onsdag 16. juni 2010

Agilitytrening med Dina :)

I dag har jeg vært på ag-egentrening med Dina. Vi holder oss til ett og ett hinder foreløpig, max to. Hjulet gikk veldig bra (har Mia friskt i minnet). Virker som hun skjønte helt fra starten at hun selvfølgelig skulle hoppe gjennom ringen. Gikk under tre ganger, men fikk henne gjennom ringen etter hver gang. Dette var helt på slutten, så mulig det bare var at hun var sliten. Trente bom (en av bomsidene som lå opp til bordet). Dette kan hun veldig godt, og det kunne hun i dag også. Vi har trent mye på ting som ligner på bommer her hjemme, og hun vet hun skal gå helt til enden for å få godbitene. Vi begynte på ned-felt da, og det gikk greit, men hun vet nok ikke hva hun driver med sånn bevisst, så spørs hvor mye læring det var i det der. Men et sted skal vi jo begynne =) Opp-felt fikk vi også begynt på, den var litt mer bevisst, her tenker hun mer selv i innlæringa.

Vippa tok vi også. Vi har trent vanvittig mye vippemomenter når vi er på tur på ulike apparater vi finner, så var ganske sikker på at det kom til å gå bra å kjøre henne helt over. Det viste seg at hun nøler litt idét den vipper, akkurat som om hun ble litt overraska over når vippinga kom. Når jeg tar den i mot og legger den ned, så kommer hun i fin fart til enden for å få godbiten (som på bom-treninga vår). Jobba også med å ha enden av vippa 15 cm over bakken og at hun skulle hoppe opp med forlabbene sånn at den smalt i bakken, for å trene på lyden, og at hun skulle få følelsen av det relativt "harde" smellet (i følelse i kroppen, ikke lyden) som kommer når vippa treffer bakken. Det mestra hun kjempefint - det er jo også noe vi har trent mye på på tur, om enn litt annerledes/annen setting. Det er altså akkurat idét den begynner å vippe som er hovedgreia nå. Jeg skal derfor ta fram den gode gamle "finne vippepunktet"-treninga. Jeg har stor tro på akkurat den, nettopp fordi hundene har kontroll selv, det er de som styrer vippinga. Det er mye snakk om løpende felt osv for tiden, og jeg er helt for det, men jeg tenker vel også at jeg jobber trygghet på hindret først, etter det blir det ikke noe problem å lære dem å løpe helt opp. Tenker jeg. Tiden får vise om jeg har rett, men da er hvert fall hundene trygge på veien hele tiden :) Det skal også være sagt at jeg tror Dina kommer til å takle vippa mye bedre mye fortere enn Mia. Mia er tøff på lyd og "harde" nedsmell når hun står på siden av vippa, blir værre når hun skal gå over. Blir nok finne vippepunkt selv på henne og. Har jobba litt med det, men ikke veldig bevisst, fordi jeg har hengt meg så opp i at hun ikke skulle være ledd lyden og dunket som er i nedsmellet. Går nok på Mia tilslutt også =)
Har forresten jobba veldig mye med Mia på en vippe-bom (lekeapparat) i nærheten av hjemme, og hun er MERKBART bedre enn for bare kort tid siden, nå er hun drittøff! Var ikke så tøff i starten, Dina har vært mye mer pågående. Har hvert fall stor tro på at det skal kunne overføres til vippa på Mia også =) Jeg er veldig opptatt av vippetrening, og ikke minst det å tørre å dele det opp i små momenter på veien, både for mest mulig mestring for hunden underveis (som også er lik mye belønning) og for å kunne plukke ut hvilke momenter hunden takler dårligst og trene på nettopp DET, og minst mulig blande inn andre momenter i akkurat den treninga. Ikke minst er det viktig å trene mye vippe-momenter i det daglige hjemme, på alt annet enn vippe (som de fleste jo ikke har hjemme) - og DER er jeg hvert fall god!

Nå er det Lost på TV, med cola og popcorn til, så får ikke skrevet om de andre hindrene, men har hvert fall skrevet litt utfyllende om vippe-treninga vår :o)

1 kommentar:

  1. Det er trening i dag, ja! :-) Vi er bare kjempe-trege med å legge ut plan! Vi skal forbedre oss!

    SvarSlett