Jeg har ekstremt mange å tenke på om dagen. Og jeg tenker mye på dem, det er ikke noe jeg bare sier. Noen av de jeg tenker på vet ikke om det en gang, men de får vite det nå :)
Jeg tenker på flere som har mista et eller flere dyr. Noen er nylig, noen er en god stund siden. Jeg har litt vanskelig for å glemme... Ingunn som mista Nico, Lajla som mista Nova og Thyra, Heidi som mista Mynta og Laischa, Anne som mista Odin, Aina som mista Vak, Linn, Tone og Lars som mista Troy, Kari Anne som mista Ayla, Signe som mista Smil, Snø og Yr, Merete som mista Chi og Spá, Anniken som mista Zippo, Nina som mista Litten, Anja som mista Iko, Turid som mista Faika, Vera som mista Argon, Hilde Iren som mista Lanis, Hilde som mista Blenda og Malika, Kristin som mista Schako, Toril som mista Akela, Ellen som mista Frikk, Ann Cathrin som mista Caline og Jolie og Gro som mista Nicko.
Noen av disse dyrene kjente jeg ikke. Noen av disse menneskene kjenner jeg ikke særlig godt. Men jeg får det med meg likevel, og jeg tenker på alle sammen, både dyr og/eller mennesker, med jevne mellomrom. Det kan være vondt å bry seg så veldig om at noen har mista dyret sitt, særlig når man skal ta med alle man ikke kjenner så godt også... Sliter litt med at jeg har stor grad av empati... ;) På den annen side kanskje det viser at jeg har et stort hjerte, og at det er plass til ekstremt mange :)
I dag tenker jeg også på Marit, som jeg, tross i at jeg ikke kjente henne særlig godt heller, faktisk kommer til å tenke på og savne en hel del.
Også er jeg ekstremt glad for alle dyr og mennesker som jeg kjenner og som lever! Jeg tenker på dere titt og ofte også!
Ta vare på hverandre der ute :)
Til dere jeg måtte ha glemt - beklager! Det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke tenker på dere (mest sannsynlig gjør jeg nettopp det innimellom likevel... :) )
onsdag 22. mai 2013
mandag 29. april 2013
Kurstanker
Sist uke hadde jeg fem ulike kursgrupper, denne uka skal jeg også ha kurs fem ganger, men med fire ulike grupper. Jeg liker at det skjer litt, og liker at ikke ting er "likt", og sånn sett passer det meg ypperlig! Men det hadde jo vært LITT mindre å holde styr på i planlegging og oppsummeringsmailer om jeg hadde holdt meg til feks tre av gangen :) Kan være noe å tenke på til senere :)
En ting er hvert fall sikkert; jeg liker å holde kurs. Jeg liker de flotte menneskene som kommer for å aktivisere hunden sin, som jo er en av mine "kjepphester" - du skal aktivisere hunden din, og du skal aktivisere den hunden du har. Det betyr at man kan teste ut ulike ting for å finne ut hva både du og hunden trives best med, men nesten uansett liker hundene å være med på ulike treninger. Da skjer det noe nytt, de får oppleve nye mennesker og hunder, nye steder, de får lært nye ting.
Jeg er iherdig tilhenger av at du skal aktivisere den hunden du har. Jeg må si jeg har litt vanskelig for å svelge unna de som bytter hunder, omplasserer dem og skaffer nye "håp" - fordi mor så gjerne vil holde på med akkurat den eller den sporten. Jeg forstår veldig godt at man VIL holde på med en viss type sport. Jeg forstår ikke at det ansvaret man påtar seg når man skaffer en ny hund bare forsvinner om hunden ikke passer til sporten. Ofte sier man at det er for hundens beste at den bytter hjem i disse situasjonene. Du har påtatt deg ansvaret resten av hundens liv - hunden som ikke vil holde på med agility har det sikkert godt sammen med deg med sporaktiviteter eller andre ting, dette ansvaret er det jo du som må ta... Gjør det at den kan få det godt et annet sted at det er greit at du kvitter deg med den? Nei, jeg holder en knapp på de som tar ansvaret sitt fullt ut, og gir den hunden de har skaffet seg et best mulig liv, om det så innebærer å bytte aktivitet med akkurat den hunden.
Også er det viktig å si fra om at dette ikke gjelder omplasseringer generelt, det finnes mange grunner til at noen må kvitte seg med hunden sin. At hunden ikke liker lydighetstreninga du bedriver, eller er redd for tunnelen, er ikke gode nok grunner i mitt hode....
Jeg har heldigvis mange deltakere som vil gå på søkskurs fordi hunden syns dét er morsomst, eller som kommer med hunden på rallykurs fordi de ønsker en sport som hund og eier kan trives med, og tror at dette kan vær det rette. Og alle på freestylekurs er enige om at triksetreninga er noe av det morsomste hundene gjør :)
Jeg elsker å holde kurs, jeg elsker hundesporter (faktisk nesten alle sammen) - men mest av alt elsker jeg hundene mine, og det håper jeg de merker i ord og handling hver eneste dag!
