søndag 23. mai 2010

Opp og ned!

Etter å ha hatt en lang periode nå hvor jeg ikke har trent noe særlig med hundene, har jeg nå fått ny frisk og er i gang igjen =)
Mia har fått ordentlig vondt i ryggen igjen da dessverre - og jeg tror faktisk ikke hun har vært så dårlig så lenge noen gang som det hun er nå. Det betyr at det ikke blir noen ag-trening på oss på litt. Jeg skulle jo debutere i ag med henne i sommer, nå vet jeg ikke hva som skjer med det. Det får kiropraktor og akupunktør avgjøre :) Mia frisk først - deretter trening. Det som er skremmende er at hun har blitt veldig rar. Pga smertene er hun "alvorlig" og rolig, spiser ikke, går sakte og bak meg på tur - det er jo normalt når man har vondt. MEN, hun har fått rare ting for seg også, som hovedsakelig går på at man ikke kan gå rett ut på gress uten videre, hun sniker seg rundt og lukter på ting på bakken, og skvetter unna og prøver å komme seg så langt unna som mulig osv. Det med å gå på gresset hadde hun da jeg fikk henne også, men jeg har ikke sett det på halvannet år nå... Det med luktene får hun av og til for seg, at det er farlige, men ikke så ofte som nå, og heller ikke den snikete gangen som viser tydelig at hele henne er litt ute om dagen.... Hun minner meg tidvis om den senile 12 år gamle Gaya som drev med mye rart og nytt som hun ikke hadde pleid i de situasjonene før, og det er uhyggelig. Mia er bare 5,5 år.... Skal ta MR av henne snart, så får se hva den viser. Håper det er noe som kan rettes på!
Fram til da får Mia trening som ikke belaster ryggen så mye, og hun blir bare med på trening om jeg syns formen hennes virker grei.
På fredag hadde jeg med Mia og Dina på rally-lydighetstrening. Jeg var veldig i tvil om Mia skulle være med, men det viste seg å være rett avgjørelse - hun var litt pjusk i starten da hun satt og venta, men når vi kom i gang var hun skikkelig med og syntes det var dritkult å trene igjen, og viste ingen tegn til smerte=) Må jo få noen gode opplevelser selv om man har litt vondt... Mia er jo ikke en hund skapt for å ligge i sofaen hele tiden... :) Dina stressa noe vanvittig på trening på fredag - bjeffer helt vilt hver gang det ikke er hennes tur til å trene, fy fader for et bråk. Til slutt var hun så stressa at hun ikke visste hvor hun var tror jeg, så da måtte vi ta en roøkt. Tenkte noen min jeg, men vi satt der i nesten 15... Men da roa hun seg veldig fint utover resten av kvelden, tross i bjeffing mellom slaga senere også. Ro hjalp på lang sikt i tillegg til kort sikt altså :o) Vi fikk en god økt på stå under baklengsmarsj, lineføring og vendinger. Vendingen er helt perfekte - det er verre å se opp når man går rett fram av en eller annen grunn. Ståen fikk vi begynt veldig bra på, tok litt tid før hun skjønte at det var stå stille og ikke gå sidelengs mot høyre i en rasende fart (vi har trent på det) =)
I kveld var jeg og Dina på lydighetstrening. Mia hadde vondt da jeg tok på ryggen hennes før vi skulle gå, og så begynte det å regne, og da måtte Mia bli hjemme. Jeg og Dina trente videre på fri ved fot - hun kan gå lenge på plass hun, men ser ikke opp hele tiden... Så det jobber vi med, at det er kontakt som gjelder. Hun detter nesten konsekvent ut etter 3 skritt. Hun kan se opp igjen etter det altså, men jeg vil jo gjerne ha bort det at hun detter ut sånn i det hele tatt. Da vi hadde fått til ti skritt med full kontakt hele veien gav vi oss med det i dag :o) Stå baklengs husket hun fra sist, hun er ikke så stødig på å stoppe som jeg vil ha det (hun går litt for lenge hver gang før hun tilbyr stå), men det er jo bare å jobbe på. Vi begynte å klikke dekk for at hun skal tilby det baklengs senere også, og det kommer etterhvert, etter å ha testa bukke en del ganger først. Vi trente også å gå fra på dekk (enkeltdekk), og der er vi på 30 sekunder 5 meter unna med de forstyrrelsene vi hadde i dag. Inne hjemme ligger hun både lenger og med skjult fører, men må jo ta det skritt for skritt =) Vi skulle trent innkalling i dag også (stod på planleggingslappen min), men lappen hadde jeg glemt hjemme, og da ble det bare 4 av de 5 planlagte tingene. MEN, Dina tok noe i munnen for første gang i dag da (noe som ligner på apportgjenstand altså, og ikke bare brukte sokker og truser, for det apporterer hun villig hjemme - til seg selv riktig nok, ikke til meg), og da ble jeg GLAD! :D Vi fikk låne løsbitt av Vera, jeg hausa opp interessen for gjenstanden, og dermed grep hun direkte og ordentlig over tre ganger :o) Jeg må ta med løsbittene til Mia på neste helg med klikkertrenerkurset med andre ord (veldig glad for at jeg slipper å ta med brukt undertøy, he he :O)).
I morgen skal vi i skogen å trene spor og felt. Dina skal få gå spor og Mia skal få gå felt for første gang - og jeg tror hun kommer til å elske det! Jeg skal gå en test med Dina som har spor i etter sommeren, så vi må øve på det. Ikke for det - Dina kan det jo, men jeg tenkte jeg skulle legge et spor som er sånn som jeg skjønner det ut fra testbeskrivelsen, så får vi sett hvilke momenter vi må trene mer på.

I går var jeg i konfirmasjonen til verdens beste tenåringsgutt - kjempestolt av at han er en så flott kar blitt! Et veldig hyggelig selskap :)

1 kommentar:

  1. Til orientering: Momentet vi må trene på til neste spor er 1. ta med klyper, 2. heng opp klypene i sporet, 3. la hunden gå sporet (men du har sjans til å ane om du har gått der eller ikke...).
    Snakk om å surre i og med sporene, kan ikke gå spor sånn en gang til :o) Heldigvis ikke hundenes feil!

    SvarSlett