da har jeg det som jeg har det før trening, drar på trening og tenker litt mindre akkurat når jeg trener, og etter trening har jeg det like kjipt som før trening.

Noen sier at de om de trener når de har det bra, så får de det ENDA bedre av trening. Har jeg heller ikke merket noe til. Har det bra før jeg drar på trening - tenker på trening når jeg trener - og har det likt som før treninga etter trening.

Og likevel trener jeg. Jeg kan til og med ha lyst til å dra på trening. Som feks i dag - to uker siden sist trening, og jeg kjente det veldig på forhånd at det var på tide nå. Forrige uke var jeg i Sverige, uka før det syns jeg at jeg hadde så mye å gjøre at jeg rett og slett ikke prioriterte å komme meg på trening også.
Det finnes noen grunner:
1. Det er bra for leddene. Har vært på et foredrag om det med jobben, og jeg skjønte i løpet av det foredraget at jeg bare MÅ bevege meg mer. Begynte nesten å synes synd på leddene mine der jeg satt =)
2. Sterkere kropp. Mer fit for motstand, fysiske skader osv.
3. Spesifikt helsemessig for meg: trenger å trene både for å få styrke og bevegelighet i rygg, skuldre, nakke.
4. Vekt. Har jo lært på hunder at det er mindre belastning på alt mulig rart jo mindre man trenger å bære på. Så da gjelder det jo mennesker også. Alle som kjenner meg vet jo at jeg er ufattelig lite hysterisk på dette punktet - man skal leve og man skal spise :) Men sånn bortsett fra det =)
5. Økonomi og prinsipp. Har en del klær som er trange, men helt fine, så det hadde vært fint om jeg kom inn i de igjen :) Kom til et punkt hvor jeg tenkte at jeg jammen meg ikke gadd å kjøpe fler større og større klær - når skapet var fullt av klær som har passa helt fint tidligere :) Ift økonomi så er jeg ikke så sikker på at de pengene jeg sparer på å ikke kjøpe nye klær egentlig balanserer det jeg nå betaler til treningssentret i måneden. Men med de fire øvrige punktene så får det heller bare være. Og prinsippet om at jeg skal kunne bruke de klærne jeg allerede har gjelder jo uansett :)

Jeg er ganske flink til å pushe meg selv på trening. Men av en eller annen grunn trenger jeg studioet. Trenger noen som forteller meg hva jeg skal gjøre, hvor mye, gjøre det fortere/tyngre osv.

I dag tok jeg i litt vel mye til tider. Var på styrketrening i stad - første "ordentlige" på noen år :o) Jeg går hardt ut, og syns jeg klarer meg ganske bra. Men så blir jeg kvalm og får litt panikk ift å ikke puste fritt. Jeg skjelver sånn at jeg ikke får opp lokket på drikkeflaska, og holder på å besvime. Da er det bare å holde seg fast i veggen, puste dypt, få opp den hersens korken og drikke litt. Samle seg og gå på igjen =) Jeg har måttet løpe ut av treningslokalet når jeg har trent styrke et par ganger før, fordi jeg har vært kvalm og svimmel. Og jeg har holdt på å dette av spinningsykkelen ganske mange ganger fordi det går rundt i hodet (klar fordel med spinningsykler - du har noe stødig å holde deg fast i, i motsetning til frivekter som ikke er noen fordel å klamre seg fast i når man nesten ikke kan se klart lenger). Jeg lever i trua på at det blir resultater til slutt - ingen kan si at jeg ikke tar i... :o)

Navnene våre!

Dina betyr "den kloke"/"den som dømmer"

Mia betyr "sterk" og "vakker"

Merete betyr "perle"

Ingen tvil om at hundene har de beste betydningene av navna her i huset :o)