En ting er hvert fall sikkert; jeg liker å holde kurs. Jeg liker de flotte menneskene som kommer for å aktivisere hunden sin, som jo er en av mine "kjepphester" - du skal aktivisere hunden din, og du skal aktivisere den hunden du har. Det betyr at man kan teste ut ulike ting for å finne ut hva både du og hunden trives best med, men nesten uansett liker hundene å være med på ulike treninger. Da skjer det noe nytt, de får oppleve nye mennesker og hunder, nye steder, de får lært nye ting.
Jeg er iherdig tilhenger av at du skal aktivisere den hunden du har. Jeg må si jeg har litt vanskelig for å svelge unna de som bytter hunder, omplasserer dem og skaffer nye "håp" - fordi mor så gjerne vil holde på med akkurat den eller den sporten. Jeg forstår veldig godt at man VIL holde på med en viss type sport. Jeg forstår ikke at det ansvaret man påtar seg når man skaffer en ny hund bare forsvinner om hunden ikke passer til sporten. Ofte sier man at det er for hundens beste at den bytter hjem i disse situasjonene. Du har påtatt deg ansvaret resten av hundens liv - hunden som ikke vil holde på med agility har det sikkert godt sammen med deg med sporaktiviteter eller andre ting, dette ansvaret er det jo du som må ta... Gjør det at den kan få det godt et annet sted at det er greit at du kvitter deg med den? Nei, jeg holder en knapp på de som tar ansvaret sitt fullt ut, og gir den hunden de har skaffet seg et best mulig liv, om det så innebærer å bytte aktivitet med akkurat den hunden.
Også er det viktig å si fra om at dette ikke gjelder omplasseringer generelt, det finnes mange grunner til at noen må kvitte seg med hunden sin. At hunden ikke liker lydighetstreninga du bedriver, eller er redd for tunnelen, er ikke gode nok grunner i mitt hode....
Jeg har heldigvis mange deltakere som vil gå på søkskurs fordi hunden syns dét er morsomst, eller som kommer med hunden på rallykurs fordi de ønsker en sport som hund og eier kan trives med, og tror at dette kan vær det rette. Og alle på freestylekurs er enige om at triksetreninga er noe av det morsomste hundene gjør :)
Jeg elsker å holde kurs, jeg elsker hundesporter (faktisk nesten alle sammen) - men mest av alt elsker jeg hundene mine, og det håper jeg de merker i ord og handling hver eneste dag!
tirsdag 23. april 2013
ferieuke!
Denne uka har jeg ferie fra barnehagen, veldig deilig! Har kurs fire dager denne uka, så jeg har ikke helt fri, men kurs er jo liksom ikke jobb :)
Dina fikk trent to små økter både søndag kveld og i går kveld (mandag), og hun kvikner skikkelig til. Jeg har en liten periode syntes at hun har vært litt dårligere, men kanskje hun har kjeda seg litt. Hun syns i hvert fall det er veldig gøy å få trene, så det er jo lett å gjøre dagene hennes litt bedre sånn sett :)
Det er fryktelig vanskelig å vite hvor hun har vondt om dagen, akkurat hva som gjør det, og det er frustrerende. Hun får jo behandlinger for å holde det i sjakk, men hun blir jo liksom ikke bedre nå syns jeg. Og jeg er hellig overbevist om at det ikke er behandlernes skyld, det er nok dessverre kroppen til Dina som ikke er verdens enkleste sak og behandle. Slik har det jo vært hele tiden, og det er bare veldig trist :( Vi venter på en veterinær som skulle ringe meg om noen nye smertestillende hun skal få teste, kanskje jeg skal ringe og mase litt :) Dina har et godt nok liv foreløpig, og inne merkes nesten ingen ting, der er hun propell med jevne mellomrom. Problemet er ute, at hun ikke klarer å gå så langt uten å sakke veldig på tempoet. Og jeg mener VELDIG. Og det må jo være en grunn til at hun gjør det, men vi finner ikke ut hva. Satser på at et bytte av tabletter mulig endrer noe. Men det er jo et kortsiktig prosjekt sånn sett, det vil jo ikke fjerne årsaken til problemene. Dina får være her så lenge hun vil, og fram til hun takker for seg skal vi gå de turene hun klarer, hun skal få trene, vi skal gjøre litt øvelser og hun skal gå til behandlinger. Dina ser ikke syk ut, og for de som kommer på besøk osv så er det nok ingen som tenker på at hun er en hund med vondter. Det syns bare ute. For "hvermansen" ser man det på tempoet, hun ser da ut som en gammel hund. Halter ikke, så de ser bare en hund som går sakte, som gamle hunder kan gjøre. For de som kan litt mer om bevegelsesapparatet ser man at hun går "feil", men som sagt ingen tydelig halting...
Så over til Mia, som også har sine greier, men som er i atskillig bedre form. Det er godt! Vi var på runderingskurs i helga, og Mia overraska meg litt med å ikke ta noen løperunder for seg selv "fordi hun fortjener det", hun jobba godt hele tiden. Hun kunne riktig nok vurdere om det var så veldig lurt å forlate belønningene (dvs figurantene) ute i skogen, men det var ikke noe stort problem.
Og det mest overraskende av alt er at jeg har begynt å se annerledes på rundering! Syns i grunn det var veldig ålreit! Kan nok ha mye med at Mia likte det så godt å gjøre, det var jo derfor vi var der i utgangspunktet - fordi Mia liker det :) Også tenkte jeg da jeg lå under et tre og venta på en hund som skulle finne meg (trening på overværssøk), at dette kanskje var en av de lureste treningene for mitt vedkommende. Man MÅ jo ligge stille, og det hender det tar sin tid - så jeg så muligheten for å kunne kombinere figurantarbeid med avslapning og pusteteknikk, he he :-D Jeg fikk i alle fall lyst til å gå et kurs til med Mia, men må vente og se an økonomien, er litt mye som skal skje framover av turer og ferie og behandlinger av både meg og hundene. I tillegg er det Dina sin tur til å gå kurs nå egentlig, så etter at jeg har spart litt blir det å finne et kurs som Dina kan være med på; et kurs som ikke varer så lenge av gangen, og som innehar øvelser som Dina kan gjøre. Monn tro om det finnes ;)
Dina fikk trent to små økter både søndag kveld og i går kveld (mandag), og hun kvikner skikkelig til. Jeg har en liten periode syntes at hun har vært litt dårligere, men kanskje hun har kjeda seg litt. Hun syns i hvert fall det er veldig gøy å få trene, så det er jo lett å gjøre dagene hennes litt bedre sånn sett :)
Det er fryktelig vanskelig å vite hvor hun har vondt om dagen, akkurat hva som gjør det, og det er frustrerende. Hun får jo behandlinger for å holde det i sjakk, men hun blir jo liksom ikke bedre nå syns jeg. Og jeg er hellig overbevist om at det ikke er behandlernes skyld, det er nok dessverre kroppen til Dina som ikke er verdens enkleste sak og behandle. Slik har det jo vært hele tiden, og det er bare veldig trist :( Vi venter på en veterinær som skulle ringe meg om noen nye smertestillende hun skal få teste, kanskje jeg skal ringe og mase litt :) Dina har et godt nok liv foreløpig, og inne merkes nesten ingen ting, der er hun propell med jevne mellomrom. Problemet er ute, at hun ikke klarer å gå så langt uten å sakke veldig på tempoet. Og jeg mener VELDIG. Og det må jo være en grunn til at hun gjør det, men vi finner ikke ut hva. Satser på at et bytte av tabletter mulig endrer noe. Men det er jo et kortsiktig prosjekt sånn sett, det vil jo ikke fjerne årsaken til problemene. Dina får være her så lenge hun vil, og fram til hun takker for seg skal vi gå de turene hun klarer, hun skal få trene, vi skal gjøre litt øvelser og hun skal gå til behandlinger. Dina ser ikke syk ut, og for de som kommer på besøk osv så er det nok ingen som tenker på at hun er en hund med vondter. Det syns bare ute. For "hvermansen" ser man det på tempoet, hun ser da ut som en gammel hund. Halter ikke, så de ser bare en hund som går sakte, som gamle hunder kan gjøre. For de som kan litt mer om bevegelsesapparatet ser man at hun går "feil", men som sagt ingen tydelig halting...
Så over til Mia, som også har sine greier, men som er i atskillig bedre form. Det er godt! Vi var på runderingskurs i helga, og Mia overraska meg litt med å ikke ta noen løperunder for seg selv "fordi hun fortjener det", hun jobba godt hele tiden. Hun kunne riktig nok vurdere om det var så veldig lurt å forlate belønningene (dvs figurantene) ute i skogen, men det var ikke noe stort problem.
Og det mest overraskende av alt er at jeg har begynt å se annerledes på rundering! Syns i grunn det var veldig ålreit! Kan nok ha mye med at Mia likte det så godt å gjøre, det var jo derfor vi var der i utgangspunktet - fordi Mia liker det :) Også tenkte jeg da jeg lå under et tre og venta på en hund som skulle finne meg (trening på overværssøk), at dette kanskje var en av de lureste treningene for mitt vedkommende. Man MÅ jo ligge stille, og det hender det tar sin tid - så jeg så muligheten for å kunne kombinere figurantarbeid med avslapning og pusteteknikk, he he :-D Jeg fikk i alle fall lyst til å gå et kurs til med Mia, men må vente og se an økonomien, er litt mye som skal skje framover av turer og ferie og behandlinger av både meg og hundene. I tillegg er det Dina sin tur til å gå kurs nå egentlig, så etter at jeg har spart litt blir det å finne et kurs som Dina kan være med på; et kurs som ikke varer så lenge av gangen, og som innehar øvelser som Dina kan gjøre. Monn tro om det finnes ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)